Medlemssider
Alf Ask­lund

- Vi må levere kvalitet

FEE-pre­si­dent Da­vid Dev­lin sier at FEE har de sam­me ut­ford­rin­gene som pro­fe­sjo­nen, både lo­kalt og glo­balt. - Vi må greie å til­trek­ke oss den yng­re ge­ne­ra­sjo­nen, vi har be­hov for glo­ba­le stan­dar­der, og vi må le­ve­re kva­li­tet i alt det vi gjør, sier Dev­lin.

Å være at­trak­tiv for den yng­re ge­ne­ra­sjo­nen inne­bæ­rer at pro­fe­sjo­nen må kun­ne til­by at­trak­ti­ve kar­rie­re­mu­lig­he­ter innen re­vi­sjon, spe­sial­opp­ga­ver og råd­giv­nings­ar­beid, for­kla­rer Dev­lin. Fi­nans­skan­da­le­ne har dess­ver­re vært ne­ga­ti­ve for pro­fe­sjo­nen. Ved en­hver skan­da­le har re­vi­so­re­ne nes­ten auto­ma­tisk blitt mistenkeliggjort, uan­sett om det har vært be­ret­ti­get el­ler ikke.

Re­vi­so­re­nes er­stat­nings­an­svar vil også bli et be­ty­de­lig prob­lem i frem­ti­den, noe som kan svek­ke re­vi­sor­funk­sjon og gjøre den mind­re til­trek­ken­de. Vi må uan­sett være i stand til å re­krut­te­re og be­hol­de godt ut­dan­ne­de unge men­nes­ker.

Den and­re ut­ford­rin­gen er å få ak­sept hos til­syns­myn­dig­he­te­ne om be­ho­vet for vir­ke­lig glo­ba­le stan­dar­der som er ut­arbei­det un­der of­fent­lig til­syn (pub­lic oversight). Den eu­ro­pe­is­ke re­vi­sor­pro­fe­sjo­nen har i lang tid vært posi­tive til glo­ba­le regn­skaps- og re­vi­sjons­stan­dar­der. FEE har vært ak­ti­ve på det­te om­rå­det, noe som vi­ser pro­fe­sjo­nens en­ga­sje­ment for å få til en vel­lyk­ket over­gang til glo­ba­le stan­dar­der i Eu­ro­pa.

Det­te sy­ste­ma­tis­ke ar­bei­det er av­gjø­ren­de for å opp­nå regn­skaps­rap­por­te­ring og re­vi­sjon av høye­re kva­li­tet. Det­te gjel­der for eks­em­pel FEEs støt­te til ob­li­ga­to­risk inn­fø­ring av IFRS for børs­no­ter­te sel­ska­per, og for­sla­get i 2002 om å inn­fø­re in­ter­na­sjo­na­le re­vi­sjons­stan­dar­der i Eu­ro­pa. FEE har bi­dratt til at man har gått i ret­ning av ISAer (Inter­national Stan­dards of Auditing), som det ble gitt sig­na­ler om i Eu­ro­pa­kom­mi­sjo­nens kom­mu­ni­ka­sjon ved å or­ga­ni­se­re mø­ter mel­lom na­sjo­nale stan­dard­set­te­re.

Den tred­je sto­re ut­ford­rin­gen gjel­der kva­li­tet. Kva­li­tet er mer et spørs­mål om pro­fe­sjo­nell prak­sis enn re­gu­le­rin­ger og in­sti­tu­sjo­ner. Vi vet imid­ler­tid at kva­li­te­ts­kon­troll­pro­gram­mer, som re­vi­sjons­sel­ska­per og pro­fe­sjons­or­ga­ner har ut­vik­let, bi­drar po­si­tivt til kva­li­te­ten på re­vi­sjo­nen.

