Opphev bestemmelsene om grunnleggende regnskapsprinsipper
Skal Norge fortsatt ha én regnskapslov, er det mest hensiktsmessig at de grunnleggende regnskapsreglene tas ut av loven, og erstattes av et sett av grunnleggende krav til årsregnskapet tilpasset et balanseorientert regelverk.
De grunnleggende regnskapsprinsippene kan i stedet tas inn i en regnskapsstandard som grunnlag for regulering av regnskapsføring og god regnskapsskikk i små foretak.* NRS 8.
Både svensk og dansk regnskapslovgivning har bestemmelser om grunnleggende krav til årsregnskapet. I artikkelen gis en oversikt over svenske og danske regler.
Harmonisering av norske og internasjonale regnskapsregler
Det har i lang tid pågått en betydelig harmonisering av internasjonal finansiell rapportering og norske foretak har siden 2005 utarbeidet konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Myndighetene har forutsatt at utviklingen av god regnskapsskikk må bygge på en harmonisering til IFRS-regelverket som grunnlag for norsk standardsetting.* Innst O nr. 61 (1997–1998) avsnitt 5.1.
Norsk regnskapsregulering og IFRS-standardene bygger på ulikt teorigrunnlag. Regnskapsloven 1998 er resultatorientert, i motsetning til balanseorienteringen som er en forutsetning i IFRS-standardene. Norsk regnskapslovgivning ble evaluert i 2003. Etter råd fra høringsinstansene gikk myndighetene inn for et tosporssystem.* Ot.prp. nr. 39 (2004–2005). De regnskapspliktige kan velge å avlegge regnskapet etter IFRS eller etter god regnskapsskikk.* Regnskapsloven 1998 § 3-9.
Finansdepartementet har også uttalt at dersom den internasjonale utviklingen utvikler seg på tvers av de grunnleggende prinsippene, må det vurderes om det er behov for å endre loven.* Ot.prp. nr. 42 (1997–98) side 82-83. Arbeidet med å oppdatere norske regnskapsstandarder har stoppet opp. En viktig årsak er mangel på økonomiske ressurser. På grunn av ulikt teorigrunnlag i regnskapsloven og IFRS-regelverk er det komplisert, og dermed ressurskrevende, å oppdatere de norske regnskapsstandardene. For å sikre en full harmonisering mellom norsk regnskapslovgivning og IFRS-regelverket bør teorigrunnlaget være det samme. Det innebærer at de resultatorienterte grunnleggende prinsippene i regnskapsloven tas ut av loven, og erstattes av mer generelle krav til årsregnskapet i tråd med et balanseorientert regelverk.* Også prinsippene for tidfesting av næringsinntekt i skatteloven § 14-2 bygger på en balanseorientert tilnærming. En inntekt er innvunnet «når skatteyteren får en ubetinget rett til ytelsen». En kostnad skal fradras i det året da «det oppstår en ubetinget forpliktelse for skatteyteren til å dekke eller innfri kostnaden». De grunnleggende regnskapsprinsippene har fungert godt i praksis. Selv om disse prinsippene tas ut av loven, kan de tas inn i en regnskapsstandard som regulerer regnskapsføring i små foretak.* NRS 8.
