Aktuelt
Ny juridisk rådgiver i revisjon
Advokat Pål Kristoffer Sørvoll er ansatt som juridisk rådgiver i revisjon i Den norske Revisorforening Servicekontoret. Sørvoll er 37 år gammel.
Sørvoll har en omfattende juridisk praksis og har, etter å ha vært juridisk sjef for Enitel, vært adm. direktør for Enitels konkursbo og hatt oppdraget med å inndrive Enitels utestående fordringer. Før det var han ansatt i større advokatselskaper hvor han blant annet deltok som advokat for et revisjonsselskap som var saksøkt i en stor erstatningssak.
Han tiltrer stillingen medio august 2004
IFRS 3 foreslås endret
IASB utga 29. april et høringsforslag om endringer i IFRS 3 vedrørende Combinations by Contract Alone or Involving Mutual Entities.
Forslaget er en midlertidig løsning på spørsmålene om regnskapsføring ved sammenslutning av gjensidige foretak og sammenslutning av separate enheter utelukkende basert på avtale. Sammenslutning ved avtale, er sammenslåing som ikke innebærer at ett foretak erverver eierandeler i det andre, men for eksempel avtaler der resultatene i hvert enkelt selskap skal deles med avtalemotparten. Dette vil kunne være tilfelle ved såkalte «Dual Listing»-situasjoner.
Problemstillingen ble identifisert i forbindelse med at IASB sluttførte IFRS 3, og det ble besluttet at det var nødvendig med en høringsrunde. Det er IASBs intensjon at endringene gis samme virkningstidspunkt som IFRS 3 utgitt 31. mars 2004.
Hovedpunktene i forslaget er:
Sammenslutning av gjensidige foretak og sammenslutning av separate enheter utelukkende basert på avtale, inkluderes i virkeområdet for IFRS 3
Kjøpende selskap skal måle anskaffelseskosten ved en slik sammenslåing som:
Dersom det er en sammenslutning av separate enheter utelukkende basert på avtale: Netto verdi av oppkjøptes identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser.
Dersom både kjøpende og oppkjøpte selskap er gjensidige foretak: Det aggregerte av følgende beløp:
Netto verdi av oppkjøpte selskaps identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser og
Verdien på tidspunkt for bytte av alle kjøpers ytte eiendel, pådratte og påtatte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter i bytte for kontroll med oppkjøpte selskap.
Det vil si at inntil IASB utvikler veiledning for bruk av oppkjøpsmetoden for slike transaksjoner som en del av en senere fase av prosjektet vedrørende foretaksintegrasjon, skal kjøpende selskap regnskapsføre goodwill tilsvarende verdien av vederlaget som gis av kjøpende selskap i bytte for kontroll med oppkjøpt selskap. Høringsutkastet er tilgjengelig på www.iasb.org/. Det har høringsfrist 31. juli 2004.
IAS 19 foreslås endret
IASB utga 29. april et høringsforslag om endringer i IAS 19 Employee benefits.
IAS 19 krever at aktuarmessige gevinster og tap regnskapsføres i resultatregnskapet, enten når de oppstår eller over tid. I høringsutkastet blir det foreslått å tillate et tredje alternativ i tillegg. Det foreslås at foretaket kan velge å regnskapsføre gevinster og tap når de oppstår utenfor resultatregnskapet, i et «statement of recognised income and expense».
Høringsutkastet inneholder videre forslag om:
Å utvide rekkevidden av regnskapsføring som «multi-employer plan» til enheter innenfor et konsern som tilfredsstiller visse kriterier
Utvidede notekrav
IASB vurderer også å igangsette et stort prosjekt vedrørende pensjoner. Høringsfristen er satt til 31. juli 2004.
Norsk Regnskapsstiftelse med nye internettsider
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) fikk nye internettsider 10. mai 2004. Disse sidene har fått ny design, en ny og mer intuitiv navigasjonsstruktur samt en vesentlig bedre funksjonalitet. Adressen er den samme som før - www.regnskapsstiftelsen.no. Nedenfor beskrives noen av mulighetene på de nye sidene.