Vi støt­tet Eu­ro­pa­kom­mi­sjo­nens an­be­fa­ling om kva­li­tets­kon­troll når det gjel­der lov­på­lagt re­vi­sjon i 2002. FEE or­ga­ni­ser­te også ny­lig en run­de­bords­kon­fe­ran­se om kva­li­tets­kon­troll, der eks­per­ter fra hele Eu­ro­pa møt­tes, for å sti­mu­le­re til ut­veks­ling av syns­punk­ter og bruk av bes­te prak­sis. Lik hånd­he­vel­se i bru­ken av glo­ba­le stan­dar­der i Eu­ro­pa er en stor ut­ford­ring, for­di vi må unn­gå å få for­skjel­lige ni­våer når det gjel­der flek­si­bi­li­te­ten på dis­se stan­dar­de­ne, el­ler for­skjel­lige tolk­nin­ger, av­hen­gig av land. Det vil i så fall være vel­dig ska­de­lig både for stan­dar­de­ne og for pro­fe­sjo­nen.

FEE støt­ter det mes­te i Eu­ro­pa­kom­mi­sjo­nens re­vi­der­te åt­ten­de di­rek­tiv om re­vi­sjon. Hva er vik­tigst ved det­te di­rek­ti­vet?

Re­vi­sjon er sen­tral når det gjel­der å sik­re den fi­nan­si­el­le rap­por­te­rin­gens tro­ver­dig­het. I lø­pet av de sis­te åre­ne har FEE la­get en rek­ke de­tal­jer­te for­slag for å gjen­rei­se til­li­ten til fi­nan­si­ell rap­por­te­ring i ka­pi­tal­mar­ke­de­ne. Vi støt­ter man­ge av for­sla­ge­ne i det re­vi­der­te di­rek­ti­vet, og leg­ger mer­ke til at det er på lin­je med FEEs po­li­cy når det gjel­der om­rå­der som er vik­ti­ge for til­li­ten til den på­lag­te re­vi­sor­funk­sjo­nen.

Som en føl­ge av hva jeg tid­li­ge­re har svart, er FEE spe­sielt for­nøyd med kra­vet om å bru­ke in­ter­na­sjo­na­le re­vi­sjons­stan­dar­der, og hen­vis­nin­gen til for­kla­rings­no­ta­tet ved­rø­ren­de IFAC Code of Ethics, det prin­sipp­ba­ser­te ut­gangs­punk­tet når det gjel­der uav­hen­gig­he­ten til re­vi­so­rer, inn­fø­ring av et sterkt grunn­lag for kva­li­te­ts­kon­troll­sy­ste­mer i med­lems­lan­de­ne, be­stem­mel­sen om å kre­ve re­vi­sjons­ko­mi­te­er i børs­no­ter­te sel­ska­per, og ut­sik­te­ne til en av­ta­le med til­syns­myn­dig­he­ter uten­for EU/EØS, spe­sielt ame­ri­kans­ke PCAOB, med ba­sis i prin­sip­pet om hjem­lands­kon­troll (home coun­try con­trol principle).

På en­kel­te punk­ter har imid­ler­tid FEE be­ten­ke­lig­he­ter når det gjel­der inn­hol­det i det fore­slåt­te di­rek­ti­vet, og vi har også kom­met med for­slag til for­bed­rin­ger. Vi har be­ten­ke­lig­he­ter når det gjel­der sju for­hold:

  • Mang­len­de ty­de­lig­het i de­fi­ni­sjo­nen av «fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se»

  • Usik­ker­het ved­rø­ren­de god­kjen­nel­se av ISAer. Vi fore­slår god­kjen­nel­se av hele IAS-ram­me­ver­ket, i ste­det for å god­kjen­ne hver en­kelt stan­dard. Det­te er ba­sert på til­tro til god kon­troll og gode pro­se­dy­rer i stan­dard­set­tin­gen.

