Artikkelprisen 2004

Artikkelprisen for 2004 gikk til statsautorisert revisor Roger Kjelløkken i Den norske Revisorforening. Han ble dermed den 31. i rekken av dyktige artikkelforfattere som mottar denne prisen.I juryens begrunnelse for årets prisutdeling trekkes spesielt frem artikkelen «Klienters nytte av revisors uavhengighet» i Revisjon og Regnskap nr. 8/2003.I denne artikkelen analyserer og definerer forfatteren på en oversiktlig måte så vel de mulige negative sider som de positive i dette følsomme området for den praktiserende revisor. Et område som ikke minst etter de store skandalene i USA fikk et fornyet og skjerpet søkelys på seg også i vårt land, uttaler juryen.

Juridisk rådgiver i DnR

Henning Siebke (35) har tiltrådt i stilling som juridisk rådgiver i Revisorforeningens fagavdeling, primært på revisjonsområdet. Henning er utdannet jurist, og kommer fra en rådgiverstilling i avdeling for regnskap og revisjon i Kredittilsynet. Han har tidligere praksis som rådgiver i Samferdselsdepartementet.

Endringer i regnskapsloven med virkning for 2004

Endringene er i hovedsak knyttet til regnskapsføring og opplysninger om finansielle instrumenter og finansiell risiko.

Små foretak

Accounting Standards Board (ASB) i England har utgitt et høringsutkast om endringer i den engelske standarden for små foretak, «The Financial Reporting Standard for Smaller Entities» (FRSSE).

Høringsutkastet er blant annet en videreføring av et diskusjonsnotat om en «One-stop Shop»-regnskapsstandard for små foretak, som i et dokument samler regnskapsstandardene og regnskapskravene i lovgivningen som er aktuelle for små foretak. Tilsvarende er gjort i Norge i NRS 8 om god regnskapsskikk for små foretak. Det foreslås visse endringer i standardens innhold.

Ny stiftelseslov fra 1. januar 2005

Den nye stiftelsesloven, lov av 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser, trer i kraft 1. januar 2005. Stiftelsestilsynet opprettes på samme tidspunkt som loven trer i kraft.

Justisdepartementet uttaler i sin pressemelding at den nye stiftelsesloven skal være mer brukervennlig og lettere tilgjengelig. Den har en del strengere regler som skal hindre misbruk av stiftelsesformen, og skal også ta vare på stiftelsers særpreg som organisasjonsform.

Enkelte bestemmelser om endringer i andre lover trer ikke i kraft før senere. Kongens myndighet til å gi overgangsregler ble delegert til Justisdepartementet.

1. november sendte Justisdepartementet et forslag til forskriftsbestemmelser på høring vedrørende Stiftelsestilsynet, det sentrale Stiftelsesregisteret som skal opprettes, samt fastsettelse av gebyrer og avgifter som skal finansiere Stiftelsestilsynet. Departementet tar forbehold om at for at forskriftsforslagene skal kunne gjelde, må Stortinget ha sluttet seg til et forslag om lovendring fra departementet. Høringsfristen er 13. desember og departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft fra 1. januar 2005.

IFRS-rapportering - høring fra Oslo Børs

Oslo Børs har sendt på høring et forslag om krav til IFRS-rapportering for børsnoterte selskaper som ikke er omfattet av IFRS-forordningen. IFRS-forordningen omfatter konsernregnskapene for utstedere hjemmehørende i EU/EØS. Utstedere som ikke avlegger konsernregnskap og/eller som ikke er hjemmehørende i EU/EØS er således ikke omfattet direkte av forordningen.

Børsen vurderer å innføre krav til finansiell rapportering basert på IFRS for norske utstedere av børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis som ikke utarbeider konsernregnskap. Det er et ikke ubetydelig antall norske selskaper notert ved Oslo Børs som ikke utarbeider konsernregnskap. Kravet vurderes innført fra 1. januar 2006 eller eventuelt 1. januar 2007.

Børsen vurderer videre å innføre tilsvarende krav for utstedere av aksjer hjemmehørende i EU/EØS som ikke utarbeider konsernregnskap. Kravet vurderes innført fra 1. januar 2006 eller eventuelt 1. januar 2007.

Oslo Børs har et betydelig antall utstedere som ikke er hjemmehørende i EU/EØS. Disse selskapene rapporterer finansiell informasjon etter flere forskjellige prinsipper, eksempelvis US-GAAP, Hong-Kong GAAP og Canadian GAAP. Det forventes kommende EU-direktiver og tilhørende reguleringer som kan ha betydning for spørsmålet om å innføre tilleggskrav til tredjelandsselskaper. Børsen har derfor ikke foreslått tilleggskrav for denne gruppen nå.

Endringer for konsolidering av Special Purpose Entities (SIC-12)

IFRIC har vedtatt endringer i virkeområdet for SIC-12.

