«The Double Irish Arrangement»

«The Double Irish Arrangement» ble utviklet av Apple som en av de ledende aktørene.^{* Charles Duhigg, «How Apple Sidesteps Billions in GlobalTaxes», New York Times (28. april 2012): «Apple was a pioneer of an accounting technique known as the ‘Double Irish With a Dutch Sandwich’, which reduces taxes by routing profits through Irish subsidiaries and the Netherlands and then to the Caribbean.»} Denne metoden for overskuddsflytting kom i bruk på slutten av 1980-tallet, først og fremst for å unngå amerikansk skatteplikt, og var i 2010 det sterkeste verktøyet på området for amerikanske MNF, hvor det i 2010 anslagsvis ble overført USD 100 milliarder fra USAs skatteplikt for utenlandsinntekter.^{* Gabriel Zucman; Thomas Torslov; Ludvig Wier (juni 2018). «. National Bureau of Economic Research, Working Papers. p. 31.}

Visse trekk ved det irske skattesystemet la grunnlaget for modellen:

1. Lave skattesatser: Irland hadde allerede fra 1980 lave skattesatser i særskilte sektorer, 10 % for selskaper som drev med handel i Shannon Free Zone, utvidet til finansområdet i 1987 for selskaper i International Financial Service Centre (IFSC). Disse særreglene var i strid med EUs subsidieringsforbud og ble derfor avviklet tidlig på 2000-tallet og erstattet med en generell lav selskapsskattesats på 12,5 % for handelsvirksomhet.

2. Armlengdeprinsippet ble ikke benyttet fullt for internprisingen i MNF. Først i 2011 ble OECDs Transfer Pricing Guidelines tatt inn i regelverket, og da bare for store foretak. Små og mellomstore foretak er unntatt.

3. Irland beskattet ikke eierinntekt (utbytte) fra et selskaps utenlandske datterselskaper når utbyttet ikke ble inntatt til Irland.

4. Irlands praktisering av hjemmehørendeprinsippet for selskaper. Irland tillot selskaper å registrere seg i landet, uten derved nødvendigvis å bli skattepliktig dit. Dette var en unntaksregel for selskaper kontrollert og sentralt administrert fra utlandet («transfer of residence – ghost companies»).

5. Utbytte, royalty og rentebetalinger til selskaper hjemmehørende i EU eller land som Irland har skatteavtale med, er unntatt fra kildeskatt, jf. EUs direktiv for renter og royalty, «The I+R Directive».

6. «CtB-smutthullet» og Irlands skatteavtale med USA. CtB-smutthullet («Check-the-Box») er et uttrykk som anvendes når amerikanske eiere spiller på at landene har varierende vurdering av selskaper som egne skattesubjekter og dermed kan unngå USAs CFC-beskatning (Controlled Foreign Corporation, tilsvarende norsk NOKUS-beskatning).

Betegnelsen «Double Irish» refererer til at MNF etablerer to irske selskaper. Det første selskapet (selskap 1) er i modellen etablert som et operativt produksjonsselskap med alminnelig skatteplikt til Irland. Selskap 1 mottar royalty-inntekter fra datterselskaper i EU og andre europeiske land. Disse royalty-inntektene var ikke omfattet av USAs CFC-skatteregler fordi det irske selskapet (1) drev aktiv produksjonsvirksomhet.

Inntekten i selskap 1 ble imidlertid i prinsippet nullet ut når dette selskapet igjen betalte royalty i tilknytning til sin produksjonsvirksomhet. Royalty ble frem til 2010 normalt betalt via et nederlandsk konsernselskap («double Irish Dutch Sandwich) som igjen betalte til det andre irskregistrerte selskapet (selskap 2), dette for å unngå irsk kildeskatt. Sett fra Nederland var selskap 2 et irsk selskap og betalingen var derfor fritatt for nederlandsk kildeskatt i henhold til rente-royalty-direktivet.

Selskap 2 ble fra irsk side ikke ansett som skattemessig hjemmehørende i Irland i henhold til unntaksreglene (kontrollert og sentralt administrert fra utlandet). Royalty-betalingen til selskap 2 ble fra Irlands side ansett skattepliktig til jurisdiksjoner hvor kontroll og sentral styring formelt fant sted, typisk Bermuda og Caymanøyene, hvor de ikke ble beskattet (0-sats beskatning).

USA på sin side legger avgjørende vekt på hvor et selskap er registrert for status som USA-skattyter. USA anser derfor både selskap 1 og selskap 2 som irske skattesubjekter.*En artikkel I Bloomberg gir innblikk i amerikanske selskapers utenlandsetableringer: Zachary Mider (1 March 2017). «. Bloomberg News.

Teknologiselskaper knytter sine inntekter i stor utstrekning til avkastning på immaterielle eiendeler (IP), typisk patenter, programvare, lisenser, varemerker, design. Slike eiendeler plasseres gjerne i skatteparadiser, ideelt til kostpris. Verdien kan så oppskrives til markedsverdi uten at det medfører skatteplikt. IP er effektive virkemidler for overskuddsflytting fordi de ofte er unike og vanskelige å verdsette, er svært mobile og kan videreutvikles nærmest i det uendelige.

I forhold til mange andre europeiske land er Irland å anse som et lavskatteland. Når MNF godtgjør at etableringen i Irland er substansiell (fast etablert), vil imidlertid EU-landenes interne særregler for EU-tilknyttede selskaper også gjelde for irske selskaper, til tross for status som lavskatteland, for eksempel i forhold til CFC-regelverk (NOKUS-regler) og regler som den norske fritaksmetoden for skatt på gjennomgående eierinntekter i konserner.

I 2015 var det mer enn tusen MNFer som opererte i Irland, og som engasjerte rundt 150 000 mennesker. Denne sektoren har bidratt til sterk økonomisk vekst i Irland. Teknologiselskapene har i stor utstrekning datterselskaper i Irland. Microsoft, Apple og Google har flere tusen ansatte her, hvor forholdene legges til rette gjennom en rekke insentiver i tråd med Irlands utvikling som et internasjonalt finanssenter.