Referanserentene legges om
Arbeidet med omlegging av referanserenter er pågående. Noen referanserenter er alt opphørt og erstattet med nye, mens noen er reformert og videreføres. Andre vil bli reformert eller erstattet av nye renter de kommende årene. Selskaper som er påvirket må gi opplysninger i regnskapene.
Referanserenter
En rekke finansielle instrumenter har en rente som er indeksert til en referanserente. Mest vanlig har vært såkalte IBOR-renter (Interbank Offered Rates). Disse rentene inngår i fastsettelsen av renter for blant annet mange lån og plasseringer, obligasjoner, sertifikater og derivatkontrakter. I Norge noteres NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate) for fem løpetider, fra en uke til seks måneder, hvorav 3-måneders NIBOR er den mest benyttede. IBOR er renten på usikrede lån mellom banker og reflekterer derved kredittrisikoen for disse.
IBOR-reformen
En kombinasjon av økt påvirkning av bankenes kredittrisiko i rentefastsettelsen, spesielt under og etter finanskrisen, fallende likviditet i underliggende rentenoteringer og avsløringer av manipulasjon av noen IBOR-renter, medførte at G20-landene tok initiativ for å evaluere referanserentene. Financial Stability Board, en organisasjon etablert av G-20 landene, anbefalte i 2014 å reformere en rekke sentrale referanserenter. FSB mente at nær risikofrie renter basert på faktiske transaksjoner vil være bedre egnet som referanserenter, spesielt i transaksjoner med rentebytteavtaler. De nye referanserentene er derved i mange tilfeller overnatten-renter, da den korte løpetiden i overnatten-renter i seg selv innebærer mindre kredittrisiko enn lengre terminrenter. Mange av de nye referanserentene er også basert på transaksjoner som krever sikkerhetsstillelse, noe som reduserer kredittrisikoen ytterligere.