  • Vi fore­slår å sløy­fe kra­vet om at kon­sern­re­vi­sor må inn­hen­te og ar­ki­ve­re en full­sten­dig kopi av all doku­men­ta­sjon når det gjel­der re­vi­sjons­ar­beid ut­ført av re­vi­so­rer i dat­ter­sel­ska­pe­ne, noe som er unød­ven­dig og byrdefult, sam­ti­dig som det for­sin­ker re­vi­sjo­nen.

  • Vi me­ner det er unød­ven­dig av EU å ut­vik­le en fel­les re­vi­sjons­be­ret­ning for Eu­ro­pa, gitt at det er en del av ISA-ram­me­ver­ket (ISA 700).

  • Vi me­ner det er be­hov for et se­pa­rat or­gan for å få sam­ar­bei­det mel­lom of­fent­li­ge kon­troll­sy­ste­mer på lo­kalt nivå til å fungere - noe som vil være den bes­te løs­nin­gen i for­hold til all­men­ne hen­syn.

  • An­led­nin­gen til å be­trak­te skif­te av re­vi­sjons­fir­ma som et al­ter­na­tiv til ob­li­ga­to­risk skif­te an­svar­lig re­vi­sor, vil ikke øke kva­li­te­ten på re­vi­sjo­nen, og bør der­for stry­kes.

• EU bør verd­set­te prak­ti­ker­nes er­fa­ring og kunn­skap når det gjel­der til­syn med re­vi­sjo­nen av fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se ved å til­la­te mi­no­ri­tets­del­ta­gel­se.

FEE me­ner at det fore­slåt­te di­rek­ti­vet er uklart med hen­syn til or­ga­ni­se­rin­gen av ko­or­di­ne­rin­gen i Eu­ro­pa. Kan du ut­dy­pe det­te?

FEEs Coun­cil har god­kjent et dis­ku­sjons­no­tat om eu­ro­pe­isk ko­or­di­ne­ring av til­sy­net med re­vi­sor­pro­fe­sjo­nen (Discussion Pa­per European Co-ordination of Pub­lic Oversight) som ble pub­li­sert i sep­tem­ber 2003. Hen­sik­ten med et of­fent­lig til­syn er å vise at re­vi­sor­pro­fe­sjo­nens mål er å ar­bei­de i of­fent­lig­he­tens in­ter­es­se på det høy­es­te kva­li­tets­ni­vå som kre­ves. Dis­ku­sjons­no­ta­tet vur­de­rer det slik at ro­bus­te of­fent­li­ge til­syns­me­ka­nis­mer best blir or­ga­ni­sert på na­sjo­nalt nivå, men FEE an­be­fa­ler dess­uten at det opp­ret­tes et or­gan på eu­ro­pe­isk nivå for å ko­or­di­ne­re til­syns­ar­bei­de­ne på medlemsstatnivå, med sik­te på å ut­vik­le fel­les prin­sip­per for med­lems­sta­te­nes til­syns­sy­ste­mer og for å ta opp spørs­mål om tje­nes­ter over lan­de­gren­se­ne.

Det fore­slåt­te di­rek­ti­vet går ikke sær­lig langt når det gjel­der den­ne nød­ven­di­ge ko­or­di­ne­rin­gen av til­syns­ord­nin­ge­ne, og vi fryk­ter at det ikke vil være til­strek­ke­lig for å be­hand­le spørs­mål om tje­nes­ter over gren­se­ne el­ler til å sik­re et har­mo­ni­sert sy­stem i det fel­les mar­ke­det. Et mål­ret­tet se­pa­rat or­gan med en klart de­fi­nert sam­ord­nings­rol­le vil­le vært bed­re. I vårt dis­ku­sjons­no­tat er­kjen­te vi imid­ler­tid at løs­nin­gen som nå fore­slås av kom­mi­sjo­nen, kan være en mid­ler­ti­dig løs­ning.

