Kontantstrømoppstillingen – en standard i endring
Det har vært hevdet at det finnes tre hovedproblemer med kontantstrømoppstillingen: hvor den begynner, hvor den slutter, og det meste av det som står imellom*Peter Reilly (2020). Why cashflow statements are useless. Accountancy and Business. ACCA.. Det skal være usagt om de tretten medlemmene i IASB*International Accounting Standards Board. deler denne oppfatningen av IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer, men de er uansett av den forståelse at den bør utbedres, og på sitt januarmøte besluttet de enstemmig å overføre forskningsprosjektet Statement of Cash Flows and Related Matters til arbeidsplanen for standardsetting*IFRS - Statement of Cash Flows and Related Matters. Overføringen av prosjektet til standardsettingsfasen markerer et tydelig steg mot en mer konsistent og brukervennlig standard for kontantstrømoppstilling.
Regnskapsbrukerne har uttrykt et tydelig behov for bedre og mer samlet informasjon om ikke-kontante transaksjoner samt styrke sammenhengen mellom kontantstrømoppstillingen og øvrig informasjon i regnskapet.
Bakgrunn
Når IASB utvikler nye IFRS‑regnskapsstandarder eller ønsker å gjøre større endringer i eksisterende standarder, starter arbeidet med et forskningsprosjekt for å innhente relevant informasjon og vurdere om gjennomførbare løsninger finnes. Når forskningsfasen er fullført, og dersom IASB vurderer det som hensiktsmessig å gå videre, kan prosjektet flyttes over i standardsettingsfasen for å utvikle en ny IFRS‑regnskapsstandard eller gjøre vesentlige endringer i en eksisterende standard.
I september 2024 startet IASB et prosjekt om kontantstrømoppstillingen og tilhørende spørsmål som svar på tilbakemeldingene fra deres tredje agendakonsultasjon*Agendakonsultasjonen er IASBs offentlige høring som gjennomføres normalt hvert femte år for å få innspill om komiteens overordnede retning, balansen i aktivitetene og hvilke faglige prosjekter som bør prioriteres i den kommende arbeidsplanen. IFRS - Third Agenda Consultation. IASB innhentet også tilbakemeldinger fra de rådgivende organene Capital Markets Advisory Committee (CMAC)*CMAC er et uavhengig rådgivende organ under IFRS Foundation, etablert for å gi brukerne av finansregnskap – særlig investorer og analytikere – direkte innspill til IASB. IFRS - Capital Markets Advisory Committee og Global Preparers Forum (GPF)*GPF er et annet uavhengig rådgivende organ under IFRS Foundation, men representerer dem som utarbeider finansregnskap – altså CFO-er, regnskapssjefer og rapporteringsansvarlige i større foretak. Medlemmene er erfarne IFRS‑produsenter fra ulike bransjer og regioner. IFRS - Global Preparers Forum før de startet prosjektet. Mange av interessentene som ga tilbakemelding til IASB, bemerket at et prosjekt om kontantstrømoppstillingen og relaterte forhold måtte gis høy prioritet.
På møtet i januar 2026 bestemte IASB å igangsette et standardsettingsprosjekt for å oppdatere IAS 7 med fokus på følgende hovedpunkter:
Klassifisering og presentasjon av kontantstrømmer
Dissaggregering av kontantstrøminformasjon i finansregnskapet
Innholdet i kontantekvivalenter
Transaksjoner uten kontant oppgjør
Måltall for kontantstrømmer
I tillegg til punktene nevnt ovenfor, ble det også besluttet å adressere flere forhold knyttet til kontantstrømoppstillingen for finansinstitusjoner.
I det følgende diskuteres ovenfornevnte hovedpunkter. I gjennomgangen trekkes det frem identifiserte svakheter og utfordringer, slik disse kommer til uttrykk gjennom interessentenes innspill til IASB og analyser utført av IASB-staben.
Potensielle endringer
Klassifisering og presentasjon av kontantstrømmer
Det er allerede vedtatt endringer i IAS 7 som følge av den nye presentasjons‑ og opplysningsstandarden, IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements. Valgmulighetene i IAS 7 for klassifisering av renter og utbytte fjernes, noe som naturlig vil styrke sammenlignbarheten mellom foretakene.
Selv om innføring av ovennevnte endring vil forbedre sammenlignbarheten, vil det fortsatt være flere forhold som bidrar til uensartet rapportering. På bakgrunn av innspillene fra forskningsfasen har IASB besluttet å gå videre med arbeidet på flere områder som berører klassifisering og presentasjon av kontantstrømmer.
