Vesentlige endringer i regnskapsloven
I Regnskapslovutvalgets utredning NOU 2003: 23 foreslås blant annet tilpasning av regnskapsloven til de internasjonale regnskapsstandardene (IAS/IFRS1), og ytterligere forenklinger for små foretak. Små foretak gis for eksempel anledning til å regnskapsføre alle fisjoner med regnskapsmessig kontinuitet. Forslag som vil ha vesentlige konsekvenser for de regnskapspliktige er blant annet utvidet bruk av virkelig verdi for finansielle instrumenter, investeringseiendommer og biologiske eiendeler.
Børsnoterte selskaper vil fra 2005 måtte avlegge konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IAS/IFRS* IAS/IFRS er regnskapsstandarder fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB). Tidligere fastsatt standarder kalles IAS, mens standarder utgitt fra 2003 kalles IFRS (International Financial Reporting Standards).). Disse standardene er vesentlig mer omfattende enn det som kreves etter regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. Andre foretak vil få adgang til bruk av IAS/IFRS i sitt konsernregnskap. IAS/IFRS vil også kunne brukes i selskapsregnskapet i den utstrekning standardene er i samsvar med regnskapsloven. Utvalget har hatt som mål at regnskapsloven ikke skal hindre eller begrense adgangen til å anvende IAS/IFRS (med unntak av oppskrivningsadgang i samsvar med IAS 16). Regnskapsloven må derfor i enda større utstrekning være en rammelov for å åpne for en rask tilpasning til endringer i IAS/IFRS. Utvalget anbefaler også at norske regnskapsstandarder legger seg tettere opp til de internasjonale standardene, men med enkelte forenklede krav spesielt for noteopplysninger.
Sentrale forslag
Det foreslås flere endringer i regnskapslovgivningen, delvis på grunnlag av mottatte innspill om erfaringene med regnskapsloven, og delvis for å tilpasse regnskapsloven ytterligere til IAS/IFRS. Av sentrale forslag kan nevnes:
En ordning for kontroll (håndheving) av børsnoterte foretaks finansielle rapportering.
Å øke grensene som definerer små foretak, fra 40 til 60 millioner kroner i salgsinntekt, og fra 20 til 30 millioner kroner i balansesum.
Ytterligere forenklinger for små foretak. Utvalget har så langt det er mulig innenfor EØS-reglene, forsøkt å forenkle regnskapsavleggelsen for små foretak. En rekke krav til noteopplysninger foreslås opphevet, regnskapsføringen av enkelte transaksjoner, for eksempel fisjoner, vil bli forenklet. Det foreslås forenklede overgangsregler for små foretak som vokser, og må gå over til reglene for større («øvrige») foretak.
Særlige regnskapsregler for foretak uten økonomisk formål.
I større grad å kreve eller tillate regnskapsmessig verdivurdering til virkelig verdi (markedsverdi) i samsvar med IAS/IFRS. Bruk av virkelig verdi vil bli pliktig for en del finansielle instrumenter, og tillatt for investeringseiendommer og biologiske eiendeler (oppdrettsnæringen, skogbruk mv.). Bruk av virkelig verdi tillates bare når virkelig verdi kan måles pålitelig.
Krav om binding av urealiserte gevinster som følger av vurdering til virkelig verdi for investeringseiendommer og biologiske eiendeler.
En klargjøring av at opsjoner til ansatte skal kostnadsføres.
Utvidede krav til opplysninger om lederlønn.
En begrensning av kravene til opplysninger i årsberetning, slik at informasjonskravet knyttes klarere til det som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, stilling og risiki.
Ikrafttredelse for lovendringene 1. januar 2005, med virkning for regnskapsår påbegynt i 2005, men de regnskapspliktige kan velge å anvende de nye reglene med virkning for regnskapsår påbegynt i 2004.
Utgangspunktet for utredningsarbeidet var Stortingets vedtak om at regnskapsloven av 1998 skulle evalueres etter tre regnskapsår. Utvalget har i den sammenheng gjennomført en muntlig høring, og også mottatt innspill forøvrig. Innen utredningsarbeidet startet ble behovet for en ny vurdering av regnskapsloven forsterket gjennom internasjonal utvikling på regnskapsområdet, særlig EU/EØS vedtak om å kreve at børsnoterte foretak innenfor EU/EØS må utarbeide konsernregnskapene etter de samme - internasjonale regnskapsprinsipper (IAS/IFRS). Med denne bakgrunn foreslås en rekke reelle og redaksjonelle endringer i regnskapsloven.
