Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder
1. januar 2005 må norske børsnoterte selskaper ta i bruk International Financial Reporting Standards (IFRS) i konsernregnskapet. Disse standardene er vesentlig mer omfattende enn det som kreves etter regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. Slike overganger krever grundige forberedelser, og det er grunn til å spørre om de norske børsnoterte selskapene har forberedt seg godt nok?
En undersøkelse utført av PwC, som er nærmere omtalt inne i bladet, tyder nemlig på at mange av de norske børsnoterte selskapene fortsatt ikke har tatt IFRS-utfordringen på alvor.
Av undersøkelsen fremgår det for eksempel at nesten hvert tredje selskap på Oslo Børs overhodet ikke har beskrevet overgangen til IFRS i sin årsrapport for 2003. Det til tross for at Oslo Børs anbefalte dette i et eget børssirkulære. Når omtrent 40% av sparebankene ikke har omtalt IFRS, gir det grunn til ekstra ettertanke. Dette fordi balansen i en bank stort sett består av finansielle instrumenter - som er ett av de områdene hvor endringene blir størst.
Krevende
Implementeringen av IFRS er mye mer krevende enn det mange har trodd. Selskapene skal forholde seg til et nytt regelverk på et par tusen sider, og på mange områder er det store avvik fra gjeldende norsk praksis. Det dreier seg om mer enn 30 regnskapsstandarder og over 30 tolkninger av disse standarder. Dette er standarder som må ha identisk innhold med de engelske originalene. Her er det ingen rom for norske nyanser.
For mange betyr dette tildels vesentlige endringer i regnskapsprinsipper og opplysningskrav.
Opplæring
Det er ikke nok at noen få som jobber med regnskapet kjenner de nye reglene. I mange selskaper vil det være behov for omfattende opplæring av store deler av organisasjonen. IFRS representerer ikke bare nye regnskapsstandarder, men regulerer selskapenes totale økonomiske rapportering. Det er derfor avgjørende med et aktivt engasjement fra toppledelsen i selskapene i tillegg til det arbeid som må gjøres av regnskaps- og økonomiavdelingene.
Å forstå hvordan de nye reglene skal praktiseres kan være en utfordring stor nok. For enkelte kan konsekvensene av de nye reglene bli en like stor utfordring, og det må de være forberedt på. Vil for eksempel de nye regnskapsreglene få innvirkning på oppfyllelsen av betingelser (covenants) som ligger i låneavtaler?
For alle vil innføringen av nye regnskapsregler føre til behov for endringer i eksisterende prosedyrer og rutiner. Mange vil oppdage at dette også innebærer relativt store endringer i datasystemene. Det kan som kjent både være kostbart, og ikke minst tidkrevende. Nye løsninger skal testes ut og feil skal rettes opp - alt i god tid før regnskapet for 1. kvartal 2005 skal avlegges.
Ovenstående blir ikke lettere av at noen standarder som er vedtatt av IASB ennå ikke er godkjent i EU, og at det har vært forsinkelser i norske myndigheters oversettelse av de internasjonale regnskapsstandardene. Her kan det legges til at foreliggende standarder allerede i september 2003 ble publisert og gjort offentlig tilgjengelig på alle språk i EU.
Også regnskapsbrukerne har behov for å oppdatere seg på de nye standardene. Vi er redd at analytikere, finansinstitusjoner og andre ikke har kommet lenger enn selskapene i sine forberedelser.
Forhåpentligvis er de norske børsnoterte selskapene bedre forberedt på overgangen til internasjonale regnskapsstandarder enn det tilsynelatende kan se ut til. Det håper vi virkelig!
Et lyspunkt
Et lyspunkt i så måte er at hele 550 deltakere, i løpet av våren, har gjennomført et opplæringsprogram i bruk av IFRS. Dette er et program i regi av Norsk Regnskapsstiftelse i samarbeid med Ernst & Young, Deloitte og PricewaterhouseCoopers.
Til de selskapene som ennå ikke har kommet godt i gang med forberedelsene kan vi bare si: det haster veldig, kapasiteten på bistand er begrenset - og lykke til!