IASB vil blant annet utrede utviklingen av krav som regulerer hvordan betalinger i forbindelse med en virksomhetssammenslutning skal klassifiseres, samt utarbeide krav for både klassifisering og presentasjon av kontantstrømmer som oppstår fra derivater. Videre vil IASB vurdere hvordan mottatte offentlige tilskudd bør klassifiseres og presenteres, og samtidig arbeide med en endring av prinsippet for klassifisering av kontantstrømmer*IAS 7.11: Et foretak presenterer sine kontantstrømmer fra drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter på den best egnede måte for dets virksomhet. Klassifisering etter aktivitet gir informasjon som gjør det mulig for regnskapsbrukerne å vurdere virksomhetenes innvirkning på foretakets finansielle stilling og omfanget av dets kontanter og kontantekvivalenter. Denne informasjonen kan også brukes til å bedømme sammenhengen mellom aktivitetene., slik at foretak lettere kan anvende prinsippet på en konsistent måte. For sistnevnte forhold foreslås det blant annet å fjerne henvisningen til at et foretak skal presentere kontantstrømmer «på den best egnede måte for dets virksomhet». Å fjerne denne setningen kan redusere foretakenes tilbøyelighet til å overstyre den spesifikke veiledningen i IAS 7 med henvisning til virksomhetens egenart.
Kontantstrømmer fra avviklet virksomhet
Presentasjon av kontantstrømmer fra avviklet virksomhet varierer betydelig i dagens eksisterende praksis. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet krever at resultatet fra avviklet virksomhet skal presenteres atskilt fra resultatet fra den videreførte virksomheten i resultatregnskapet. For opplysningskrav om kontantstrømmer fra avviklet virksomhet tillater IFRS 5 fleksibilitet, og netto kontantstrømmer fra avviklet virksomhet som er henførbare til drifts-, investerings-, og finansieringsaktiviteter, skal enten opplyses om i note, eller presenteres i kontantstrømoppstillingen*IFRS 5.33(c). .
Mangelen på konsistens kan gjøre det utfordrende for brukerne av regnskapene å isolere kontantstrømmer som er relevante for videreført virksomhet, og skaper samtidig vansker med å gjennomføre sammenligninger mellom foretak og mellom ulike rapporteringsperioder. IASB ønsker derfor å arbeide videre med å etablere klarere og mer enhetlige krav som kan bidra til å møte disse utfordringene.
IASB-staben har anbefalt*ap20c-presentation-cash-flows-continuing-discontinued-operations.pdf at kontantstrømmer fra videreført og avviklet virksomhet skilles tydelig i kontantstrømoppstillingen for å gi brukerne et klart bilde av hvilke kontantstrømmer som forventes å fortsette etter avhendelse. På bakgrunn av denne vurderingen besluttet IASB å foreslå et krav om at foretak skal presentere kontantstrømmer fra avviklet virksomhet i en egen kategori i kontantstrømoppstillingen. En slik løsning vil i henhold til IASB både styrke forståeligheten og forbedre sammenlignbarheten mellom perioder og mellom foretak, samtidig som den harmonerer med den etablerte strukturen i resultatoppstillingen.
Transaksjoner uten kontant oppgjør
Regnskapsbrukerne har uttrykt et tydelig behov for bedre og mer samlet informasjon om ikke-kontante transaksjoner. Blant forholdene som særlig trekkes frem, er aksjebaserte betalinger og leietransaksjoner hvor eiendeler anskaffes uten direkte kontantstrøm, og som kan påvirke både arbeidskapital og egenkapital, men som ofte kun omtales i særskilte noter. Det pekes også på utfordringer knyttet til factoring‑ og leverandørfinansieringsordninger, der informasjon er spredt over ulike noter, med utilstrekkelig detaljeringsgrad, og det gjør det vanskelig å koble endringer i leverandørgjeld eller kundefordringer som skyldes factoring eller leverandørfinansiering til konkrete linjer i kontantstrømoppstillingen. Videre fremheves transaksjoner som gjøres opp i egenkapital, for eksempel virksomhetsoppkjøp finansiert med aksjer, samt ulike reklassifiseringer og verdireguleringer, inkludert valutaeffekter og justeringer i forbindelse med oppkjøp eller tap av kontroll.
