Elektroniske signaturer - regulering og rettsvirkning
Elektroniske signaturer vil bli stadig viktigere ved elektronisk handel og elektronisk innrapportering mv. Hva er egentlig elektroniske og digitale signaturer, hvordan reguleres de og kan vi bruke dem til å inngå avtale mv.? Dette er noen av spørsmålene artikkelen prøver å gi svar på. I slutten av artikkelen gis en kort presentasjon av enkelte arbeider som vil gi føringer på hvilke signaturer som vil bli brukt i fremtiden.
Elektronisk kommunikasjon, herunder bl.a. elektronisk handel og elektronisk innrapportering, har et betydelig potensial for effektivisering og verdiskaping. Tillit til elektronisk kommunikasjon vil imidlertid være en avgjørende suksessfaktor, både for utviklingen og utbredelsen. Det er derfor viktig at de som ønsker å åpne for elektronisk kommunikasjon ivaretar behovet for sikkerhet, for å beskytte sine disposisjoner og skape tillit. Dette sikkerhetsbehovet vil kunne ivaretas med elektroniske signaturer.* I regjeringens handlingsplan eNorge 2005 slås det bl.a. fast at innen utgangen av 2005 skal forholdene være lagt til rette for allmenn bruk av standardbaserte elektronisk signatur. Jf. www.enorge.org
Underskrift
Ved papirbasert kommunikasjon brukes i mange sammenhenger underskrift, selv om det ikke er et lovpålagt krav. Med å bruke en underskrift ønsker man normalt å ivareta følgende hensyn; avslutnings-, varslings- og bevishensyn. Men dersom partene ikke har truffet hverandre tidligere, er det vanskelig å kontrollere om underskriften er «ekte». For å fjerne usikkerheten om avsenders identitet bruker f.eks. selskap, myndigheter mv. trykt brevpapir og konvolutt, som angir representasjonsforholdet. Iblant stilles det krav om vitner, som bekrefter undertegners underskrift, for på den måten å øke tilliten til avsenders/motparts identitet.
Dersom man isteden bruker en elektronisk signatur, kan man oppnå en betydelig større sikkerhet om hvem man kommuniserer med. Her vil mottakeren kunne kontrollere avsenders identitet med en helt annen sikkerhet. Utstederen av signaturen har, gjennom klare prosedyrer, sikret undertegnerens identitet og går god for at den er riktig. Dessuten, dersom undertegneren mister sin signatur (f.eks. et kort med en datachip) eller har mistanke om at den er blitt kompromittert slik at noen annen bruker den, kan sertifikatet trekkes tilbake slik at mottakeren kan se at signaturen ikke lenger er gyldig.
.gif)