Domstolsprøving av skjønnsfastsettelse i internprisingssaker
En nylig avsagt dom i Høyesterett reiser viktige prinsipielle spørsmål. I hvilken grad har domstolene adgang til å overprøve skattemyndighetenes skjønnsfastsettelse etter skatteloven § 13–1 tredje ledd og skal skjønnet samsvare med armlengdeprinsippet og OECDs retningslinjer for internprising?
Dommen har særlig betydning for rettsikkerheten ved domstolsbehandling av internprisingssaker og vil kunne sikre kvaliteten på skattemyndighetenes skjønnsfastsettelse.
Shell-dommen – oversikt
Høyesterett avsa 28. mai 2020 dom i en internprisingssak (HR-2020–1130-A). Saken gjaldt gyldigheten av vedtak fra Klagenemnda for petroleumsskatt (Klagenemnda) om ligningen av A/S Norske Shell. Ved ligningen ble det lagt til grunn at selskapets kostnader til forskning og utvikling (FoU) i Norge ikke skulle ha vært fradragsført i sin helhet, men fordelt innenfor konsernet ved viderebelastning til konsernselskaper i andre land. Inntektstillegget ble fastsatt ved skjønn etter skatteloven (sktl.) § 13–1. Deler av kostnadene var allerede viderebelastet selskapets lisenspartnere i utvinningsprosjekter på norsk sokkel. Lagmannsretten hadde rettskraftig avgjort at det forelå skjønnsadgang etter sktl. § 13–1 første ledd, og opprettholdt skattekontorets skjønn der beregnet viderebelastning til søsterselskaper tok utgangspunkt i alle Shell Norges FoU-kostnader (brutto) og ikke gjorde fradrag for de kostnadene som allerede var belastet lisenspartnere på norsk sokkel (netto).
Det materielle spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt Klagenemndas skjønnsutøvelse etter sktl. § 13–1 tredje ledd var ugyldig. Høyesterett ga Shell Norge medhold i at skjønnsutøvelsen skulle lagt netto-prinsippet til grunn. Deler av FoU-kostnadene som var viderebelastet skulle derfor ikke medregnes i inntektstillegget og kjennelsen fra Klagenemnda ble opphevet. Videre fastslo Høyesterett at OECDs retningslinjer for internprising (OECDs retningslinjer) skal tillegges vekt ved tolkningen og anvendelsen av sktl. § 13–1. Høyesterett konkluderte med at domstolene kan prøve hvorvidt skattemyndighetenes skjønnsfastsettelse etter sktl. § 13–1 tredje ledd er i samsvar med armlengdeprinsippet og OECDs retningslinjer. Det er sistnevnte som gjør saken prinsipiell og er tema i denne fremstillingen.
I Shell-dommen uttaler Høyesterett seg særlig om domstolenes adgang til å prøve om skattemyndighetenes skjønnsfastsettelse etter sktl. § 13–1 tredje ledd er i overenstemmelse med armlengdeprinsippet og OECDs retningslinjer.
