IASB vurderer kraftkontrakter
Regnskapsreglene sies å være til hinder for det grønne skiftet. Dette skyldes at kontrakter for kjøp av uregulert grønn kraft ofte må regnskapsføres som derivater. Nå vurderer IASB å endre reglene.
Bakgrunn
Produksjon av sol- og vindkraft har økt kraftig og forventes å øke ytterligere. I Norge har ikke denne utviklingen vært like markant, men også her har vi fått betydelig produksjon av vindkraft. IASB observerer at selskaper i økende grad inngår langsiktige avtaler for kjøp av fornybar kraft. For produsenter av sol- og vindkraft inngås gjerne langsiktige fastpriskontrakter ut fra et ønske om å redusere risiko. For kjøperne vil opprinnelsesgarantier ofte være en vel så sterk motivasjon som selve kraften, da disse støtter opp om selskapenes miljøarbeid og målsetninger knyttet til netto utslipp.
Regulert og uregulert kraft
Tradisjonelt sett har kraftproduksjon vært regulerbar, i den forstand at produksjonen kan justeres i tråd med etterspørselen. Dette gjelder også store deler av norsk vannkraftproduksjon, hvor vannmagasiner fungerer som buffer mellom tilgang og uttak. Produksjon av sol- og vindkraft er imidlertid ikke regulerbar, men avhenger av om solen skinner og av hvor mye det blåser.
En kontrakt for kjøp av sol- eller vindkraft vil typisk gjelde kjøp av hele eller en andel, for eksempel 30 prosent, av produksjonen fra et gitt anlegg for en lengre tidsperiode, ofte 10 til 30 år. Når kraften som kjøpes er en andel av uregulert produksjon, blir leveransene upredikerbare.



