Logg på for å laste ned PDF
Revisjon

Er leder av kvalitetskontrollen i DnR og foreleser i revisjon ved høyere revisorstudium på BI og NHH. Han var tidligere senior manager i fagavdelingen til KPMG.

Statsautorisert revisor

Kåre Rødssæteren,

Den norske Revisorforening,

Erfaringer fra DnRs kvalitetskontroll:

Veien videre

Kvaliteten er jevnt over høy på det arbeidet praktiserende revisorer gjør i Norge, og bare en liten andel ender opp med en reaksjon fra kvalitetskontrollen. Artikkelen tar for seg erfaringer fra årets kvalitetskontroll, forbedringsområder, og områder som vil være sentrale for kvalitetskontrollen i årene fremover.

Årets kvalitetskontroll i regi av DnR er avsluttet. Kontrollen for 2003 er den første etter at DnR og Kredittilsynet ble enige om felles retningslinjer/kvalitetskontroll av revisorer i Norge. Opplegget til kvalitetskontrollen er tilgjengelig på www.revisornett.no. Det som blir viktig når det settes fokus på kvalitet og kvalitetskontroll, er hva som er tilstrekkelig kvalitet.

I Norge krever revisorloven at revisjonen skal være utført i henhold til god revisjonsskikk. Som kjent er dette et dynamisk begrep og den rettslige standarden vil til slutt settes av domstolene. DnR vedtar revisjonsstandarder (RS-er) i Norge som bygger på IFAC sine internasjonale revisjonsstandarder (ISA-er). I revisorlovens forarbeider åpnes det for at RS-ene kan være et uttrykk for hva som ansees som god revisjonsskikk, og praksis viser at både Kredittilsynet og domstolene bygger på disse ved vurdering av om revisor har etterlevd god revisjonsskikk.

Forbedringsområder

Hovedinntrykket fra kvalitetskontrollen er at det gjøres mye god revisjon, men at det i en del tilfeller er vanskelig å etterprøve på grunn av manglende dokumentasjon. Dette kan skape problemer med å etterprøve revisors konklusjoner. Både revisorloven og RS 230 «Dokumentasjon» stiller krav til både hva som skal dokumenteres og innholdet i dokumentasjonen. I tillegg er det dokumentasjonskrav i tilnærmet samtlige revisjonsstandarder.

Rød tråd

God dokumentasjon krever at det er en rød tråd gjennom revisjonen. Dette innebærer at det må være sammenheng fra planlegging med risikovurdering via internkontrollvurdering og substanskontroller til konklusjoner på påstands- og regnskapsnivå. På denne måten blir det en synlig rød tråd helt fra risikovurdering til konklusjon og det blir sammenheng mellom handlinger, vurderinger, konklusjoner og rapportering. Dokumentasjonen skal gjøre det mulige å etterprøve denne røde tråden.

Fortsatt drift-forutsetningen

De områdene hvor kvalitetskontrollen oftest avdekker mangelfull dokumentasjonen, er ved revisjon av fortsatt drift-forutsetningen og dennes påvirkning på verdsettelsen av eiendelene (RS 570 «Fortsatt drift»), identifisering av mislighetsfaktorer og oppfølgingen av disse gjennom revisjonen (RS 240 «Revisors oppgaver og plikter til å vurdere misligheter og feil ved revisjon av regnskaper»), identifisering av nærstående parter med vurdering av virkning på revisjonen med oppfølging av dette gjennom revisjonen (RS 550 Nærstående parter) og revisjon av hendelser etter balansedagen, jf. RS 560.

Det er også avdekket tilfeller hvor det mangler skriftlige engasjementsavtaler jfr. RS 210 «vilkår for revisjonsoppdrag». Det er krav til å inngå avtale med klienten på revisjonsoppdrag. Hva partene er blitt enige om, må dokumenteres. Det skulle tilsi at det er mest hensiktsmessig å formalisere klientforholdet. Tilsvarende gjelder for uttalelser innhentet fra ledelsen på de konkrete tilfellene i henhold til RS 580 «Uttalelser fra ledelsen». Se også punktet om misligheter nedenfor.