Prinsipper bedre enn regler
Sanne og troverdige regnskaper er helt nødvendige for å gjenopprette tilliten hos internasjonale investorer, sier Sir David Tweedie som er styreformann i the International Accounting Standards Board (IASB). I tillegg til gode internasjonale regnskapsstandarder er det behov for revisjonsstandarder som minst er like gode. Han tror revisjonsstandardene vil bli strengere og at det i fremtiden vil legges mer vekt på å avsløre svindel.
EU har vedtatt en forordning som gjør at alle børsnoterte foretak innen EU og EØS-området senest fra 2005 må rapportere og utarbeide konsernregnskapet i tråd med internasjonale regnskapsstandarder, IFRS, som er utarbeidet av IASB.
I Norge vil dette gjelde for konsernregnskapet til alle børsnoterte selskaper. I tillegg til børsnoterte foretak inkluderer forordningen også foretak som har utstedt obligasjoner og andre børsnoterte verdipapirer. Norske selskap som er datterselskap av utenlandske børsnoterte konsern (i EU), vil også måtte rapportere IFRS-regnskap til utlandet.
De største endringene for norske selskaper generelt ser ut til å komme på pensjoner, finansielle instrumenter og foretaksintegrasjoner.
Utfordrende arbeid
Som formann i IASB er Sir David Tweedie sentral i arbeidet som pågår med å utarbeide og implementere nye internasjonale regnskapsstandarder. Et arbeid som ikke bare faglig er svært krevende, men som også er svært utfordrende med tanke på alle særinteresser verden over som berøres av de foreslåtte endringene. Protestene har kommet både når det gjelder kostnadsføring av ansatteopsjoner, foreslåtte standarder om finansielle instrumenter og forslag om å vise de virkelige underskuddene i bedriftenes pensjonsordninger. Den internasjonale leasingindustrien kan også legges til klagelisten - for å nevne noen.
Gjenoppretter tillit
Sir David har liten forståelse for dem som klager. - Sannferdige og troverdige regnskaper er helt nødvendig for å gjenopprette tilliten blant investorer og andre brukere av regnskapsinformasjon. Vi må ha regnskaper som gir et mest mulig nøyaktig bilde av selskaps drift og finansielle stilling, sier han.
Ansatteopsjoner er en kostnad
Ta for eksempel aksjeopsjoner til ansatte. Hva er argumentet for at det ikke er en kostnad for selskapet? Sett at et selskap utsteder og selger aksjer, og at pengene deretter gis til de ansatte. Ingen er vel uenig i at det må bokføres som en kostnad for selskapet? Det samme må naturligvis gjøres om selskapet gir aksjene direkte til de ansatte. Verdien er jo den samme. Forskjellen er bare at selskapet ikke først selger aksjene og deretter gir pengene til de ansatte. Aksjeopsjoner er bare en annen variant av det samme, sier Sir David.
Eller hvis vi sier at det er gratis for selskapet å utstede opsjoner. Hvorfor setter vi da en verdi på et selskap som kjøpes ved hjelp av utstedte aksjer, spør Sir David?
