Pillar 1 og Pillar 2

Den globale konsensusløsningen deles inn i to hovedelementer som omtales som «Pillar 1» og «Pillar 2». Samlet vil den globale konsensusløsningen utgjøre en av de største reformene av det internasjonale skattesystemet gjennom tidene, om den blir gjennomført som forutsatt. Norge støtter den politiske erklæringen publisert av OECD-forumet IF og har vært en aktiv bidragsyter i arbeidet for en global konsensusløsning.^{*Stort flertall i OECD om internasjonal skattereform, pressemelding fra Finansdepartementet datert 1. juli 2021.}

Nytt skattbart nexus (tilknytning)

Under Pillar 1 foreslår OECD-forumet IF blant annet å innføre regler om et nytt skattbart nexus (tilknytning) som skal fange opp verdiskapning som finner sted i et land uten at skattyter er fysisk til stede i landet. Det foreslåtte regelverket innebærer at en større andel av fortjenesten til selskaper som omfattes av regelen, vil bli allokert til markedsjurisdiksjonen sammenlignet med dagens skatteregler. Dermed bryter det foreslåtte regelverket i Pillar 1 med en snart 100 år gammel rettstradisjon som knytter statens beskatningsmyndighet til skatteyters fysiske tilstedeværelse i landet.

Global effektiv minimumsskattesats

I denne artikkelen vil vi se nærmere på Pillar 2 hvor OECD-forumet IF foreslår å innføre en global effektiv minimumsskattesats gjennom de såkalte «GloBE-reglene» (Global Anti-Base Erosion Rules). En global konsensusløsning som i størst mulig utstrekning sikrer at multinasjonale selskaper betaler skatt basert på en felles etablert global minimumskattesats uavhengig av hvor selskapet driver virksomhet, er en viktig målsetning for å hindre overskuddsflytting og uthuling av skattefundamentet («Base Erosion and Profit Shifting» «BEPS»).

Ved å sette en global nedre grense for effektiv skattesats i en jurisdiksjon, vil trenden vi har sett de siste årene om reduksjon av effektive selskapsskattesatser reduseres.

Bakgrunn

Økt globalisering og digitalisering utfordrer dagens internasjonale regler for selskapsbeskatning som er utarbeidet for nærmere 100 år siden. Multinasjonale konsern har eksempelvis kunnet dra nytte av variasjoner i selskapsskattesatsen ved strukturering av konsernets virksomhet. Som forsvar mot tilpasninger har stater blant annet innført internrettslige CFC-regler (Controlled foreign corporation) for å beskytte sitt eget skattefundament. Norge har tilsvarende regler i form av NOKUS-regler (Norsk-kontrollert utenlandsk selskap). Reglene har imidlertid begrensninger og det har vist seg at internasjonalt samarbeid er nødvendig for å oppnå et regelverk som kan møte dagens globale og digitale marked.

Den politiske erklæringen publisert av OECD-forumet IF er et resultat av et omfattende arbeid for å redusere uthuling av skattefundamentet og overskuddsflytting. Allerede i 1998 publiserte OECD en rapport som blant annet viser til utfordringer for internasjonal selskapsbeskatning som følge av økt globalisering.^{*OECD Report: Harmful Tax Competition: An Emerging Global Issue, publisert 19. mai 1998.}