Bakgrunn

En av de mest signifikante endringene er forslaget om skattefritak for renteinntekter i fond. Norske tilbydere av verdipapirfond står i dag overfor en betydelig konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske fond ved at renteinntekter i norske fond skattlegges løpende. Skattleggingen avhjelpes ved at det innrømmes fradrag for utdelinger fra fondet, men dette tvinger fondet til å dele ut inntekter fremfor å akkumulere verdier. Særlig i kombinasjonsfond medfører dagens ordning utfordringer ved at fondet kan bli motivert til å dele ut mer enn fondets skattepliktige resultat for å unngå å komme i skatteposisjon. En slik effekt vil kunne oppstå som følge av at fradraget ved utdeling er begrenset til det som blir skattlagt som rente hos andelshaverne sett i sammenheng med at utdelingen må splittes for kombinasjonsfond. Ved betydelige utdelinger alene motivert av å unngå uheldige skatteeffekter, vil fondet kunne komme i konflikt med hensynet til å opprettholde soliditetskrav og investorenes interesser, særlig i perioder med svak aksjeavkastning i et kombinasjonsfond.

Ved å åpne for akkumulerende rentefond uten løpende beskatning vil også norske fond kunne akkumulere inntekter basert på kommersielle vurderinger, ikke skattehensyn, og kan således potensielt øke sin nettoavkastning og gjøre fondene mer attraktive for investorer i konkurransen med utenlandske fond.

Gjeldende rett

Renteinntekter skattlegges i dag både i verdipapirfondet og hos andelseierne. Når verdipapirfondet foretar utdelinger til andelseierne, kan verdipapirfondet kreve fradrag i sin inntekt, begrenset til den delen av utdelingen som blir skattlagt som rente hos andelseierne, slik at det ikke oppstår dobbeltbeskatning. I tilfelle verdipapirfondet deler ut et beløp til andelseierne som er lavere enn et beløp som er skattepliktig på andelseiernes hånd, og andelseieren realiserer andeler i fondet, vil dobbeltbeskatning oppstå, ved at renteinntekten først skattlegges i fondet, og deretter utgjør en del av gevinsten som skattlegges hos andelshaveren.

Forslag til endring

I høringsnotatet foreslås det to alternative løsninger for å forhindre slik dobbeltbeskatning av renteinntekter:

1. Fritak for skatt på renteinntekter i fondet, slik at beskatning skjer hos andelseier, eller

2. Fradrag i fondets inntekt ved utdelinger og innløsning av andeler.

Departementet anbefaler den første løsningen med skattefritak, men høringsinstansene inviteres til å ta stilling til hvilken av de to løsningene som foretrekkes. Finansdepartementet holder også muligheten åpen for at løsning nummer to kunne vært en valgfri løsning, i parallell med dagens løsning, slik at den blir forbeholdt fond som forplikter seg til å innberette nødvendige opplysninger, mens øvrige fond vil følge dagens regler.

Utfordringer med løsningene

Finansdepartementet peker selv på utfordringer med de to foreslåtte løsningene.

Finansdepartementet mener innføring av et skattefritak i henhold til alternativ 1 over vil gi et insentiv til å akkumulere renteinntekter som medfører en skattekreditt ved opptjening av renteinntekt i fondet.

I tillegg oppstår det utfordringer dersom fondet er investert i rentepapirer i land som har kildeskatt på renter. Når fondets renteinntekter er fritatt norsk skatt, vil det ikke vil være noen inntekt å kreditere utenlandsk kildeskatt mot.

Det kan også oppstå uheldige effekter med hensyn til skatteavtaler Norge har inngått med andre stater om et fond som er fritatt for skatt, anses som et subjekt som kan påberope seg skatteavtalebeskyttelse. Hvis fondet ikke kan pårope seg fritak eller redusert sats etter skatteavtalene, kan dobbeltbeskatning oppstå med mindre kildestaten hvor rentene utdeles, anser fondet for å være transparent i skattemessig forstand. Videre vil spørsmål kunne oppstå i forhold til hvorvidt fondet vil bli ansett som reell rettighetshaver (“beneficial owner”) av de mottatte renteinntektene, og således er berettighet til de fordeler skatteavtalen gir.

