- En utfordring regnskapsprodusentene er klar over?
Når du leser dette, er det årsskifte og inngangen til en ny regnskapsvirkelighet for mange norske foretak. Det skyldes kravet til minst ett års sammenlignbare tall omarbeidet etter IFRS for børsnoterte foretak, som må implementere IFRS* International Financial Reporting Standards. fra 2005* EU har vedtatt en forordning som innebærer at fra 2005 skal alle børsnoterte foretak i EU utarbeide konsernregnskapet etter International Financial Reporting Standards, IFRS, fra IASB (International Accounting Standards Board). Som følge av EØS-avtalen vil dette også bli gjort gjeldende for norske børsnoterte foretak. , eller andre foretak - som kan velge å implementere fra 2005. Sistnevnte vil være tillatt i konsernregnskapet til ikke børsnoterte foretak, gitt at de foreslåtte endringene i regnskapsloven blir vedtatt.
Overgangen til IFRS medfører en rekke utfordringer for både regnskapsprodusenter og brukere. Enten det er sikringsforhold som i større grad må dokumenteres og testes med hensyn til sikringseffektivitet, eller en annen verdsettelsesmetode som må benyttes på balanseposter, så er det en krevende periode de børsnoterte foretakene beveger seg inn i.
Krav til måling
Selv om historisk kost også er en utbredt modell i gjeldende IFRS, vil det på en rekke områder være større krav til måling til virkelig verdi eller tilnærmet virkelig verdi enn det som fremgår av gjeldende norsk regnskapspraksis:
Flere finansielle instrumenter skal regnskapsføres til virkelig verdi. For eksempel skal alle derivater måles til virkelig verdi, uavhengig av om de benyttes som sikringsinstrument eller ikke. Alle aksjeposter som ikke er regnskapsført som datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet, skal også måles til virkelig verdi. I tillegg vil foretakene ha en «fair value measurement option», dvs. at de hvis ønskelig kan velge å verdsette hvilket som helst finansielt instrument til virkelig verdi.
Investeringseiendommer kan føres til virkelig verdi, og det må opplyses om virkelig verdi hvis foretaket fortsetter å regnskapsføre investeringseiendommene til kost.
Aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi. Verdien beregnes ofte på tildelingstidspunktet (for eksempel ved tildeling av tegningsretter til ansatte), og det må benyttes en opsjonsprisingsmodell.
Biologiske eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi (fratrukket salgskostnader).
Mer detaljerte krav til identifikasjon av immaterielle eiendeler i forbindelse med oppkjøp, og dermed flere immaterielle eiendeler som skal måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Varige driftsmidler kan vurderes til oppregulert verdi. I forbindelse med overgangen til IFRS kan også et foretak for hvert enkelt varige driftsmiddel velge å benytte virkelig verdi som ny kostpris.
Oftere testing av om det foreligger nedskrivningsbehov. For eksempel vil det være krav til minst årlig testing av om det foreligger nedskrivningsbehov for goodwill. Slike tester kan være krevende på grunn av krav til estimering av kontantstrømmer og diskonteringsrente.
Det er ikke alle av disse effektene som nødvendigvis gjør seg gjeldende fra årsskiftet. For eksempel behøver ikke foretak som utarbeider IFRS-regnskap for første gang i 2005 å innarbeide effektene av IAS 32 og IAS 39 fra 1. januar 2004 (sammenligningstall), men kan vente til 1. januar 2005. Det innebærer at gjeldende praksis på området ofte kan videreføres ett år til. Det er imidlertid liten tvil om at det kan være betydelige utfordringer i forbindelse med verdsettelse knyttet til forholdene nevnt over, og med IFRS rett rundt hjørnet er spørsmålet om foretakene er godt nok forberedt på overgangen. Det er som regel ikke satt noe krav til bruk av eksterne verdsettere for å måle eiendelsposter til virkelig verdi. I «Basis for Conclusions» til IAS 41 om biologiske eiendeler fremgår det at «The Board believes that it is for enterprises to decide how to determine fair value reliably, including the extent to which independent valuers need to be involved.»
Undervurder ikke!