Hva me­ner du er grun­nen til at Kom­mi­sjo­nen øns­ker å eks­klu­de­re re­vi­sor­pro­fe­sjo­nen fra na­sjo­nale til­syns­sy­ste­mer, og hva me­ner du det­te kan føre til?

Jeg tror ikke Eu­ro­pa-kom­mi­sjo­nen øns­ker å eks­klu­de­re prak­ti­se­ren­de re­vi­so­rer fra alle til­syns­or­ga­ne­ne. Pro­ble­met er at det fore­lig­ger et slikt for­slag når det gjel­der til­syn med re­vi­so­rer som er god­kjent for å re­vi­de­re års­regn­ska­pe­ne for «fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se». Med ut­gangs­punkt i en poten­sielt om­fat­ten­de de­fi­ni­sjon av fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se er det usann­syn­lig at alle land vil øns­ke å etab­lere to sett til­syns­or­ga­ner. Det er fak­tisk gan­ske sann­syn­lig at Kom­mi­sjo­nens fore­lig­gende for­slag vil re­sul­te­re i ute­steng­ning av pro­fe­sjo­nen fra alle til­syns­ak­ti­vi­te­ter. En eks­pli­sitt ute­steng­ning av prak­ti­se­ren­de re­vi­so­rer fra del­ta­kel­se inne­bæ­rer et­ter vårt syn en man­gel på til­lit, selv om pro­fe­sjo­nen frem­de­les er be­trodd å gjen­nom­fø­re re­vi­sjon. Der­som det ble mu­lig for prak­ti­se­ren­de re­vi­so­rer å del­ta, og det skul­le fore­kom­me en in­di­ka­sjon på en sak som be­rø­rer et fir­ma hvor ved­kom­men­de med­lem av til­syns­or­ga­net har en rol­le, er det opp­lagt at ved­kom­men­de prak­ti­se­ren­de re­vi­sor vil­le fra­tre fra be­hand­lin­gen av sa­ken.

Uten til­strek­ke­lig del­ta­kel­se fra ak­ti­ve prak­ti­se­ren­de re­vi­so­rers side vil til­syns­or­ga­net mang­le den dags­ak­tu­el­le prak­tis­ke er­fa­ring og in­for­ma­sjon som er kri­tisk for sty­ring og kon­troll av et til­syns­sy­stem. En tid­li­ge­re prak­ti­se­ren­de re­vi­sors er­fa­ring er for eks­em­pel in­gen til­freds­stil­len­de er­stat­ning for en prak­ti­se­ren­de re­vi­sor. Selv om FEE for­står nød­ven­dig­he­ten av å ta hen­syn til det nye til­syns­sy­ste­met i USA, kre­ver ikke of­fent­lig­he­tens in­ter­es­se en slik støt­te.

Du har gitt ut­trykk for be­ty­de­lig be­kym­ring over de spe­si­fik­ke for­sla­ge­ne som gjel­der fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se og det spe­sielle re­gi­met for dis­se fore­ta­ke­ne. Hva er dine be­kym­rin­ger?

Først vil jeg si at be­gre­pet «fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se» ikke er ty­de­lig. Der­som Eu­ro­pa-kom­mi­sjo­nen øns­ker like ram­me­be­tin­gel­ser, må den være noe mer pre­sis i sine de­fi­ni­sjo­ner. De er ty­de­li­ge når det gjel­der børs­no­ter­te sel­ska­per; de er mind­re ty­de­li­ge når det gjel­der ban­ker, for­sik­rings­sel­ska­per el­ler pen­sjons­fond. Der­som tve­ty­dig­he­ten blir be­holdt, vil det være en klar ri­si­ko for at kra­ve­ne en­ten ikke vil bli an­vendt un­der om­sten­dig­he­ter der de er ment å skul­le gjel­de, el­ler at de vil bli lagt til grunn i stør­re grad enn det som er hen­sik­ten, slik at mind­re en­he­ter over­re­gu­le­res. Vi for­står at en­kel­te med­lems­sta­ter kan ha øns­ke om å ut­vi­de om­fan­get for na­sjo­nale for­mål, men kon­se­kven­se­ne er vik­ti­ge, ikke bare for re­vi­so­re­ne, men også for de re­vi­der­te fore­ta­ke­ne.

