Alf Ask­lund

Revisjonens pionér

Tho­mas Ja­mes Dybwad var sel­ve pio­ne­ren innen re­vi­sjon i Nor­ge, og hans bok «Re­vi­sjon: En teo­re­tisk-prak­tisk frem­stil­ling» har hatt stor inn­fly­tel­se på ut­vik­lin­gen av re­vi­sjons­fa­get i hele Nor­den. Re­vi­sjons­fir­ma­et han star­tet i 1904 fei­rer i år 100 år un­der nav­net Dybwad Re­vi­sjon.

Tho­mas Ja­mes Dybwad, (1875-1931) star­tet re­vi­sjons­fir­ma al­le­re­de i 1904 i Oslo. Han fikk se­ne­re tit­te­len børs­au­to­ri­sert re­vi­sor et­ter reg­ler fast­satt av bør­sen ved Kris­tiania Han­dels­kam­mer. Re­vi­sor­funk­sjo­nen var un­der sterk ut­vik­ling på den­ne ti­den, blant an­net på grunn av over­gang fra pri­vat drift til sel­skaps­form. Sam­ti­dig ble det stilt økte krav til regn­skaps­fø­ring. Først i 1909 fikk vi den egent­li­ge Revisorlov.

I 1919 ut­gav han bo­ken «Re­vi­sjon: En teo­re­tisk-prak­tisk frem­stil­ling». Bo­ken fikk stor inn­fly­tel­se på ut­vik­lin­gen av re­vi­sjons­fa­get i hele Nor­den. Han had­de sto­re am­bi­sjo­ner på fa­gets og pro­fe­sjo­nens veg­ne, og for­stod også be­tyd­nin­gen av re­vi­sjons­fa­gets in­ter­na­sjo­na­le ka­rak­ter.

Nordiske kongresser

I 1923 tok han opp tan­ken om nor­dis­ke kon­gres­ser. Ini­tia­ti­vet før­te til at den første nor­dis­ke kon­gress ble av­holdt i det da­væ­ren­de Kris­tiania i 1924, ar­ran­gert av Kris­tiania Au­to­ri­ser­te Re­vi­so­rers For­ening. Han var selv di­ri­gent for mø­tet, og ut­tal­te ved av­slut­nin­gen på kon­gres­sen: «Re­vi­sor­gjer­nin­gen maa være baaret av idea­li­tet. For­ret­nings­stan­den bør betragte re­vi­so­re­ne som foretningernes sjælesørgere.» En rek­ke kon­gres­ser fulg­te i de øv­ri­ge nor­dis­ke ho­ved­ste­de­ne.

Fra 1921 ble Tho­mas J. Dybwad for­mann i Kris­tiania au­to­ri­ser­te re­vi­so­rers for­ening, et­ter by­rå­sjef J. A. Knud­sen som had­de vært for­mann for­enin­gens første 10 år. Lov om stats­au­to­ri­ser­te re­vi­so­rer kom først den 22/2-1929 og stif­tel­sen av Nor­ges Stats­au­to­ri­ser­te Re­vi­so­rers For­ening skjed­de i 1930 (i dag: Den nor­ske Re­vi­sor­for­en­ing). Dyb­wads bi­drag og vi­sjo­ner kom til å bli be­stem­men­de for de fag­lige mål den nye yr­kes­grup­pen stats­au­to­ri­ser­te re­vi­so­rer sat­te seg i 1930.

Om revisjon

I sin læ­re­bok i re­vi­sjon fra 1931 skrev Tho­mas J. Dybwad føl­gen­de vis­doms­ord, som er like ak­tuelle den dag: «Re­vi­sjon er blitt an­sett for å være av un­der­ord­net be­tyd­ning og dog på­står jeg at re­vi­so­rer med det ret­te blikk og en fast og ube­stik­ke­lig vil­je til å stre­be mot det ret­te, vil kun­ne tje­ne ikke ale­ne han­dels­stan­dens, men også det men­nes­ke­li­ge sam­funns triv­sel i høy­es­te grad» og «Re­vi­sjon er den ana­ly­tis­ke del av regn­skaps­ve­se­net. Det prak­tis­ke bok­hol­de­ri er den kon­struk­ti­ve del. La det være slått fast at re­vi­sjon fore­tas og at re­vi­so­rer ek­si­ste­rer for å yte pub­li­kum den be­tryg­gel­se som lig­ger i en ob­jek­tivt, upar­tisk og uhil­det frem­stil­ling av de fak­tis­ke for­hold. Her­til bør vel­ges en mann som er i be­sit­tel­se av de egen­ska­per og som står ab­so­lutt uav­hen­gig av det om ham pul­se­ren­de han­dels­liv, for­uten at han per­son­lig øko­no­misk så vel som mo­ralsk er all­de­les selv­be­stem­men­de. Den bes­te re­vi­sor er der­for en dyk­tig og på­li­te­lig mann der gjør re­vi­sjons­ar­bei­det til sin livs­opp­ga­ve og for­står å omgi seg med dyk­ti­ge med­hjel­pe­re til å ut­fø­re de­talj­ar­bei­der der de er nød­ven­di­ge. Han kan være sik­ker på at han med sin på­li­te­lig­het, be­stemt­het og hand­le­kraft ikke ale­ne vil er­ver­ve seg pub­li­kums til­lit, men også det til gavn for sam­fun­net.»