Formålet er å bedre tilgjengeligheten av den informasjon NRS publiserer. De nye internettsidene legger vesentlig vekt på bedre presentasjon og enklere gjenfinning av regnskapsfaglig informasjon og informasjon om NRS.
Nyheter på regnskapsområdet: Regnskapsnyheter finnes på førstesiden. IFRS- nyheter er samlet i et eget menypunkt, i tillegg til at de inngår på førstesiden. Nyhetene på sidene er utarbeidet i samarbeid med DnR. NRS planlegger også å utvide sidene med en mulighet til å abonnere på nyhetsbrev pr. e-post, men denne funksjonen vil ta noe tid å utvikle.
Høringssaker: Under hovedmenyvalget høringer finner du høringssaker fra NRS, samt høringssaker NRS har mottatt og høringssvar vi har avgitt. Heretter vil vi også legge ut mottatte høringssvar samme sted.
Regnskapsstandardene: Regnskapsstandardene utgitt av NRS er fritt tilgjengelig på sidene for nedlasting i pdf-format. Regnskapsstandardene er sortert etter endelige standarder, foreløpige standarder, høringsutkast, diskusjonsnotat og uttalelser, men kan også gjenfinnes ved bruk av søk-funksjonen (oppe til høyre).
Bøker og kurs/konferanser: Sidene gir oversikt over NRS’ bøker og kurs/konferanser, og det kan foretas påmelding til kurs og bestilling av bøker.
Møter: Under hovedmenyvalget Om NRS undermeny møter og deretter Fagorganet, finner du innkallinger til og protokoller fra Fagorganets møter.
Linker: NRS linksamling finner du i menyen øverst på sidene. Den inneholder blant annet linker til NRS stiftende organer, høringsinstansene og standardsettere internasjonalt.
Kommentarer og forslag: NRS tar gjerne imot kommentarer til sidene. Disse kan sendes til nrs@revisornett.no. Merk gjerne henvendelsen med at den gjelder kommentarer til hjemmesidene.
Veiledning regnskapsføring av multi-employer plans
IFRIC utga 6. mai et utkast til veiledning for regnskapsføring av multi-employer plans.
Veiledningen omhandler pensjonsordninger hvor flere arbeidsgivere deltar (multi-employer plans). IAS 19 Employee Benefits tillater deltakere i en ytelsesbasert multi-employer plan å anvende regnskapsføring tilsvarende tilskuddsbaserte ordninger og gi tilleggsopplysninger i note dersom informasjonen som er nødvendig for å regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert ordning ikke er tilgjengelig.
Utkastet gir veiledning på når en plan oppfyller definisjonen av en multi-employer plan, hvordan regnskapsføring som tilskuddsbaserte ordninger skal anvendes på denne typen pensjonsplaner og, i lys av dette, i hvilke tilfeller nødvendig informasjon er å anse ikke å være tilgjengelig.
Høringsutkastet D6 Multi-employer plans er tilgjengelig på www.iasb.org, og har høringsfrist 9. juli.
IASB, ASB og FASB inviterer til deltakelse i rådgivningsgruppe
International Accounting Standards Board (IASB), United Kingdom Accounting
Standards Board (ASB) og United States Financial Accounting Standards Board
(FASB) etablerer en internasjonal rådgivningsgruppe som skal bistå styrene med å se på presentasjon av informasjon i regnskapene.
Gruppen (The Advisory Group) skal ha ca. 20 deltakere. Frist for å foreslå kandidater er 25. juni 2004. Les mer på www.iasb.org.
IFRS 2004-boken
IFRS-boken for 2004 er nå tilgjengelig fra IASB. Boken kan bestilles på IASBs hjemmesider. Den kom 19. mai og inneholder standardene som vil gjelde for 2005. I følge IASB inneholder den alle endringer til og med 31. mars 2004 inkludert redaksjonelle korreksjoner.
Den inneholder etter det vi har forstått ikke endringene i IFRS 3 som er foreslått i høringsnotat av 29. april 2004, selv om disse endringene, dersom de blir vedtatt, foreslås at skal gis virkning for 2005. Det forventes at ytterligere endringer som foreslås ikke vil bli pliktige for 2005, men det kan bli gjort endringer som foreslås å være tillatte for 2005, for eksempel høringsutkastet om endringer i IAS 19 som kom 29. april 2004.