Når det gjel­der det spe­sielle re­gi­met for fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se, har vi noen be­merk­nin­ger, men ho­ved­pro­ble­met er al­le­re­de iden­ti­fi­sert: Det gjel­der prak­ti­se­ren­de re­vi­so­rers del­ta­kel­se i det of­fent­li­ge til­syns­sy­ste­met. Når det gjel­der de øv­ri­ge for­hold, er ho­ved­sa­ken at sy­ste­met for fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se ikke bør bli et ar­gu­ment som un­der­gra­ver det grunn­leg­gen­de prin­sipp at «en re­vi­sjon er en re­vi­sjon», hvor alle re­vi­sjons­opp­drag opp­fat­tes å ha sam­me høye kva­li­tet. Vi er langt fra over­be­vist om at pro­fe­sjo­nens tro­ver­dig­het, sær­lig når det gjel­der mind­re re­vi­sjons­opp­drag, vil over­le­ve en slik ut­vik­ling. Det­te er et spørs­mål om ba­lan­se. Det er ak­sep­ta­belt at det leg­ges stør­re vekt på re­vi­sjon av fore­tak av of­fent­lig in­ter­es­se, for eks­em­pel ved hyp­pi­ge­re kva­li­tets­kon­trol­ler, men man må være for­sik­tig slik at man ikke ri­si­ke­rer å un­der­gra­ve ver­dien av alle re­vi­sjons­opp­drag.

FEE er be­kym­ret for at mu­li­ge sto­re er­stat­nings­krav i for­bin­del­se med re­vi­sjons­opp­drag kan true pro­fe­sjo­nens fort­sat­te ek­si­stens. Hvor­for, og hvor­dan kan man unn­gå det­te?

Som jeg nevn­te i sva­ret på ditt første spørs­mål, er det­te en vik­tig sak som ikke er be­hand­let i det fore­slåt­te di­rek­ti­vet. Vi vet hvor vans­ke­lig opp­ga­ven er, men vi kan ikke ven­te i det uen­de­li­ge på en løs­ning av det­te al­vor­li­ge pro­ble­met. Eu­ro­pa-kom­mi­sjo­nen vars­let i sin kom­mu­ni­ka­sjon fra mai 2003 at den vil set­te i gang en stu­die av de øko­no­mis­ke si­de­ne ved er­stat­nings­an­svars­pro­ble­met. Vi hå­per den­ne stu­dien vil bli gjen­nom­ført me­get snart. Vi er over­be­vist om at den vil vise at en rask løs­ning er nød­ven­dig der­som vi øns­ker at pro­fe­sjo­nen skal for­bli le­ve­dyk­tig og kun­ne til­trek­ke seg dyk­ti­ge unge men­nes­ker til våre re­vi­sjons­fir­ma­er.

FEE (Fédération des Ex­perts Comptables Européens) re­pre­sen­te­rer re­vi­sor­pro­fe­sjo­nen i Eu­ro­pa og er DnRs vik­tig­ste sam­ar­beids­part­ner i eu­ro­pe­is­ke spørs­mål. Or­ga­ni­sa­sjo­nen har 41 med­lem­mer fra 29 eu­ro­pe­is­ke land. FEEs med­lem­mer re­pre­sen­te­rer til sam­men ca 500.000 en­kelt­in­di­vi­der.

FEEs ak­ti­vi­te­ter dek­ker hele spek­te­ret av in­ter­es­ser for pro­fe­sjo­nen, in­klu­dert regn­skap, re­vi­sjon, etikk, skatt, of­fent­lig sek­tor, og en rek­ke and­re om­rå­der.