Rapporteringspliktige

Hvitvaskingsloven pålegger en rekke typer virksomhet å rapportere til ØKOKRIM dersom de har mistanke om at en av deres kunder m.v. er involvert i en transaksjon som innebærer hvitvasking av midler. Lovens pålegg omfatter alle typer finansvirksomhet, og avløser langt på vei den tidligere regel i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-17 og 2-17a.

De nye grupper som f.o.m. 1.1.04 fullt ut omfattes av loven er revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere, forsikringsmeglere, prosjektmeglere og valutameglere i utøvelsen av deres yrke. For advokater gjelder hvitvaskingsloven kun «når de bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utførelse av finansielle transaksjoner eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller løsøregjenstander som nevnt i nr. 8». Videre gjelder loven (etter «nr. 8) «forhandlere av gjenstander» når de måtte motta oppgjør i kontanter på kr 40.000 eller mer.

Hvitvaskingloven avløser ikke revisorlovens § 6-1 4. ledd om revisors rett til å underrette politiet ved mistanke om straffbare handlinger. Revisorlovens § 6-1 gjelder fortsatt, og er i prinsippet mer omfattende enn hvitvaskingsloven. Revisorloven gir dog en rett for revisor, mens hvitvaskingsloven pålegger plikter. Det skal nevnes at revisorlovens bestemmelse om underretningsrett er under evaluering, og at det går i retning av at revisor vil få en rapporteringsplikt også vis à vis straffbare handlinger - ikke bare straffbart utbytte, som hvitvaskingsloven omfatter.