Hvitvaskingslov og revisors plikter
Revisors plikter er vesentlig utvidet med den nye hvitvaskingsloven. Den viktigste konsekvensen av den nye loven er at revisor plikter å rapportere til Økokrim ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling.
Andre plikter som følger av den nye loven er plikt til å identifisere klienter, registrere opplysninger om klientene, plikt til å undersøke mistenkelige transaksjoner, plikt til å etablere interne kommunikasjonsrutiner og opplæringsprogrammer.
Revisorer som utøver yrket
Registrerte og statsautoriserte revisorer omfattes av loven når det «under utøvelsen av yrket» jf. § 4 annet ledd nr. 1, fremkommer mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling. En revisor som ikke lenger har revisjonsklienter, men for eksempel arbeider i økonomi- eller regnskapsfunksjonen hos andre enn praktiserende revisorer, kan ikke lenger sies å utøve yrket. Det samme må gjelde dersom en godkjent revisor driver virksomhet som rådgiver, konsulent eller annet uten å ha revisjonsklienter.
Ansatte hos en rapporteringspliktig revisor, og som selv er registrerte eller statsautoriserte revisorer, har også rapporteringsplikt slik loven er utformet. Rapporteringsplikten for disse må først og fremst begrunnes med at de har en funksjon som medfører at de kan ha opplysninger som kan gi mistanke om hvitvasking og terrorfinansiering. Det vil være naturlig at bestemmelsen tolkes slik at ansatte hos en ansvarlig revisor rapporterer inn saker til et internt kontrollsystem i revisjonsforetaket. Det skal utpekes en person i ledelsen hos revisor som skal ha et særskilt ansvar for å følge opp rutinene. Den ansvarlige personen i ledelsen må vurdere innmeldingene og beslutte om saken skal oversendes til Økokrim.



.gif)