IASB har et eget område på sine hjemmesider under menyen Standards og deretter Bound Volume Updates hvor det skal legges ut redaksjonelle korreksjoner. Selv om boken har vært gjenstand for en omfattende kvalitetssikring før den gikk i trykken, er det allerede lagt ut en slik oppdatering.
IAS 39 - godkjenning i EU?
EU-kommisjonen uttaler i en rapport 1. juni at de planlegger at EUs Accounting Regulatory Committee (ARC) skal gjøre opp status på om IAS 32 og IAS 39 skal godkjennes for bruk i EU (og dermed EØS) på et møte 14. juni. Det er kjent at mange medlemsstater i EU nå presser på for å få en snarlig godkjenning. På den annen side er det også land som fortsatt er negative.
Det er i Kommisjonens 10 Progress Report (side 5) om Financial Services Action Plan at Kommisjonen kommenterer fremdriften på godkjenning av IAS/IFRS. Kommisjonen er nå under betydelig press for å godkjenne standardene. Flere medlemsstater og organisasjoner har uttrykt at standardene må godkjennes raskt for at de skal kunne anvendes i regnskap for 2005. Manglende godkjenning skaper betydelig usikkerhet om hvilke regler som alternativt skal anvendes.
Pris for beste rapport om bærekraft
ESRA, European Sustainability Reporting Awards vurderer årlig Europas beste rapporter om bærekraft og beste miljørapporter. For 2003 ble 29 rapporter fra totalt 15 land vurdert. Foretakene som blir vurdert er de som hvert enkelt deltagerland har kåret som vinnere nasjonalt. Deltagelse er åpent både for store og små selskaper både i privat og offentlig sektor. Fra Norge var Storebrand med i vurderingen for prisen for beste rapport om bærekraft.
Resultatet av vurderingen for 2003 er nå offentliggjort. Prisen for beste rapport om bærekraft gikk til Novo Nordisk, Danmark og prisen for beste miljørapport gikk til Aalborg Portland, Danmark. I gruppen små og mellomstore bedrifter ble det gitt rosende omtale til Slibverwerkin Noord-Brabant (SNB), Nederland.
Autorisasjonsordningen for regnskapsførere videreføres
Finansdepartementet foreslår i revidert nasjonalbudsjett at autorisasjonsordning for regnskapsførere videreføres. Departementet mener at en autorisasjonsordning sikrer visse kvalifikasjonskrav i regnskapsførerbransjen, og bidrar til en kvalitetsheving på tjenestene bransjen yter.
DnR ber i et brev til Finanskomiteen om at det gjennomføres en samlet vurdering av organisering av tilsynet med finansiell rapportering og revisorer. Det betyr at stortingets behandling av flytting av autorisasjonsordningen av regnskapsførere må utsettes. Det vil i de nærmeste par årene komme flere saker hvor plassering av tilsynsmyndighet innenfor finansiell rapportering vil bli grunnlag for diskusjon. I første omgang forventes Regjeringen i vår å følge opp forslaget i NOU 2003:23 hvor utvalget var delt i om en kontrollordning for finansiell rapportering (IAS-regnskap) skal legges til Oslo Børs eller Kredittilsynet. Tilsvarende vurdering vil måtte gjøres i forhold til gjennomføringen av prospektdirektivet i norsk lovgivning og den samme vurdering kommer også i «transparency»-direktivet. Også i forhold til forslaget om modernisering av EF-direktivet om revisjon og revisorer må det vurderes om Kredittilsynets styre må ha revisjonsfaglig kompetanse for å oppfylle direktivets forslag.
Ny konkurranselov
Ny konkurranselov trådte i kraft 1. mai 2004. Kapittel 4 i loven inneholder bestemmelser om kontroll med foretakssammenslutninger mv. Som et ledd i denne kontrollen er det innført meldeplikt til Konkurransetilsynet. Meldeplikten gjelder ved fusjoner og oppkjøp og er nærmere regulert i forskrift av 28. april 2004.
