Revisorloven må evalueres på nytt
I Europa vil det skje det store ting innen revisjon i løpet av 2004. Et offisielt utkast til et utvidet og modernisert 8. selskapsdirektiv om revisjon fremlegges av EU-kommisjonen i januar. Det legges opp til at parlamentet vedtar det nye direktivet i mai/juni 2004.
Med det får man et verktøy for ytterligere å styrke kvaliteten på den lovbestemte revisjonen i Europa, noe som igjen vil bidra til å gjenskape tilliten til selskapenes rapportering og revisjonsfunksjonen.
Det nye 8. direktiv blir et helt nytt grunnlag for revisjonslovgivningen i EU, og legges opp til å være et prinsippbasert rammeverk innen viktige områder som godkjennelse og registrering, etterutdanning, etikk og uavhengighet, revisjonsstandarder og rapportering, kvalitetskontroll, disiplinærsystemer, tilsyn med revisorer og forholdet mellom revisor og klient.
Det handler om å gjøre fundamentale endringer for å harmonisere revisjonsfunksjonen i Europa. Ikke minst handler det om å øke kvaliteten på revisjonen for å bedre tilliten til revisorfunksjonen og selskapenes rapportering. For Europa handler det også om å oppnå aksept for europeiske løsninger i diskusjonen mellom EU og USA.
Tilpasninger ikke nok
Mange av de løsninger som sannsynligvis vil bli foreslått i det nye 8. direktiv er allerede gjennomført i Norge. Etter DnRs mening bør vi likevel med utgangspunkt i det nye direktivet foreta en fullstendig gjennomgang av revisorloven. Det dreier seg om såpass omfattende endringer at det i utgangspunktet ikke er nok bare å vurdere behovet for å gjøre enkelte tilpasninger i den eksisterende loven.
Rammebetingelsene for norske selskaper og revisorer må være harmonisert med det beste og mest anerkjente internasjonalt. Vi kan ikke sette oss i en slik stilling at norske selskaper som opererer internasjonalt får dårligere rammebetingelser enn sine internasjonale samarbeidspartnere og konkurrenter. Internasjonale långivere eller aksjonærer må for eksempel kunne forutsette at regnskapet fra en norsk bedrift følger de samme prinsipper som internasjonalt og at revisjonen holder samme høye kvalitet som i resten av Europa. Det fremmer ikke harmonisering og er ikke tillitskapende om norsk revisjon i fremtiden bare «nesten» er harmonisert med resten av Europa.
.gif)