Enigheten

I spørsmålet om regnskapstilsyn var det enighet i utvalget om en del sentrale spørsmål. Det var enighet om at Kredittilsynet skal være overordnet administrativ myndighet. Enighet var det også om at det bør være et rådgivende ekspertorgan, med en betydelig rolle i vurderingen av eventuelle brudd på internasjonale regnskapsregler. Det var også enighet om at man i Norge - med begrensede faglige ressurser - bør plassere ansvaret for gjennomføringen i et allerede eksisterende fagmiljø. Slike faglige miljø finnes både hos Kredittilsynet og Oslo Børs.

Uenigheten

Uenigheten dreier seg om hvilke av disse som er best egnet. Flertallet på åtte medlemmer foreslår at denne oppgaven legges til Oslo Børs. Hovedbegrunnelsen er at det har en positiv virkning for børsens utvikling av et regnskapsfaglig miljø. Det er også en naturlig forlengelse av børsens kontroll med informasjonsplikten. I tillegg har flertallet lagt vekt på børsens naturlige nærhet til de noterte selskapene, og markedet for øvrig. Det gjør at børsen kan reagere raskere, og vurdere eventuelle brudd på regnskapsreglene i sammenheng med øvrig tilgjengelig informasjon, sier Berg Jacobsen.

Mindretallet

Mindretallet på fem medlemmer har lagt vekt på at en felles løsning for overordnet ansvar og gjennomføring er ressursbesparende, og at det er fordelaktig å samle tilsynsoppgaver i det samme organet. Mindretallet vektlegger også at Kredittilsynet vil kunne utøve sine oppgaver uten at det oppstår tvil om deres uavhengighet.

Finn Berg Jacobsen, som tilhører utvalgets flertall, legger til at Oslo Børs allerede for 25 år siden etablerte et omfattende regnskapstilsyn i forbindelse med omleggingen av aksjelovgivningen i 1976. Dette utvalget hadde en positiv innvirkning på innføringen av de nye regnskapskravene som ble innført.

- Det samme som vi snakker om nå, er altså noe som i mange år fungerte bra på Oslo Børs, sier han.

Han opplyser at spørsmålet om hvem som bør bli klageinnstans dersom mindretallet skulle vinne frem, slik at Kredittilsynet også får denne kontrolloppgaven, ikke i særlig stor grad har vært diskutert i utvalget.

Vil Kredittilsynet greie å trekke til seg den nødvendige fagkompetansen for å utføre en slik oppgave?

- Det ble fra Kredittilsynets side fremhevet at forholdene har blitt lagt langt bedre til rette når det gjelder rekruttering.

Vil en slik ny kontrollordning gjenopprette tilliten blant investorene?

- Det tror jeg. Ikke minst gjelder det for utenlandske investorer. Det vil være tillitsvekkende for dem at vi i Norge har en tilsvarende Type kontroll som internasjonalt, sier han. Han foreslo for øvrig allerede for tre år siden at det burde etableres et tilsvarende regnskapsorgan i privat regi.

Hvilket forslag til endring i regnskapsloven er viktigst slik du ser det?

- Viktigst er reell reguleringsmyndighet av IAS for de børsnoterte selskapene. Faktisk får vi nå en fastsettelse av regnskapsregler som ligger utenfor Norge.

IAS/IFRS-standardene er vesentlig mer omfattende enn det som kreves etter regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. På hvilke områder gjelder det?

- Først og fremst stilles det mer detaljerte og omfattende krav når det gjelder noteopplysninger. Det gis mer presise krav til informasjonen. Trenden internasjonalt er det at det vil bli gitt færre og færre valgmuligheter. Her henviser han også til det løpende arbeidet som skjer med å samordne amerikanske US GAAP og IAS.

I land som Danmark, Sverige og Finland har de tillatt IFRS også i selskapsregnskapet. Hvorfor ikke Norge?

- Utvalget har gjennom den såkalte moderniseringslinjen åpnet for at IFRS også kan brukes i selskapsregnskapet. (Moderniseringslinjen innebærer en tilpasning av regnskapsloven slik at det skal være mulig å avgi selskapsregnskap tilnærmet i samsvar med IAS/IFRS.) Årsaken til at flertallet i utvalget har valgt å følge moderniseringslinjen er at det er vanskelig å overskue selskapsrettslige og skattemessige konsekvenser ved å innføre nye vurderingsprinsipper som er fastsatt av et internasjonalt standardsettende organ. Flertallet har derfor lagt vekt på at det skal gis anledning til å gjøre de nødvendige - og samordnede - tilpasninger både i norsk selskapsrett, skatterett og regnskapsrett, sier Berg Jacobsen. Han tror ikke at dette vil føre til særlig store merkostnader for de børsnoterte selskapene.