Departementet antar imidlertid i høringsnotatet at de fleste andre land vil ha samme syn som Norge, slik at et verdipapirfond som omtalt vil anses som et eget skattesubjekt med rett til de fritak eller reduserte kildeskattesatser som følger av den relevante skatteavtalen.

En siste utfordring med første alternativ er at det ikke gis rett på fradrag for kostnader til erverv av skattefri renteinntekt, og det må derfor vurderes om alle direkte kostnader i fondet skal avskjæres, eller om det skal gjøres en kostnadsfordeling, enten basert på hver enkelt kostnadspost eller iht. sjablong.

For alternativ 2, med fradrag i fondets inntekter, peker Finansdepartementet på at det ikke vil være aktuelt for samtlige verdipapirfond å tilpasse seg norsk lovgivning, herunder å klassifisere utdelinger som rente fremfor avkastning av aksjer. Alternativet løser heller ikke problemet med dobbeltbeskatning for fond som ikke deler ut utbytte. Alternativet gir videre et insentiv til løpende utdelinger, noe som kan innebære en administrativ merbelastning for fondene med tanke på innrapporteringsrutiner mv., og som således kan medføre konkurranseulempe sett i forhold til utenlandske fond.

Finansdepartementet oppsummer med at de mener det første alternativet er mest hensiktsmessig.

Bakgrunn

Det foreslås å innføre en definisjon av “verdipapirfond” i skattemessig forstand. Presiseringen av begrepet “verdipapirfond” for skatteformål vil stramme inn hvilke fond som kvalifiserer for de særlige skattereglene for fond i Norge. Dette kan ha direkte konsekvenser for utenlandske fond som tidligere har nytt godt av en mer liberal tolkning. Fond som ikke lenger møter de nye kravene, kan stå overfor økte skattemessige forpliktelser og bør revurdere sin tilstedeværelse og operasjoner i det norske markedet.

Gjeldende rett

Norske verdipapirfond er klart definert i verdipapirfondloven og krever konsesjon fra Finanstilsynet, men begrepet “verdipapirfond”, slik det anvendes i skatteloven § 10-20, er ikke definert i skatteloven. Dette har gjort det uklart hvilke utenlandske enheter som kan karakteriseres som “verdipapirfond” i skattemessig forstand.

En avklaring kom i 2019, i den såkalte SIPE V-saken (HR-2019-1726-A). Høyesterett kom der til at utenlandske fond skulle kvalifisere som “verdipapirfond” i skattelovens forstand, såfremt de falt innenfor definisjonen av verdipapirfond i verdipapirfondloven, uavhengig av om de var godkjent av Finanstilsynet. Dommen åpnet for at en rekke utenlandske enheter som tradisjonelt ikke er ansett som verdipapirfond, kunne kvalifisere som “verdipapirfond” i skattemessig forstand, og derfor omfattes av de liberale skattefritaksreglene for verdipapirfond dersom den utenlandske enheten var skattemessig hjemmehørende i Norge.

I praksis har det avgjørende elementet for om det aktuelle fondet skulle anses som “verdipapirfond” eller et alternativt investeringsfond, basert seg på innløsningsrett eller mangel på innløsningsrett, men grensene rundt dette ble ikke drøftet inngående i SIPE V-saken. Etter Finansdepartementets syn har definisjonen av “verdipapirfond” i skatteloven § 10-20 annet ledd fått et for vidt anvendelsesområde som følge av SIPE V-saken, og det foreslås derfor en innstramming.

Forslag til endring

Finansdepartementet foreslår en presisering i skatteloven § 10-20 annet ledd, hvor “verdipapirfond” i den sammenheng kun skal forstås som:

• UCITS-fond,

• Norske nasjonale fond, og

• Tilsvarende fond etablert i andre EØS-land.

Hvorvidt et fond som er etablert i et EØS-land, tilsvarer et norsk nasjonalt fond, skal vurderes basert på om EØS-fondet:

1. retter seg mot en ubestemt krets av personer, tilsvarende verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1;

2. gir andelseierne beskyttelse tilsvarende verdipapirfondloven §§ 4-12 og 4-16, med hensyn til adgang til innløsning av andeler og andelseiernes rådighet og ansvar;

3. er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering tilsvarende verdipapirfondloven kapittel 6;

4. er underlagt tilsvarende informasjonsplikter til andelseier som i verdipapirfondloven kapittel 8;

5. er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, jf. verdipapirfondloven kapittel 10;

6. er underlagt tilsyn tilsvarende som i verdipapirfondloven i etableringsstaten, jf. verdipapirfondloven § 11-2.