Meldeplikten inntrer senest når endelig avtale er inngått eller kontroll er overtatt. Den alminnelige meldeplikten gjelder ikke dersom de involverte foretakene har en samlet årlig omsetning under 20 millioner kroner, eller dersom bare ett av de involverte foretakene har en årlig omsetning over 5 millioner kroner. Inntil 15 dager etter at alminnelig melding er mottatt, kan Konkurransetilsynet pålegge fullstendig melding.
Skjema for alminnelig melding og fullstendig melding finnes på Konkurransetilsynets hjemmeside www.konkurransetilsynet.no/internett/ index.asp?strUrl=1004924i
Meldingene kan gis elektronisk gjennom Altinn.
Bøtenivået ved brudd på ligningsloven
Høyesterett avsa 19. april 2004 en dom vedrørende nivået på boten ved ikke levert selvangivelse. Problemstillingen var om det var adgang til å inkorporere et beløp tilsvarende 30% tilleggsskatt i boten. Bakgrunnen for problemstillingen er Høyesteretts plenumsavgjørelser av 3. mai 2002 der Høyesterett kom til at det i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) ikke er adgang til å fremme en straffesak overfor en skattyter dersom skattyteren er ilagt tilleggsskatt av ligningsmyndighetene for det samme forholdet. Dette innebærer at ligningsmyndighetene må velge enten å ilegge administrativ tilleggsskatt i medhold av ligningsloven kapittel 10, eller å innberette forholdet til påtalemyndighetene for ileggelse av straff av domstolene med hjemmel i ligningsloven kapittel 12.
Høyesteretts flertall (fire av fem dommere) kom til at boten kunne settes til kr 80 000 i samsvar med statens påstand. Dette tilsvarte hva som ville blitt ilagt som tilleggsskatt (30% av skatten på den skjønnsmessig fastsatte inntekten) med tillegg for et beløp kr 15 000 i henhold til interne, veiledende retningslinjer for straffutmåling for ikke levert selvangivelse.
Høyesterett uttalte at forbudet mot dobbeltforfølgning ikke er til hinder for at denne type lovovertredelser sanksjoneres både ved tilleggsskatt og straff som ledd i en samtidig forfølgning. Men for at én og samme handling fortsatt skal kunne møtes med straff og administrativ sanksjon, må reglene utformes slik at sanksjonsspørsmålet kan avgjøres samlet. En inkorporering av ordinær tilleggsskatt i bøtestraffen innebærer økonomisk sett ikke en strengere reaksjon i forhold til den tidligere ordning.
Bindende forhånds- uttalelser fra ligningskontorene
Det finnes i dag en ordning hvor man kan be Skattedirektoratet om å avgi bindende forhåndsuttalelse av de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene av planlagte fremtidige transaksjoner. Denne ordningen er imidlertid særlig rettet inn på å behandle tunge og kompliserte saker.
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om å innføre en ordning med bindende forhåndsuttalelser fra ligningskontorene. Ordningen skal være et tilbud til lønnstakere og pensjonister med enklere skattespørsmål, for eksempel spørsmål knyttet til bolig- og fritidseiendom, hjemmekontor, ulike typer lønnsytelser, velferdstiltak og fradrag for utgifter i arbeidsforhold, gaver og tilskudd i og utenfor arbeidsforhold, bilbeskatning, reiseutgifter og merkostnader, eller utdanningsutgifter.
Når det gjelder næringsdrivende, foreslås det at spørsmål som knytter seg til den løpende drift av virksomheten skal falle inn under ordningen.
Nytt grunnbeløp (G)
Grunnbeløp i Folketrygden er økt til 58 778 kroner, en vekst på 3, 89 prosent, eller 1917 kroner. Gjennomsnittlig G-beløp i 2004 blir da på 58.139 kroner.
For 2004 gir dette følgende sentrale G-beløpsgrenser:
6 G kr 348 834
12 G kr 697 668
16 G kr 930 224
75 G kr 4 360 425
134 G kr 7 790 626
Lavere forsinkelses- rente fra 1. juli
Finansdepartementet har fastsatt forsinkelsesrentesatsen til 8,75 prosent. Den nye rentesatsen skal gjelde fra 1. juli 2004.
