Lønnskrav i konkursbo
Denne artikkelen gjennomgår en rekke praktiske utfordringer i forbindelse med lønnskrav i konkursbo. Blant annet belyses utgangspunktene for dekning i boet, og i hvilke tilfeller arbeidstaker får bedre dekning ved at kravet søkes forskuttert av NAV. I tillegg gis en innføring i sentrale regler og problemstillinger behandling av lønnskrav kan medføre.
Lønnsgarantiens utgangspunkt i norsk rett
I 1974 trådte den første loven som ivaretok arbeidstakernes lønnskrav i kraft.*LOV-1973-12-14-61, Lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Formålet bak loven var å opprette en «statlig garantiordning som sikrer betalingen av forfalte krav på lønn og annet arbeidsvederlag for arbeid i tjenesteforhold».*Ot.prp. nr. 67 (1972-1973) s. 3. Loven var ikke begrenset til tilfeller hvor det hadde blitt åpnet konkurs hos arbeidsgiver, og garantien dekket kravene i den utstrekning de hadde fortrinnsrett etter prioritetsloven av 31. mai 1963.*LOV-1963-05-31-2, Lov om rekkefylgja for krav i konkurs o.a.
Siden loven trådte i kraft, har det skjedd en rekke endringer og begrensninger i hva som dekkes av den statlige lønnsgarantiordningen og av arbeidsgivers konkursbo. I dag reguleres arbeidstakers krav på lønn og annet arbeidsvederlag av lønnsgarantiloven og dekningsloven. I tillegg kan særlovgivningen inneholde supplerende bestemmelser som konkursboet må forholde seg til i vurderingen av lønnskrav. Regelsettene er delvis svært overlappende, men i enkelte tilfeller kan arbeidstaker få bedre dekning ved å søke kravet forskuttert av NAV lønnsgaranti enn ved å få kravet utbetalt fra boet.
Ved konkursåpning hos arbeidsgiver, er det svært vanlig at boet mottar krav på dekning av lønn- og feriepenger fra tidligere ansatte. Lønnskrav er, med visse begrensinger, en fortrinnsberettiget fordring i boet. Ettersom det ofte er begrenset med midler i boet til å dekke innmeldte krav, kan det ha stor betydning for arbeidstaker om kravet blir ansett å være en førsteprioritets fordring eller en uprioritert fordring.*Reglene om prioritetsrekkefølgen i konkursbo reguleres av dekningsloven kap. 9.
Utfordringer i vurderingen av innmeldte lønnskrav i konkursbo
I den senere tiden har det imidlertid blitt mer vanlig å motta krav på vederlag som tradisjonelt ikke faller inn under lønnsbegrepet. Eksempelvis har det blitt mer vanlig at arbeidsgiver tilbyr arbeidstaker bonus eller provisjon i tillegg til fastlønn, dersom arbeidstaker oppnår visse målsetninger i selskapet eller yter en ekstraordinær arbeidsinnsats.
I tillegg har samfunnet blitt mer bevisst på sosial dumping og misbruk av arbeidskraft. Dette kan resultere i tvister mot arbeidsgiver om lønnskravets størrelse, som kan ligge flere måneder eller år tilbake i tid. Dersom arbeidstaker får medhold i et sivilrettslig krav mot arbeidsgiver, er dette imidlertid ikke ensbetydende med at vilkårene etter dekningsloven og lønnsgarantiloven er oppfylt. Vilkårene etter lønnsgarantiloven og dekningsloven er objektive, og åpner ikke for en skjønnsmessig vurdering av kravets størrelse eller rettmessighet. Konkursboet er som et utgangpunkt heller ikke bundet av en dom hvor konkursboet selv ikke er part.
Lønnskrav i konkursbo kan derfor by på rettslige utfordringer som fordrer kjennskap til flere ulike regelsett. I tillegg er det flere nye problemstillinger som settes på spissen ved vurderingen av lønnskrav, som ikke tidligere har vært særlig belyst. I denne artikkelen vil jeg forsøke å belyse de problemstillingene som kan oppstå i konkursboets behandling av lønnskrav, både etter dekningsloven og etter lønnsgarantiloven. Artikkelen er i hovedsak begrenset til konkurs i aksjeselskaper, men reglene er i stor grad sammenfallende også ved konkurs i eksempelvis ansvarlig selskap, enkeltmannsforetak og for stiftelser.
Jeg vil først gi en overordnet fremstilling av regelverket og de mest relevante begrensningene som fremkommer av lønnsgarantiloven og dekningsloven, deretter ser jeg nærmere på hvilke krav som er dekningsberettiget samt kravet til sannsynlighet. Deretter trekker jeg frem noen særlige problemstillinger ved garantiforhold, før jeg avslutningsvis gjør en oppsummering.
Lønnsgarantien og dekningsloven § 9-3 dekker lønn og annet arbeidsvederlag.
