Justeringsreglene gir staten fortrinnsrett
RECs konkursbo solgte selskapets produksjonsanlegg for fire millioner kroner. Salget utløste et krav om at boet måtte betale tilbake 44,2 millioner kroner til staten etter reglene om justering av merverdiavgift. Høyesterett har avgjort at statens krav skal dekkes før noen andre kreditorer kan få dekning for sine krav.
Boet gikk med andre ord på et realt tap som følge av salget av eiendommen. Hvilke konsekvenser får Høyesteretts avgjørelse og hva er det bostyrer og borevisor må være særlig oppmerksomme på?
Saken
REC Wafer Norway AS (REC) produserte såkalte wafere, som er hovedelementet i solceller. Selskapet hadde investert i underkant av 250 millioner kroner i Monobygget i Glomfjord for å utvikle det til et produksjonsanlegg. Eiendommen skulle benyttes i avgiftspliktig virksomhet og REC fikk fradrag for merverdiavgiftavgift som påløp ved utviklingen av eiendommen etter mval. § 8–1.
I 2012 gikk REC konkurs. Konkursboet solgte eiendommen i Glomfjord for fire millioner kroner. Salget utløste negativ justering etter mval. § 9–2 tredje ledd, og dermed en plikt til å betale tilbake tidligere fradragsført inngående merverdiavgift med 44,2 millioner kroner til staten.
Høyesterett kom i kjennelse av 28. mai 2020 til at justeringskravet var en forpliktelse for boet og at justeringsbeløpet skulle dekkes som et massekrav, altså før alle andre krav i boet. Salget av eiendommen ga dermed et betydelig tap for boet.
%20(1).png)