Høringsforslaget innebærer at det er skattyter som må dokumentere at ovennevnte vilkår er oppfylt, og dokumentasjon må fremlegges på et nordisk språk eller engelsk. Dokumentasjonen må omfatte redegjørelser for lovgivning og annen relevant regulering i staten hvor fondet er etablert, med en begrunnet henvisning til hvilke bestemmelser i det nasjonale regelverket som anses å oppfylle de ulike vilkårene. Dersom det er gitt samtykke til å fravike kravene, må dette godtas, så lenge tilsvarende norske regler legger opp til tilsvarende unntak.

Definisjonen av “verdipapirfond” i skatteloven § 10-20 annet ledd foreslås også å gjelde for § 10-20 første ledd og dermed “verdipapirfond” sin rett på fradrag for beløp som deles ut til andelseierne. Dette medfører at definisjonen av “verdipapirfond” blir lik i bestemmelsene i skatteloven som regulerer skatteplikten for selve fondet. For skatteloven § 10-20 tredje til niende ledd, som regulerer skatteplikten for andelseierne, foreslås det å anvende samme definisjon av “verdipapirfond”. I tillegg foreslås det at definisjonen skal gjelde som avgrensning for fritaksmetoden, slik at det kun er UCITS-fond, norske nasjonale fond og tilsvarende fond etablert i andre EØS-land eller utenfor EØS, som kan være subjekt etter fritaksmetoden, jf. Skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b.

Bakgrunn

Reglene for skattlegging av verdipapirfond har av historiske årsaker enkelte begrensninger som mangler en god begrunnelse. Finansdepartementet ønsker å rette opp i dette og foreslår på den bakgrunn at skattefritaksbestemmelsen utvides til å inkludere aksjederivater og utbytte fra selskap utenfor EØS,

Når det gjelder realisasjon av aksjer, er verdipapirfond i dag gjenstand for et omfattende skattefritak, men departementet foreslår nå to innstramminger:

• For det første fremmer departementet forslag om at investeringer i aksjer i lavskatteland skal være skattepliktige for fondet.

• Videre foreslår departementet innstramming i praksis knyttet til tolkningen av skatteloven § 10-20 annet ledd ved at bestemmelsen ikke lenger skal få anvendelse for aksjegevinster som innvinnes indirekte gjennom et selskap med deltakerfastsetting. Fritaksmetoden vil dermed ikke gjelde for gevinster på aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS, når et verdipapirfond har gjort investeringen indirekte gjennom et selskap med deltakerfastsetting.

De foreslåtte utvidelsene er fornuftige endringer som reduserer administrasjon, og åpner nye dører for fondsforvaltere til å diversifisere sine porteføljer uten å bekymre seg for skatteimplikasjoner. Dette kan spesielt være gunstig for fond med internasjonale mandater som både investerer i aksjer og derivater, og gir dem større fleksibilitet i deres investeringsstrategier.

På den annen side vil de foreslåtte innstrammingene i forhold til investeringer i lavskatteland og investeringer gjennom transparente enheter kunne påvirke fond som har internasjonale investeringsmandater, og potensielt øke deres skattebyrde og påvirke deres avkastningsprofil. Disse innstrammingene vil kunne medføre kompliserte vuderinger og svekke norske fond i konkurransen i forhold til rammevilkårene som gjelder i flere andre land. Fondene må vurdere risiko og avkastning nøye i lys av disse nye foreslåtte reglene.

Gjeldende rett

Aksjefond er skattepliktige for aksjeutbytte. Skatteplikten gjelder tre prosent av utbytte mottatt fra selskaper innenfor EØS, men full skatt av utbytter mottatt fra selskaper utenfor EØS.