• Egenkapitalbaserte kompensasjonsplaner inkluderes i virkeområdet for SIC-12. Det vil si at en enhet som kontrollerer en «employee benefit trust» eller lignende enhet som er etablert for å inneholde et opplegg for aksjebasert betaling, må konsolidere denne enheten (trusten).

• Andre langsiktige ansatteytelser (other long-term employee benefit plans) ekskluderes fra virkeområdet til SIC-12. IAS 19 krever at slike planer skal regnskapsføres på tilsvarende måte som pensjonsplaner.

Endringen i SIC-12 trer i kraft for perioder som begynner 1. januar 2005 eller senere. Hvis et foretak anvender IFRS 2 om aksjebasert betaling for en tidligere periode, skal endringen i SIC-12 også anvendes for den tidligere perioden.

Veiledning om virkelig verdi-vurdering

IVSC, International Valuation Standards Committee, hvor Norges Takseringsforbund er medlem, har gitt ut utkast til reviderte retningslinjer for verdivurdering av driftsmidler som ikke er fast eiendom.

Utkast til revidert «International Valuation Application 1» og «International Valuation Guidance Note 8, The Cost Approach for Financial Reporting - (DRC)» finnes på www.ivsc.org. Papirversjonene vil være tilgjengelige i januar 2005. Endringene som er gjort, kommer som følge av endringer i IFRS-standardene vedtatt gjennom forbedringsprosjektet.

IVSC uttaler at selv om endringene IASB har gjort i IAS 16, IAS 17 og IAS 40 fjerner noen av avvikene som eksisterte tidligere, mangler fortsatt klarhet om de underliggende forutsetningene som skal gjøres når virkelig verdi av driftsmidler skal fastsettes for ulike formål. Dette er erkjent av regnskapsverdenen, og både IASB og FASB i USA har for tiden parallelle prosjekter vedrørende vurdering av virkelig verdi. IVSC forventer at disse prosjektene mest sannsynlig vil medføre ytterligere endringer i IFRS- og IVS-standardene i fremtiden.

Colbjørnsen og Wiik - beste forelesere

Statsautorisert revisor Svein Harald Wiik fra Noraudit Narvik ble kåret til beste foreleser på årets Geilokonferanse for foredraget «Avvikling av virksomhet - ulike selskapsformer». Kursdeltagerne gav Svein Harald en gjennomsnittskarakter på 5,22 og hele 5,58 når det gjaldt presentasjon.

Beste foreleser på Fagdagene 2003 ble professor Tom Colbjørnsen ved Norges Handelshøyskole for foredraget «Fleksibilitet og forutsigbarhet: Organisasjoner i endring».

På begge konferansene evalueres alle kurs for faglig innhold, presentasjon og dokumentasjon. Karakterene går fra 6 til 1 hvor 6 er beste karakter.

Endringer i revisjonsberetningen

Regjeringen foreslår endringer i revisorlovens krav til revisjonsberetning. Den viktigste nyheten er kravet om at revisor skal gi en klar angivelse av om årsregnskapet, etter revisors oppfatning, gir et rettvisende bilde i samsvar med det regelverket for finansiell rapportering som er anvendt. Formuleringen er annerledes enn det som er foreslått i regnskapsloven. Formuleringen vil også avvike fra de krav som gjelder for dem som avlegger regnskap etter IFRS/IAS.

Departementet foreslår følgende nye krav til revisjonsberetningen i revisorloven § 5-6:

• Revisjonsberetningen skal dateres og underskrives av revisor.

• Revisjonsberetningen skal inneholde en innledning der det minst skal opplyses hvilket årsregnskap som er revidert og hvilket regelverk for finansiell rapportering som er anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet.

• Revisjonsberetningen skal inneholde en beskrivelse av hva revisjonen har omfattet, der det minst skal opplyses hvilke revisjonsstandarder som er anvendt ved revisjonen.

• Revisor skal i revisjonsberetningen gi en klar angivelse av om årsregnskapet etter revisors oppfatning gir et rettvisende bilde i samsvar med det regelverket for finansiell rapportering som er anvendt,

• Det skal henvises til eventuelle forhold som revisor har viet særlig oppmerksomhet uten at det er tatt forbehold om det i revisjonsberetningen.

Bestemmelsen krever entydig identifisering av det eller de årsregnskaper som er revidert. Kravet om å opplyse hvilket regelverk for finansiell rapportering som er anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet, innebærer i praksis at det må opplyses om årsregnskapet er utarbeidet etter regnskapsloven og god regnskapsskikk, eller etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS/IAS). DnR pekte i sitt høringssvar på at kravene etter EF-direktivet og IAS 1 er forskjellige. Etter IAS 1 skal den regnskapspliktige avlegge et regnskap som gir en «dekkende fremstilling» (fair presentation), mens direktivet krever «rettvisende bilde (i samsvar med god regnskapsskikk)» (true and fair view).