Det er viktig ikke å undervurdere de problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med måling til virkelig verdi. På enkelte områder vil standardene inneholde relativt detaljerte retningslinjer for hvordan verdsettelsen skal finne sted. Et eksempel på dette er IAS 39 om finansielle instrumenter. For instrumenter som skal måles til virkelig verdi inneholder IAS 39 detaljerte retningslinjer for verdsettelse. Verdsettingshierarkiet i IAS 39 skiller mellom virkelig verdi i aktive markeder og virkelig verdi når det ikke foreligger et aktivt marked. Det er spesielt sistnevnte kategori som kan medføre betydelige utfordringer for regnskapsprodusentene. Mange norske børsnoterte foretak vil trolig ha instrumenter som skal verdsettes til virkelig verdi, og hvor det ikke foreligger et aktivt marked. Aksjer i unoterte selskaper er typisk et eksempel på dette.
På andre områder er det ikke utviklet like detaljerte retningslinjer for verdsettelse. Et eksempel på dette er verdsettelse av biomasse i lakseoppdrett. Børsnoterte foretak som driver med lakseoppdrett må verdsette den levende biomassen til virkelig verdi. Et problem i denne forbindelse er at det ikke eksisterer velfungerende markedspriser for levende biomasse, og spørsmålet blir da hvordan virkelig verdi skal beregnes. Det følger av IAS 41 at i slike tilfeller skal foretaket bestemme virkelig verdi basert på nåverdien av forventede kontantstrømmer fra eiendelen basert på «present location and condition». Det fremkommer også at «present condition» skal ekskludere verdiøkning på eiendelen som følge av biologisk transformasjon. Hvordan dette skal gjøres i praksis er fremdeles uklart, og IFRIC har nylig sagt at de har satt forholdet på sin agenda;
« (*) with the aim to issue an Interpretation clarifying the meaning of fair value; ie that the exclusion of additional biological transformation does not exclude the expected value of potential future growth from the fair value of a biological asset in its present location and condition. (*) However, the IFRIC noted that developing specific guidance for measuring fair value is not an accounting issue and that development of such guidance would be best left to industry and valuers.ª»
Problemet med dette er bare det at nå er vi bare noen dager unna en IFRS-verden, og trolig vil ikke bransjen eller foretakene ha utviklet velfungerende modeller til bruk i den prosessen. Det er også relevant for en rekke norske foretak som ikke er børsnoterte siden det er foreslått som endring i regnskapsloven at det skal være anledning til å vurdere biologiske eiendeler til virkelig verdi. Trolig vil slike «måleproblemer» være enda større for skog siden «tilvirkningstiden» her kan være mange år.
Aksjebasert avlønning er et annet område hvor det vil oppstå en rekke verdsettelsesutfordringer for foretakene. Det foreligger et høringsutkast om aksjebasert betaling som vil medføre at ordninger med aksjebasert avlønning skal regnskapsføres til virkelig verdi. Det er gitt retningslinjer for hvordan virkelig verdi skal måles; bruk av en opsjonsprisingsmodell og verdien skal måles på tildelingstidspunktet. Det foreligger imidlertid ofte flere forskjeller mellom instrumenter som tildeles ansatte (opsjoner og/eller tegningsretter) og tilsvarende frittstående instrumenter. Ansatte som tildeles slike instrumenter må ofte arbeide i en viss periode for å kunne benytte tegningsretten/opsjonen, utøvelsen kan være avhengig av at et bestemt mål oppnås (for eksempel resultat eller markedsandel) samt at tegningsretten/opsjonen ikke kan selges før den kan innløses. I sin høringskommentar til høringsutkastet skrev EFRAG følgende;
«Certain models such as Black-Scholes were developed for perfect markets and intended for traded options with a short life. Therefore, their application may result in some overstatement of value when measuring share options that are not readily marketable.»
Når vi i tillegg vet hvor sensitive beregninger ved bruk av opsjonsprisingsmodeller kan være, vil det være særdeles viktig at foretakene som må foreta slike beregninger har underbygd og kvalitetssikret input og forutsetninger for valg av modell på en tilfredsstillende måte.* International Financial Reporting Interpretations Comittee; som utsteder fortolkningsuttalelser knyttet til IAS/IFRS.