Verdipapirfond er fritatt for gevinst ved realisasjon av aksjer i selskaper utenfor EØS og tilsvarende avskjæres tapsfradrag. Skatteloven § 10-20 annet ledd gjelder uansett om aksjegevinsten eller -tapet kommer fra et lavskatteland eller normalskatteland utenfor EØS.

Det har siden 2013 etablert seg en praksis hvor aksjeutbytte og aksjegevinster som innvinnes gjennom et selskap med deltakerfastsetting (ansvarlig selskap og kommandittselskap mv.), omfattes av fritaksmetoden når selskapets inntekt blir skattlagt hos deltakerne. Aksjeutbytte og aksjegevinster kan på denne måten på nærmere vilkår unntas fra beskatning for å unngå kjedebeskatning.

Forslag til endring

Finansdepartementet foreslår å utvide anvendelsesområdet slik at også følgende avkastninger fritas for skatteplikt:

• Utbytte fra selskap hjemmehørende i land utenfor EØS

• Finansielt instrument med aksje som underliggende objekt

Finansdepartementet foreslår videre å innsnevre regelen ved at:

• Fritaket kun skal omfatte aksjegevinster som fondet innvinner direkte, og ikke indirekte gjennom et selskap med deltakerfastsetting, for eksempel et utenlandsk limited partnership.

• Fritaket skal heller ikke gjelde for gevinster på og utbytte fra aksjer mv. i selskap i lavskatteland.

Bakgrunn

I høringsforslaget fra 30. januar foreslo Finansdepartementet noe overraskende å oppheve fritaksmetodens anvendelse for selskapers investeringer gjennom fondskonto med umiddelbar virkning, uten overgangsregler. Dette kunne ha betydelige konsekvenser for selskapsinvestorer som hadde opparbeidet antatte skattefrie latente gevinster i fondskonto. Det er spørsmål om en slik endring ville innebære grunnlovsstridig tilbakevirkning, men spørsmålet var ikke berørt i Finansdepartementets høringsnotat.

Departementet har på bakgrunn av reaksjoner på forslaget kommet til at det ikke bør vedtas som foreslått, og vil vurdere både forslaget og ikrafttredelsestidspunktet nærmere.

Gjeldende rett

Etter dagens regler er selskapers investeringer i fondskonto omfattet av fritaksmetoden.

Forslag til endring

Finansdepartementet fremholdt i høringsnotatet at dagens regler for fondskonto muliggjør at andre eiendeler enn aksjer kan bli behandlet som aksjeinntekt slik at fritaksmetoden får anvendelse på investeringer som ikke ville vært omfattet av fritaksmetoden dersom selskapet hadde gjort investeringene direkte fremfor gjennom en fondskonto. Departementet trakk også frem at ordningen med fondskonto opprinnelig var en ordning ment for privatpersoner.

For å forhindre misbruk foreslo Finansdepartementet at fritaksmetoden ikke skal gjelde for selskapers investering i fondskonto. En slik endring ville medført at selskapers investeringer i fondskonto basert på dagens regelverk ville blitt en felle da historisk opparbeidede skattefrie gevinster ville blitt gjenstand for beskatning. Forslaget ble oppfattet som svært urimelig og problematisk ift. Grunnlovens forbud mot tilbakevirkning.

Senere utvikling

I et brev fra Finansdepartementet til Finans Norge av 24. mars 2024 varsler Finansdepartementet at det kan være aktuelt å justere den foreslåtte endringen om å stramme inn fritaksmetoden ift. fondskonto, da de har mottatt innspill på at forslaget rammer bredere enn nødvendig, og at det kan være velbegrunnede årsaker til at selskaper investerer i fondskonto. Finansdepartementet bekrefter at ikrafttredelsen av den foreslåtte innstrammingen samt en mer målrettet endring som ikke påvirker etablerte skatteposisjoner eller stenger for velbegrunnet bruk av fonskonto, vil bli nærmere vurdert.

Det må antas at man i et mulig revidert forslag også vil vurdere nærmere forholdet til tilbakevirkning og eventuelle overgangsregler.

Fremtiden for skattlegging av selskapers bruk av fondskonto er altså p.t. svært usikker, noe som gjør at selskaper som allerede er investert gjennom bruk av fondskonto, bør vurdere nærmere hva som bør gjøres før et eventuelt nytt lovforslag presenteres.