Proposisjonen kan leses på www.revisornett.no

Forskriftshjemmel for bestemmelser om revisors uavhengighet

Departementet mener det er behov for forskrifter som presiserer revisors adgang til å yte rådgivningstjenester, uavhengig av de foreslåtte endringene i åttende selskapsrettsdirektiv. Departementet anser at det vil være tilstrekkelig med en adgang til i forskrift å presisere og klargjøre forholdet til gjeldende lovregler. Det hevdes videre at de ulikhetene som fremkommer mellom EUs rekommandasjon om revisors uavhengighet og revisorloven, i det vesentligste synes å være ulikheter med hensyn til tilnærming og system.

Departementet tar sikte på å fastsette selve forskriften på bakgrunn av høringen av Kredittilsynets forslag til forskriftsbestemmelser, snarest mulig etter en eventuell vedtakelse av forslaget til forskriftshjemmel.

Proposisjonen kan leses på www.revisornett.no

Priser for god miljørapportering

Statoil gikk til topps i klassen for samfunnsansvar da prisen for beste miljørapportering ble delt ut. Prisen for beste miljørapport fra en stor bedrift gikk til Tine BA, mens prisen for beste rapport fra en liten bedrift gikk til Tinfos Titan & Iron AS.

Om vinneren av prisen for beste rapportering om samfunnsansvar, Statoil ASA, uttalte juryen blant annet:

«Hele rapporten holder jevnt høy kvalitet, noe som gjør at Statoil stiller i en særklasse. Rapporten favner mange aktiviteter og aspekter, og informasjonen som gis er oversiktlig og leservennlig. Store endringer i tall og data blir forklart for eksempel i forhold til farlig avfall. Det er også lagt inn god og komprimert informasjon om ytre miljø og arbeidsmiljø i selskapets årsrapport.»

I denne klassen ble det delt ut diplom og hederlig omtale til Kongsberg Gruppen ASA, Statkraft SF og Telenor ASA.

Om vinneren av prisen for beste rapportering om miljø fra en stor bedrift, Tine BA, uttalte juryen blant annet:

«Rapporten er oversiktelig og godt bygget opp, og informasjonen dekker de fleste faglige problemstillingene. Virksomheten rapporterer både på måloppnåelse i 2003 og videre mål for 2004.» I denne klassen ble det delt ut diplom og hederlig omtale til Hydro Polymers AS og Norske Skogindustrier ASA Follum.

Om vinneren av prisen for beste rapportering om miljø fra en mindre bedrift, Tinfos Titan & Iron KS uttaler juryen blant annet:

«Visjonen kommer veldig godt frem i rapporten. Informasjonen er lettlest og enkel å orientere seg i, og rapporten har en god bredde. Beskrivelse av organisasjon, opplæring, likestilling og krav til leverandører er godt dekket. Det gis også en god beskrivelse av mål og tiltak for 2004.» Diplom og hederlig omtale ble i denne klassen delt ut til Gyproc AS, Skretting AS og Sødra Cell Folla AS.

Organisasjonene som står bak rapporteringsprisen og arrangementet 9. november er Den norske Revisorforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, GRIP (stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk opprettet av Miljøverndepartementet), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Norske Finansanalytikeres Forening, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Siviløkonomene.

Merverdiavgiftsendringer i statsbudsjettet

Den generelle satsen økes fra 24 til 25 pst. og den lave satsen for persontransport og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet økes fra 6 til 7 pst. Satsen for matvarer senkes til 11 pst.

Kinoframvisning blir avgiftspliktig med en sats på 7 pst. Også formidling av kinobilletter blir avgiftspliktig. Videre blir det merverdiavgiftsplikt for filmproduksjon og distribusjon og på infrastruktur for luftfart og jernbane med en sats på 25 pst.

Omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner av varer fra gjenbruksbutikker skal unntas fra avgiftsplikt. Det er en forutsetning for unntaket at overskuddet helt ut anvendes til veldedige eller allmennyttige formål, at varene er mottatt vederlagsfritt og at det kun benyttes frivillig, ulønnet arbeidskraft.

Endringene gjelder fra 1. januar 2005. Det er leveringstidspunktet som er avgjørende for hvilken sats som skal benyttes og for avgiftsplikten og fradragsretten for de øvrige endringene. Det vil bli vurdert om reiser av kortere varighet som påbegynnes før 1. januar 2005 og som avsluttes etter dette tidspunkt, i sin helhet skal kunne avgiftsberegnes med en sats på 6 pst.

Foreldelsesfristen for kompensasjon for kommuner og fylkeskommuner er forlenget med to måneder. Det vil si at for 1. termin 2005 vil foreldelsesfristen bli 10. juni 2005.

Det blir også avgiftsfritak for omsetning av alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer, kosmetikk mv. i transitthall ved lufthavn ved ankomst, men ikrafttredelsestidspunktet er ikke bestemt.