Forhåndsregistrering for merverdiavgift – norske regler kan være et hinder for næringsutvikling
Artikkelen tar for seg reglene om forhåndsregistrering i Norge sammenlignet med reglene i EU. Vi peker på konsekvensene av at reglene er ulike og foreslår endringer for å sikre norske prosjekters konkurransekraft mot utenlandske prosjekter.
Innledning og problemstilling
Skatteetatens tolkning av reglene om forhåndsregistrering synes strengere enn lovgivers intensjon, og vi stiller spørsmål om det er på tide å gjøre endringer i måten reglene praktiseres på.
For å kunne gjøre fradrag for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomhet er det en forutsetning at virksomheten/selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. I norsk avgiftsrett er hovedregelen at registrering kan (og skal) skje når virksomhetens avgiftspliktige omsetning (og uttak) overstiger NOK 50 000.
Det betyr at ved etablering av ny virksomhet, kan det i utgangspunktet være en forutgående investerings- eller oppstartsfase der virksomheten ikke kan gjøre fradrag for merverdiavgift som påløper på anskaffelser.
I merverdiavgiftsloven er denne utfordringen forsøkt løst ved to ulike mekanismer.
Forhåndsregistrering: Det er i noen tilfeller anledning til «forhåndsregistrering» – altså registrering i Merverdiavgiftsregisteret før omsetningsterskelen er nådd (merverdiavgiftsloven § 2-4).
Tilbakegående avgiftsoppgjør: For noen anskaffelser kan det kreves fradrag for merverdiavgift på anskaffelser foretatt før registrering ble etablert (merverdiavgiftsloven § 8-6).
Tilbakegående avgiftsoppgjør er i utgangspunktet mulig for anskaffelser inntil tre år før registrering og gir den avgiftspliktige fradraget på tidspunktet for registrering, altså ikke fortløpende som ved ordinær registrering og ved «forhåndsregistrering». Det innebærer at dette alternativet ikke er tilstrekkelig, særlig for store nysatsinger.
Behovet er særlig stort for grønne industriprosjekter som krever store investeringer i nye verdikjeder før selskapet får avgiftspliktig omsetning. Industrietablering av større omfang vil regelmessig ha en lengre investeringsperiode enn tre år, og det er likviditetsmessig gunstig å kunne fradragsføre kostnader løpende. Det er derfor i disse tilfellene avgjørende også å kunne benytte forhåndsregistrering. I denne sammenheng er det reglene om forhåndsregistrering som tas opp.
Forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret er en særnorsk ordning som tilsynelatende har en positiv klang. Ordningen tillater virksomheter å registreres, og derved også å kunne kreve fradrag for inngående merverdiavgift før de har oppnådd omsetning over registreringsgrensen. Når man ser nærmere på hvordan denne ordningen har utviklet seg i praksis, og i tillegg ser på registreringsordningen i EU, så ser situasjonen ganske annerledes ut.
Skatteetatens tolkning av reglene om forhåndsregistrering synes strengere enn lovgivers intensjon, og vi stiller spørsmål om det er på tide å gjøre endringer i måten reglene praktiseres på.
Det er vanskeligere å få fradragsført merverdiavgift i Norge før et selskap har omsetning, sammenlignet med et EU-selskap. Norsk næringsvirksomhet kan dermed være utsatt for en konkurranseulempe sammenlignet med næringslivet i EU. Særlig ser vi dette for grønne industriprosjekter som krever store investeringer i nye verdikjeder – i slike tilfeller kan også investeringsperioden være lang.
