Logg på for å laste ned PDF
Regnskap
Statsautorisert revisor
Tine Svae

Partner PwC

Statsautorisert revisor
Roger Sagmoen

Director PwC

Forfatterne er tilknyttet PwCs ­fagavdeling regnskap.

Hva skiller gjeld fra egenkapital?

Å skille gjeld fra egenkapital er vanligvis uproblematisk. For enkelte instrumenter derimot, kan dette skillet være en krevende vurdering. Økt omfang av såkalt hybridkapital de senere år har avdekket svakheter ved hvordan IFRS definerer dette skillet.

Skjønnsutøvelsen som ligger bak klassifisering av et instrument som gjeld eller egenkapital, kan ha vesentlig effekt på et regnskap. At brukerne etterspør bedre informasjon, er derfor forståelig. I denne artikkelen belyser vi enkelte av de utfordringene en kan møte ved klassifisering av hybridkapital.

Hva er gjeld og hva er egenkapital?

IAS 32.11 definerer en finansiell forpliktelse som enhver kontrakt der foretaket enten:

  • Er forpliktet til å levere kontanter eller andre finansielle eiendeler, eller

  • Er forpliktet til å bytte finansielle instrumenter på potensielt ufordelaktige vilkår, eller

  • Er part i et derivat som kan gjøres opp i selskapets egne egenkapitalinstrumenter hvor vilkåret om «fixed for fixed»*Fixed for fixed er en betegnelse som brukes når oppgjør vil skje med et fast antall egenkapitalinstrumenter mot et fast beløp i foretakets funksjonelle valuta. RAMMESLUTT ikke er tilfredsstilt, eller

  • Er part i en kontrakt, som ikke er et derivat, som potensielt kan gjøres opp ved at selskapet leverer et variabelt antall aksjer

Etter IAS 32.25 vil et vilkår om å betale kontanter ved en usikker fremtidig hendelse, utenfor både utsteder og motpartens kontroll, innebære at instrumentet skal presenteres som gjeld (betingede forpliktelser).

Men, instrumentet skal likevel presenteres som egenkapital dersom enten:

  • Vilkåret ikke er reelt («non-genuine»)

  • Vilkåret gjelder kun ved foretakets likvidasjon

  • Instrumentet tilfredsstiller vilkårene for put-instrumenter etter IAS 32.16A og 16B

Egenkapital defineres som enhver kontrakt der motpart har en residualinteresse i et foretaks eiendeler etter at alle forpliktelsene er trukket fra.

Problemstillingen – et eksempel

La oss gå rett på sak og starte med et eksempel som illustrerer at skillet mellom gjeld og egenkapital kan være utfordrende. XYZ utsteder en obligasjon med følgende vilkår:

  • Den er evigvarende (ikke fastsatt forfallstidspunkt)

  • 5 % kupongrente, kvartalsvis beregning

  • XYZ kan utsette betaling av påløpte renter ved hver rentedag

  • Dersom XYZ deler ut utbytte på ordinære aksjer, forfaller akkumulerte renter til betaling

  • Ved tre påfølgende kvartaler uten rentebetaling heves renten med tre prosentpoeng

  • Ved fire påfølgende kvartaler uten rentebetaling gis obligasjonshaverne stemmerett ved XYZs generalforsamling

  • XYZ har en veletablert og allment kjent praksis for å betale renter løpende på tilsvarende instrumenter og har som intensjon å fortsette praksisen

  • Obligasjonen har prioritet etter alle øvrige krav mot XYZ

Enten en ser vilkårene punktvis eller samlet er det ikke så lett å si om instrumentet er et gjeldsinstrument eller et egenkapitalinstrument for XYZ. Hva instrumentet heter (i vårt eksempel «obligasjon») er ikke relevant.