Merverdiavgiftsbehandlingen av driftsmidlet næringseiendom
Artikkelen setter søkelyset på hvordan fradragskriterier utviklet for direkte kostnader har vist seg utilstrekkelige for å forhindre skjult merverdiavgift i kostnadselementene driftsmidler og overheadkostnader, og gir et skråblikk til hvordan systemnøytralitet i større grad gjennomføres i andre land.
Meningen er å skape bevissthet om at næringslivet i Norge bør ha tilsvarende rammebetingelser, som øker verdiskaping og derigjennom øker merverdiavgiftsprovenyet, slik merverdiavgiftssystemet er ment å skulle fungere.
Merverdiavgift – fradrag i hvert ledd er helt essensielt
Merverdiavgift går ut på at det ved omsetning av «alle» varer og tjenester, innkreves en viss prosent forbruksskatt, samtidig som den som gjør denne jobben for staten, selv har fradrag på sine innkjøp til varelager, driftsmidler og drift, dvs. «alle» varer og tjenester reelt til bruk i virksomheten. Det helt essensielle er at det gis fradrag på det som utgjør kostnadselementene i produktene til hvert ledd i næringskjeden. Resultatet er da en ren merverdiavgift, ved at staten får inn en forbruksskatt kun på differansen, selve merverdien i omsetningsleddet. Dette er utgangspunktet for verdens hittil mest effektive og dynamiske skattemetode.
