Opprinnelsesreglene – muligheter og utfordringer
Opprinnelsesreglene er av stor betydning for både norske eksportører og for deres utenlandske kunder. For norske eksportører har den nye handelsavtalen mellom EU og Storbritannia gitt noen ekstra utfordringer siden opprinnelsesreglene i denne gjør at norske varer anses som tredjelandsvarer og vi ser også på om det kan finnes en løsning på dette nedenfor.
Tariffering av en vare i internasjonal handel vil fra et tollperspektiv være som et arkimedisk punkt; fortell meg varens tariffnummer og jeg skal fortelle deg de tollmessige konsekvensene. I den grad det finnes flere slike arkimediske punkter i internasjonal handel, må det neste være en vares opprinnelsesland. Det er viktig å være klar over at en vares opprinnelse ikke har noe med i hvilket land selger av varen hører hjemme, eller fra hvilket land varen sendes.
For å avgjøre en vares opprinnelsesland, finnes det både «preferensielle opprinnelsesregler» i henhold til inngåtte handelsavtaler, og såkalte ikke-preferensielle opprinnelsesregler gitt med utgangspunkt i World Trade Organisations opprinnelsesregler. Vi redegjør for forskjellene mellom disse nedenfor. I tillegg skal vi kort se på hvilke problemer den nye handelsavtalen mellom EU og UK kan ha for norske eksportører og om det finnes en løsning på disse problemene, samt vise hvordan opprinnelsesregler også kan være avgjørende for beregning av EUs foreslåtte karbontoll (Carbon Border Adjustment Mechanism) som er en del av EUs klimatiltakspakke, «Fit for 55».
WTO – ikke-preferensiell opprinnelse
World Trade Organisation har 164 medlemsland og i tillegg 25 land med observatørstatus (2020). Handelen mellom WTO-land utgjør 98 % av verdens totale varehandel.
WTOs grunnprinsipp
WTOs grunnprinsipp er det såkalte Most Favoured Nations (MFN) (bestevilkårsbehandling på norsk) – prinsippet om likebehandling mellom medlemsland. Kort fortalt innebærer prinsippet at dersom det innrømmes en handelsmessig fordel til ett medlemsland – for eksempel lavere tollsats for en vare – skal den samme fordelen også tilbys de andre medlemslandene. Tilsvarende prinsipp gjelder for øvrig også for internasjonal handel med tjenester.
Tollsatsene som fastsettes etter dette prinsippet, og med utgangspunkt i det som kalles ikke-preferensielle opprinnelsesregler, kalles derfor gjerne MFN-tollsatser. I praksis benyttes ofte betegnelsen tredjelandstollsats, om enn litt unøyaktig, ut fra tanken om at MFN-tollsatsen vil være den som ofte gis til varer fra land hvor det ikke foreligger en særskilt handelsavtale.
I tillegg til å skille mellom tollsatser basert på hvorvidt varen er omfattet av en handelsavtale eller ikke, skiller enkelte land i tillegg mellom MFN-tollsatser og tollsatsen som ilegges varer fra land som ikke er medlem av WTO. Kina er et slikt land og forskjellen mellom MFN-tollsatsen og tollsatsen for varer fra land utenfor WTO kan være betydelig.
Ikke-preferensielle opprinnelsesregler
For at det skal være mulig å dra nytte av den likebehandlende MFN-tollsatsen, må det i utgangspunktet kunne dokumenteres at varen har opprinnelse i et WTO-land (eksportlandet). Utgangspunktet for denne vurderingen er de såkalte ikke-preferensielle opprinnelsesreglene (I Norge finnes disse i den nye Lov om inn- og utførsel av varer kapittel 5, samt i Forskrift om inn- og utførsel av varer kapittel 5 som innføres med virkning fra 1. januar 2023) og disse kan i detalj variere mellom forskjellige WTO- land fordi man ennå ikke har lykkes i å enes om felles regler. Alle varer har i utgangspunktet en ikke-preferensiell opprinnelse, utfordringen kan være å avgjøre i hvilket land.
En vare kan oppnå opprinnelse på flere måter; enten ved å være fremstilt i sin helhet i eksportlandet, være tilstrekkelig bearbeidet i eksportlandet, eller i tilfeller hvor flere land er involvert, i det landet hvor den «siste vesentlige og økonomiske begrunnede bearbeiding» har funnet sted. Hva som ligger i dette, kan altså variere. Videre er det viktig å være klar over at disse opprinnelsesreglene kun benyttes i tilfeller hvor det ikke foreligger en egen handelsavtale. Finnes det en handelsavtale som har et vareomfang som omfatter den aktuelle varen, benyttes opprinnelsesreglene i den aktuelle handelsavtalen.
Dersom bearbeidingskravene er oppfylt og dette kan dokumenteres, kan det utstedes et ikke-preferensielt opprinnelsesbevis kalt et nasjonalt opprinnelsesbevis som legges frem for tollmyndighetene i importlandet ved behov.
De ikke-preferensielle opprinnelsesreglene anvendes også for å avgjøre opprinnelsen til varer som skal være gjenstand for en rekke handelsmessige tiltak som anti-dumping, anti-subsidietiltak, utjevningstiltak o.l., for eksempel i handelskonflikter (USA-Kina), og som vi skal se nedenfor, også for den nye karbontollen som skal innføres i EU.
Med andre ord kan det være like viktig å dokumentere varens opprinnelse selv om det ikke foreligger en handelsavtale som gir gunstigere handelsvilkår som reduserte tollsatser eller tollfrie kvoter. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
%20(1).png)