Arbeidskapital er et sentralt nøkkeltall, og innsikt i hva som driver endringene, kan være svært verdifullt for regnskapsbrukerne. I et møtenotat til IASBs oktobermøte*ap20a-approach-non-cash-transactions-balances.pdf ble det derfor gjort vurderinger av hvordan informasjon om arbeidskapital presenteres og hvor godt den støtter brukernes behov. Det viser seg i mange tilfeller å være krevende å få et klart bilde av ikke‑kontante endringer i arbeidskapitalpostene. Selv når slike endringer indirekte kan spores i regnskapet, mangler ofte noteopplysningene nødvendig presisjon, og informasjonen som fremkommer andre steder i regnskapet, er som regel verken samlet, kryssreferert eller detaljert nok til å gi trygghet for at regnskapsbrukere får den fulle oversikten. Resultatet er at selv grundige brukere av regnskapet kan slite med å forstå hvilke ikke‑kontante transaksjoner som faktisk påvirker utviklingen i disse balansene, og dermed også med å vurdere de underliggende økonomiske forholdene på en pålitelig måte.
IASB har derfor tentativt besluttet å gå videre med å utvikle krav som tydelig angir både innholdet og plasseringen av opplysninger foretak skal gi om ikke‑kontante transaksjoner. Dette innebærer også nye krav om mer utfyllende informasjon om spesifikke ikke‑kontante endringer i eiendeler og forpliktelser som inngår i arbeidskapitalen, utover det som allerede følger av dagens standard*IAS 7.43-44..
Disaggregering av kontantstrømmer
Det pågående arbeidet har avslørt et behov for å forbedre hvordan kontantstrøminformasjon deles opp og presenteres i selve kontantstrømoppstillingen. I september 2025 diskuterte IASB hvordan manglende disaggregering påvirker regnskapsbrukeres mulighet til å forstå foretakenes kontantstrømmer.
Oppdeling av informasjon griper inn i flere av forholdene som også ble omtalt ovenfor. Eksempler på det investorer etterspør, er mer detaljert informasjon om hva som driver endringer i poster som arbeidskapital, utbytter, kontantstrømmer fra avviklet virksomhet og investeringer. Selv om IFRS 18 introduserer nye prinsipper for aggregering og disaggregasjon i regnskapet som helhet, peker analyser på at disse prinsippene ikke fullt ut løser utfordringene knyttet til kontantstrømoppstillingen. Særlig fremheves uklar kobling mellom kontantstrømoppstillingen og balansen, der ulik begrepsbruk, mangelfull spesifikasjon og manglende kryssreferanser gjør det vanskelig å forstå sammenhengen mellom poster i de ulike oppstillingene.
Når det gjelder kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter, understreker enkelte investorer at det ville være nyttig å skille mellom vekst- og vedlikeholdsrelaterte investeringer. IASB har imidlertid konkludert med at slike kategorier vanskelig kan defineres konsistent på tvers av foretak og bransjer. Det legges derfor ikke opp til nye krav om en slik inndeling, men IFRS 18 forventes å bidra til bedre og mer systematisk informasjon gjennom eksisterende krav til oppdeling.
Analyser viser at utfordringen ikke nødvendigvis bare er mangel på informasjon, men også måten informasjonen struktureres og presenteres på. IASB har derfor tentativt besluttet å følge opp innspillene ved å utvikle krav som styrker sammenhengen mellom kontantstrømoppstillingen og øvrig informasjon som presenteres eller opplyses om andre steder i regnskapet.
Måltall for kontantstrømmer
Med innføringen av IFRS 18 får vi et nytt regelverk for opplysningskrav knyttet til ledelsesdefinerte resultatmål, de såkalte MPM‑ene. I mange år har et stort antall foretak presentert alternative resultatmål (APM), og ESMA har utarbeidet retningslinjer for slik rapportering. Utfordringene med APM‑er er godt kjent med f.eks. mangel på standardisering og svak konsistens. Innføringen av MPM‑er representerer derfor et viktig steg mot større transparens, bedre sammenlignbarhet og økt pålitelighet i rapporteringen. En begrensning er likevel at MPM‑reglene kun omfatter enkelte måltall basert på resultatregnskapet, mens nøkkeltall fra balansen og kontantstrømoppstillingen faller utenfor.
For å styrke åpenheten rundt rapportering av kontantstrømmål som f.eks. fri kontantstrøm, som er utbredt i praksis, har IASB tentativt besluttet å fremme forslag om flere endringer. For det første tenker man at kravene til ledelsesdefinerte resultatmål for kontantstrømmål blir inkludert i IFRS 18. Bakgrunnen for å benytte IFRS 18 i stedet for IAS 7 er at IFRS 18 allerede etablerer et rammeverk for denne typen opplysningsplikt. Det er derfor ikke nødvendig å utvikle egne eller nye krav i andre standarder. Det foreslås at definisjonen av MPM-er i IFRS 18 utvides fra å omfatte «et delresultat av inntekter og kostnader» til også å gjelde «et delresultat av inn- og utbetalinger».
