Frykten for inflasjonen
Da jeg vokste opp på 1970-tallet, skjedde det noe med en styrke som menneskeheten aldri hadde opplevd før – en global inflasjonsbølge som tilsynelatende ikke lot seg temme, skyllet over verden. Inflasjonen i det tiåret var mer for en langvarig storm å regne, enn bare et forbigående uvær.
Det var først med omleggingen av pengepolitikken i 1980, da den amerikanske sentralbanken satte renta så høyt at økonomien fikk en dyp og seig lavkonjunktur, at man fikk bukt med den trøblete inflasjonen.
Stor smerte – stående applaus
Den økonomiske smerten var stor da rentene skjøt i været, men det betød ikke at den stramme pengepolitikken var upopulær. Da den økonomiske krisen var som verst, talte den amerikanske sentralbanksjefen Paul Volcker på en konferanse for boligbyggere. Dette var rentefølsomme bedrifter som var hardt rammet av det økonomiske tilbakeslaget som sentralbanken hadde forårsaket. Han forklarte at det å knekke inflasjonen var nødvendig, men dessverre kun mulig gjennom en smertefull hestekur med høye renter, mange konkurser og midlertidig ubehagelig stor arbeidsledighet. – Kan dere støtte meg slik at vi blir kvitt inflasjonsåket en gang for alle? – spurte han retorisk. Forsamlingen reiste seg, og ga ham stående applaus!
.gif)