Revisjonens pionér
Thomas James Dybwad var selve pioneren innen revisjon i Norge, og hans bok «Revisjon: En teoretisk-praktisk fremstilling» har hatt stor innflytelse på utviklingen av revisjonsfaget i hele Norden. Revisjonsfirmaet han startet i 1904 feirer i år 100 år under navnet Dybwad Revisjon.
Thomas James Dybwad, (1875-1931) startet revisjonsfirma allerede i 1904 i Oslo. Han fikk senere tittelen børsautorisert revisor etter regler fastsatt av børsen ved Kristiania Handelskammer. Revisorfunksjonen var under sterk utvikling på denne tiden, blant annet på grunn av overgang fra privat drift til selskapsform. Samtidig ble det stilt økte krav til regnskapsføring. Først i 1909 fikk vi den egentlige Revisorlov.
I 1919 utgav han boken «Revisjon: En teoretisk-praktisk fremstilling». Boken fikk stor innflytelse på utviklingen av revisjonsfaget i hele Norden. Han hadde store ambisjoner på fagets og profesjonens vegne, og forstod også betydningen av revisjonsfagets internasjonale karakter.
Nordiske kongresser
I 1923 tok han opp tanken om nordiske kongresser. Initiativet førte til at den første nordiske kongress ble avholdt i det daværende Kristiania i 1924, arrangert av Kristiania Autoriserte Revisorers Forening. Han var selv dirigent for møtet, og uttalte ved avslutningen på kongressen: «Revisorgjerningen maa være baaret av idealitet. Forretningsstanden bør betragte revisorene som foretningernes sjælesørgere.» En rekke kongresser fulgte i de øvrige nordiske hovedstedene.
Fra 1921 ble Thomas J. Dybwad formann i Kristiania autoriserte revisorers forening, etter byråsjef J. A. Knudsen som hadde vært formann foreningens første 10 år. Lov om statsautoriserte revisorer kom først den 22/2-1929 og stiftelsen av Norges Statsautoriserte Revisorers Forening skjedde i 1930 (i dag: Den norske Revisorforening). Dybwads bidrag og visjoner kom til å bli bestemmende for de faglige mål den nye yrkesgruppen statsautoriserte revisorer satte seg i 1930.
Om revisjon
I sin lærebok i revisjon fra 1931 skrev Thomas J. Dybwad følgende visdomsord, som er like aktuelle den dag: «Revisjon er blitt ansett for å være av underordnet betydning og dog påstår jeg at revisorer med det rette blikk og en fast og ubestikkelig vilje til å strebe mot det rette, vil kunne tjene ikke alene handelsstandens, men også det menneskelige samfunns trivsel i høyeste grad» og «Revisjon er den analytiske del av regnskapsvesenet. Det praktiske bokholderi er den konstruktive del. La det være slått fast at revisjon foretas og at revisorer eksisterer for å yte publikum den betryggelse som ligger i en objektivt, upartisk og uhildet fremstilling av de faktiske forhold. Hertil bør velges en mann som er i besittelse av de egenskaper og som står absolutt uavhengig av det om ham pulserende handelsliv, foruten at han personlig økonomisk så vel som moralsk er alldeles selvbestemmende. Den beste revisor er derfor en dyktig og pålitelig mann der gjør revisjonsarbeidet til sin livsoppgave og forstår å omgi seg med dyktige medhjelpere til å utføre detaljarbeider der de er nødvendige. Han kan være sikker på at han med sin pålitelighet, bestemthet og handlekraft ikke alene vil erverve seg publikums tillit, men også det til gavn for samfunnet.»
