Regnskapsføring av finansiell leasing
Denne del av artikkelen gir en prinsipiell gjennomgang av de problemstillinger som balanseføring av finansiell leasing reiser. Prinsippene for verdimåling og periodisering slik de er nedfelt i grunnleggende regnskapsprinsipper og IASBs konseptuelle rammeverk, settes opp mot internasjonal regnskapspraksis.
Artikkelens inndeling
I del 1 av artikkelen dokumenteres det at norsk kontraktspraksis og rammebetingelser innebærer at de verdier som inngår i finansiell leasing på flere, vesentlige punkter, avviker fra kjøps- og lånetransaksjoner. Balanseføring med utgangspunkt i det tradisjonelle synet om gjennomskjæring blir da vanskelig å gjennomføre i praksis og reiser særegne norske problemstillinger som det i liten grad synes å være tatt høyde for i NRS(14).
Del 2 av artikkelen gir en prinsipiell gjennomgang av de problemstillinger som balanseføring av finansiell leasing reiser. Prinsippene for verdimåling og periodisering slik de er nedfelt i grunnleggende regnskapsprinsipper og IASBs konseptuelle rammeverk, settes opp mot internasjonal regnskapspraksis representert ved IAS 17, FAS 13 og SSAP 21. Det vises her til at det primære siktemålet med de internasjonale leasingstandardene har vært å skille mellom leieavtaler som skal balanseføres (finansiell leasing) og de avtaler der balanseføring ikke er påkrevd (operasjonell leasing). Spørsmål knyttet til verdimåling og periodisering har kommet i bakgrunnen. Leasingstandardene har i stor grad valgt ulik løsning her.
I avslutningen av del 2 vises hovedtrekkene ved regnskapsføring av en finansiell leasingavtale hvis man legger til grunn prinsippene i IASBs konseptuelle ramme-verk/New Approach.
Temaet i artikkelens del 3 er bestemmelsene om verdimåling og periodisering i leieavtaler vurdert opp mot grunnleggende regnskapsprinsipper/New Approach og internasjonal regnskapspraksis. Denne siste delen av artikkelen vil i tillegg inneholde en løsningsmatrise mht. temaet verdimåling og periodisering av finansiell leasing.
Første del av artikkelen er publisert i Revisjon og Regnskap nr. 7-2001.
Den tradisjonelle begrunnelsen for balanseføring av finansiell leie har vært gjennomskjæring til økonomisk realitet. Ifølge det tradisjonelle synet skal en avtale om finansiell leasing vurderes som et kjøp med finansiering av det underliggende leieobjektet. Avtalen inneholder to adskilte transaksjoner - én kjøps- og én lånetransaksjon - som hver for seg stiller krav til balanseføring. I påfølgende regnskapsperioder skal eiendelen og gjelden da vurderes uavhengig av hverandre.En prinsipiell innfallsvinkel (New Approach) bygger ikke på gjennomskjæring. Det er leieavtalen og ikke leieobjektet som balanseføres. En balanseført leieavtale er en integrert transaksjon som gir opphav til én eller flere eiendeler og én gjeldspost. Eiendelen(e) og gjelden skal da vurderes under ett, og ny informasjon om fremtidige betalinger kan føre til at både eiendelen(e) og gjelden må måles på nytt. Balanseføring basert på New Approach er forankret i IASBs konseptuelle rammeverk. Løsningen blir den samme når regnskapsføring av finansiell leasing gjennomføres i samsvar med grunnleggende regnskapsprinsipper slik disse er nedfelt i regnskapslovens kapittel 4.
.gif)