I forslaget legges det opp til forenklinger av regnskapsavleggelsen for næringslivet. Burde ikke utvalget ha gått enda lenger når det gjelder forenkling?

- Vi har gått så langt som vi kunne se det var mulig, og Norge har gått lenger enn noe annet land når det gjelder forenklinger. Det gjelder spesielt vurderingsregler og reduserte notekrav. - Det er viktig at norske selskaper ikke pålegges strengere krav enn internasjonalt, legger han til.

Eventuelle plikter til å gi opplysninger om ikke-finansielle forhold bør etter utvalgets syn legges utenfor årsberetningen. Hvorfor bør ikke all informasjon som kan påvirke investering i et selskaps aksjer være inkludert i årsberetningen?

- I den grad et forhold har betydning for en fornuftig vurdering av selskapet, så skal det fortsatt inn i årsberetningen. Det står ikke noe om at det ikke skal inn i årsberetningen. Det har imidlertid vært utvalgets inntrykk at politiske myndigheter setter krav til informasjon som ikke tilfredsstiller de kravene utvalget setter. Som et fagutvalg har det vært utvalgets plikt å vektlegge finansielle og regnskapsmessige problemstillinger. Når det gjelder hvilken informasjon som skal være med, eller ikke, så er det også noe som vil bli utviklet gjennom standardsetting.

Vil de foreslåtte endringene føre til kvalitativt bedre rapportering?

- Totalt sett bør disse endringene føre til et bedre informasjonsgrunnlag, og vi får med dette en mer tidsriktig og dynamisk regnskapslovgivning som vil være i løpende utvikling i takt med utviklingen internasjonalt. Det er også viktig i den fremtidige utviklingen at vi, som følge av IAS, i større grad innfører bruk av virkelig verdi, selv om nedslagsfeltet foreløpig er relativt begrenset.

Det er lagt opp til større valgfrihet på en del områder. Kan ikke en slik større valgfrihet skape forvirring?

- I det forrige regnskapsutvalget ble det faktisk lagt vekt på å redusere valgmulighetene. Denne gang ble veivalget et annet. Denne gang ble det gitt valgfrihet ut i fra en overordnet betraktning om at norske selskaper må få samme muligheter som selskaper i utlandet. Når det er sagt - pågår det internasjonalt et løpende arbeid for å begrense valgmulighetene. På lang sikt er derfor den internasjonale trenden at valgmulighetene blir mindre.

Hva med oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse. Der vurderte utvalget å erstatte oppstillingsplanene med de krav som finnes i IAS 1, men kom likevel til at man bør beholde oppstillingsplanene med noen mindre endringer?

- Vi har tillatt en funksjonsinndeling - som er en vesentlig endring. At det åpnes for funksjonsinndeling bringer oss i samsvar med det som er vanlig internasjonalt.

LO har kommet med kraftig kritikk når det gjelder innstillingen til endringer i regnskapsloven. Blant annet skriver LO at «Vurdering til markedsverdi skal erstatte trauste prinsipper som er basert på forsiktighet».

Berg Jacobsen ser på dette som en kritikk mot de internasjonale standardsettende organene. Er kritikken rettet mot regnskapslovutvalget, mener han at den er feilslått. - Vi har ikke hatt noe valg siden vi er bundet som følge av våre EØS-forpliktelser. Når det er sagt, så er han ikke fremmed for at misbruk kan skje i forbindelse med bruk av markedsverdier. Nettopp derfor er det i forslaget også understreket at markedsverdier kun kan brukes når verdiene kan måles pålitelig. - Det kunne vært tilstrekkelig med en henvisning til god norsk regnskapsskikk, men vi valgte i tillegg å understreke kravet om pålitelig måling. Han mener derfor at utvalget, innenfor rammen av det de har kunnet gjøre, har vist betydelig aktsomhet når det gjelder dette spørsmålet.

Hva blir rollen til NRS i fremtiden?

- NRS vil ikke lenger ha en sentral rolle i relasjon til de noterte selskapene, bortsett fra å ivareta den løpende kontakten med det internasjonale regnskapsmiljøet. NRS vil imidlertid fortsatt ha en betydelig rolle i relasjon til alle andre regnskapspliktige. Det vil bli behov for å utarbeide standarder for ikke-noterte foretak, herunder de små foretakene. NRS blir også oppfordret til å utarbeide standarder for regnskapspliktige som ikke har økonomisk formål.

Bank og forsikring ligger utenfor utvalgets mandat. Hva skjer der?

- Det er Kredittilsynet som har adgang til å gi regler for disse, så der vil det nok komme noe.