Profesjonelt skjønn og profesjonell skepsis
Artikkelen belyser profesjonelt skjønn og profesjonell skepsis knyttet til nedskrivnings-vurderinger basert på bruksverdi etter IAS 36, men begrenset til beregning av beste estimat, og ikke relatert til noteopplysninger.
Usikre estimater krever profesjonelt skjønn og profesjonell skepsis, men hva betyr det? Det kan oppstå uenighet mellom selskapet og revisor om det profesjonelle skjønnet, og sannsynligheten for det øker når revisor utøver en profesjonell skepsis.
Profesjonell skepsis er i utgangspunktet en ensidig plikt for revisor, og ingen tilsvarende plikt for selskapet. Profesjonell skepsis er ikke bare et krav i revisjonsstandardene, men også et lovkrav.
Artikkelens omfang
Artikkelen belyser profesjonelt skjønn og profesjonell skepsis knyttet til nedskrivningsvurderinger, men lignende problemstillinger finner vi også på mange andre områder som avskrivninger, virkelig verdi, avsetninger for fjernings- og miljøforpliktelser, tvistesaker, avsetninger for miljø- og fjerningsforpliktelser, pensjonsforpliktelser og mye mer.
Store variasjoner mellom selskapene
Det er i praksis store variasjoner mellom selskapene når det gjelder utøvelse av det profesjonelle skjønnet. Det skyldes ikke bare at utfordringene med estimater på bruksverdi er ulike, men også at selskapene er forskjellige med hensyn til hvor faglig sofistikerte de er. Forskjellene i praksis kan bare delvis forklares med ulikheter i estimatusikkerhet, kompleksitet eller subjektivitet. Det kan også være en ubalanse i hvor faglig sofistikert styre og revisjonsutvalget er i motsetning til selskapets administrasjon. Dette kompliserer samspillet. Tilsvarende kan det oppstå et spenningsforhold mellom revisor og selskapet om nivået på faglig dybde og hvor sofistikerte analysene må være for å underbygge et best estimat.
Profesjonell skepsis er vanskelig - å definere
I Store Norske Leksikon sies det om skepsis at det er et fremmedord fra gresk som betyr «kritisk tvil, mistro eller forbeholdenhet». Hva betyr det? Det er ikke lett å finne referanser til hva kritisk tvil betyr. En velkjent filosofisk referanse er imidlertid kritisk rasjonalisme eller kritisk realisme. Utgangspunktet for denne filosofien er at vitenskapelige hypoteser bare kan avkreftes, og ikke bekreftes. Skepsis kan derfor til en viss grad tilsi økt fokus på motstridene bevis og redusert på bekreftende bevis. Mistro og forbeholdenhet forsterker den kritiske tvilen, og særlig om selskapet har motivasjon og mulighet for å trekke feilaktige konklusjoner. Dette har fellestrekk med revisors oppgaver knyttet til misligheter. Det øker behovet for eksterne bevis. Den profesjonelle skepsisen eller faglige, kritiske tvilen, eventuelt faglig mistro og forbeholdenhet, er altså i utgangspunktet en ensidig plikt for revisor. Dette kan innebære et stort spenningsforhold mellom selskapet og revisor.