I henhold til IFRS 18 anses ikke resultatmål som er definert eller spesifisert under IFRS som MPM-er. Eksempler på dette er driftsresultat og resultat før skatt. Samme prinsipp foreslås anvendt på måltall for kontantstrømmer, nærmere bestemt vil delsummene fra drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter ikke anses som MPM-er. Videre er tanken å bruke samme fremgangsmåte som for resultatmål når det kommer til opplysningskrav, herunder avstemming av kontantstrømmåltallet. Ovennevnte delsummer som ikke representerer MPM-er, vil være naturlige ankerpunkter å avstemme måltallene mot.
Hva så med begynnelsen og slutten?
Mye av de ovenfornevnte forhold dreier seg om «det som står imellom», men hva så med begynnelsen og slutten, vil ikke IASB se på det?
Kontantstrømmens begynnelse
Mange vil hevde at det mest naturlige startpunktet for en kontantstrømoppstilling er kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter, og at det vil være ideelt å starte med et resultatmål fra drift som EBIT (Earnings Before Interest and Taxes) eller EBITDA (Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortisation). Dagens kontantstrømoppstilling skal starte med en resultatstørrelse, men utgangspunkt som EBIT og EBITDA er lite utbredt i praksis da disse størrelsene ikke er definert i IFRS. Dagens IAS 7 er ikke eksplisitt på startpunktet, men resultat før eller etter skatt er klart mest anvendt i praksis. Som en konsekvens av innføringen av IFRS 18, som definerer driftsresultat, er IAS 7 endret fra og med 2027, og det blir krav om at startpunktet i kontantstrømoppstillingen skal være driftsresultatet. Dette vil øke sammenlignbarheten og redusere kompleksiteten gjennom å ta bort avstemmingsposter relatert til poster etter drift.
Kontantstrømmens slutt
Hvorfor avslutter vi oppstillingen med kontanter, og ikke med netto gjeld eller netto rentebærende gjeld (NIBD – Net interest-bearing debt)? For foretak med likviditetsutfordringer er kontantbeholdningen naturligvis av stor betydning. For de fleste øvrige foretak gir imidlertid nivået på kontantbeholdningen begrenset informasjon. NIBD representerer derimot en størrelse som i langt større grad belyser et foretaks betalingsevne, finansielle gearing og risikoeksponering.
Jeg hadde nylig en samtale med en regnskapsutsteder som uttrykte at kontantstrømoppstillingen i praksis oppleves som en ren etterlevelsesøvelse. Det eneste IAS 7 medførte for vedkommende, var å måtte avstemme IAS 7-kontantstrømoppstillingen mot endringer i NIBD og deretter forklare ledelsen hvorfor det oppstod avvik mellom det IAS 7 krever, og de størrelsene ledelsen faktisk styrer virksomheten etter – nemlig endringer i NIBD.
Problemet med størrelser som netto gjeld og NIBD er at de ikke er definert i IFRS og derfor anses som alternative resultatmål (APM-er). Foretak benytter ulike definisjoner av disse størrelsene, og IASB ønsker ikke å gå inn i en prinsipiell diskusjon om å standardisere slike begreper i forbindelse med kontantstrømprosjektet. Kontanter og kontantekvivalenter er derimot definert i IFRS og vil fortsatt utgjøre nederste linje i oppstillingen over et foretaks kontantstrømmer.
Avsluttende kommentarer
IASB vil i kommende møter fortsette arbeidet med å forbedre finansiell rapportering innenfor de temaene som inngår i prosjektplanen. I første halvår 2026 skal IASB nærmere behandle forslag som omhandler bedre informasjon om ikke-kontante transaksjoner, vurdere tiltak for å styrke sammenhengen mellom kontantstrømoppstillingen og annen kontantstrøminformasjon, samt forbedre konsistensen i klassifisering og presentasjon av kontantstrømmer knyttet til blant annet virksomhetssammenslutninger, derivater og offentlige tilskudd. Endelig skal det vurderes hvordan definisjonen av kontantekvivalenter kan tydeliggjøres for å sikre mer ensartet anvendelse.
Selv om ikke alle får sine hjertesaker inkludert i prosjektet, som at oppstillingen bør avsluttes med NIBD, favner initiativet relativt bredt, og en rekke problemstillinger adresseres. Erfaring viser imidlertid at slike prosjekter ofte blir noe slanket underveis. Dette skyldes at det kan være krevende å komme frem til løsninger som passer bredt, på tvers av mange ulike jurisdiksjoner, og utfordringene er særlig store i dette tilfellet fordi IAS 7 ikke er en nisjestandard, men en standard som anvendes av alle foretak som har kontanter eller kontantekvivalenter.
IASBs plan er å sende ut et høringsutkast til oppdatert standard i løpet av 2027.
