Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder
1. januar 2005 må norske børsnoterte selskaper ta i bruk International Financial Reporting Standards (IFRS) i konsernregnskapet. Disse standardene er vesentlig mer omfattende enn det som kreves etter regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. Slike overganger krever grundige forberedelser, og det er grunn til å spørre om de norske børsnoterte selskapene har forberedt seg godt nok?
En undersøkelse utført av PwC, som er nærmere omtalt inne i bladet, tyder nemlig på at mange av de norske børsnoterte selskapene fortsatt ikke har tatt IFRS-utfordringen på alvor.
Av undersøkelsen fremgår det for eksempel at nesten hvert tredje selskap på Oslo Børs overhodet ikke har beskrevet overgangen til IFRS i sin årsrapport for 2003. Det til tross for at Oslo Børs anbefalte dette i et eget børssirkulære. Når omtrent 40% av sparebankene ikke har omtalt IFRS, gir det grunn til ekstra ettertanke. Dette fordi balansen i en bank stort sett består av finansielle instrumenter - som er ett av de områdene hvor endringene blir størst.
Krevende
Implementeringen av IFRS er mye mer krevende enn det mange har trodd. Selskapene skal forholde seg til et nytt regelverk på et par tusen sider, og på mange områder er det store avvik fra gjeldende norsk praksis. Det dreier seg om mer enn 30 regnskapsstandarder og over 30 tolkninger av disse standarder. Dette er standarder som må ha identisk innhold med de engelske originalene. Her er det ingen rom for norske nyanser.
For mange betyr dette tildels vesentlige endringer i regnskapsprinsipper og opplysningskrav.


.gif)