Fra 1. januar 2004 har forsinkelsesrentesatsen vært 9,25%. Etter at forsinkelsesrenteloven ble endret med virkning fra 1. januar 2004, skal forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 7 prosentpoeng. Norge følger med dette opp et EU-direktiv om forsinket betaling.
Styrking av skattyters mulighet til endret ligning
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag som vil styrke skattyterens muligheter til å få endret ligningen utover de frister ligningsloven setter i dag.
Etter forslaget endres ligningslovens fristregler for skattesaker som er behandlet av Sivilombudsmannen. Ligningslovens frister skal ikke hindre endring av ligningen til fordel for skattyter når Sivilombudsmannen anbefaler slik endring.
Når Sivilombudsmannen avgir uttalelse med anmodning om endring av en konkret ligning, skyldes det som oftest at han ikke deler ligningsmyndighetenes syn på bruken av skattelovgivningen. Det blir dermed spørsmål om å legge til grunn en annen rettslig forståelse enn det ligningsmyndighetene har gjort.
Ligningsloven har ingen særskilte frister for endring i disse tilfellene. Det vil derfor gjelde en treårsfrist for endring. Denne fristen kan bli oversittet, mens Sivilombudsmannen behandler saken. Etter departementets oppfatning er det uheldig at man er avskåret fra å endre ligningen til gunst for skattyter i slike saker.
Heving av rettsgebyret og endring av multiplikatoren ved begjæring om tvangsfullbyrdelse
Justisdepartementet har fremmet en proposisjon med forslag om å heve grunngebyret (R) i rettsgebyrloven § 1 fra kr 740,- til kr 800,- med virkning fra 1. juli 2004. Grunnsatsen ble sist endret 1. juli 2003.
Videre foreslår departementet å øke gebyret ved begjæringer om tvangsfullbyrdelse med virkning fra 1. juli 2004. Forslaget foreslås gjennomført ved å heve multiplikatoren i rettsgebyrloven § 14 første ledd første punktum fra 1,5 R til 2 R. Multiplikatoren ble sist endret 1. januar 2004.
IFACS etikk-komité endrer regler om rotasjon
Da kapittel 8 i IFACs Code of Ethics ble endret i november 2001, inneholdt den bestemmelser om at den oppdragsansvarlige revisoren skal skiftes ut etter en forhåndsdefinert periode, normalt ikke mer enn 7 år. En partner som skiftes ut etter en forhåndsdefinert periode, skal ikke gjenoppta rollen som oppdragsansvarlig revisor før det er gått en viss tid, normalt to år. Bestemmelsene gjelder for børsnoterte foretak. Den Norske Revisorforening egne uavhengighetsbestemmelser inneholder tilsvarende regler.
Ordlyden kan gi inntrykk av at oppdragsansvarlig revisor kan innta rollen som sideordnet partner på oppdraget. Følgelig er ordlyden endret for å gjøre det klart at oppdragsansvarlig revisor ikke kan delta på oppdraget overhodet, før minst to år har gått.
Den norske Revisorforening vil måtte ta stilling til om det er behov for å gjøre tilsvarende endringer i de norske uavhengighetsregler.
Hans Cordt-Hansen slutter i DnR
En æra er over når advokat Hans Cordt-Hansen går over i pensjonistenes rekker etter snart 30 års mangeartet tjeneste for norske revisorer. Hans Cordt-Hansen ble tilsatt som direktør for NSRS i 1975. Deretter ble han både generalsekretær i NSRF og redaktør i Revisjon og Regnskap. Senere ble han privatpraktiserende advokat med revisorjus som spesialitet, før han igjen ble hentet inn som advokat og rådgiver i Den norske Revisorforening. Han var en av to sekretærer i Revisorutvalget, og har skrevet en rekke artikler og bøker innen fagområdet. Spesielt er det grunn til å nevne boken «Revisorloven» med kommentarer som nå foreligger i 2. utgave.
