Da millionene nesten forsvant …
«Hei. Jeg må be deg innstendig om raskt å overføre 2 MNOK til leverandør i Kina. Kan du raskt gjennomføre overførselen? Hilsen Tor, daglig leder.»
Transaksjonen gjennomføres av den nye økonomimedarbeideren ganske raskt etter at «Tor» oversender kontonummeret pengene skal overføres til. Den nye økonomimedarbeideren vet at Tor er på møte og regner med at det må være veldig viktig siden han sendte henne en slik e-post. Hun gjør det med en gang uten å snakke med noen. Ti dager senere går alarmen når Tor spør henne om hvorfor fakturaen på 500 000 kroner til leverandøren i Kina ikke er betalt på forfall. De forstår raskt at de har overført to millioner til en bankkonto i Nederland som ikke har noe med leverandøren å gjøre.
Pengene er tapt. Nå må de passe på omdømmet. Under ingen omstendighet må forbindelsene få vite at selskapet er lurt!
Ikke alene
Sannsynligvis har mange av leserne opplevd ulike former for svindel-e-post. Det finnes utallige varianter som er sendt ut i stort omfang til tusenvis av bedrifter og privatpersoner i Norge og resten av verden. Det som for mange år siden startet som «katalogsvindel» og oppføringer i ulike «fiktive» telefonkataloger, har nå endt opp som en millionindustri for kriminelle nettverk. De tjener store penger på å utnytte samfunnets digitale strukturer og den økte effektiviseringen vi har fått i næringslivet.
NTAES (Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter) ga i februar 2019 ut en ny rapport som tok for seg ulike bedrageriformer mot næringslivet.* www.nsr-org.no/getfile.php/1312298-1554105326/Dokumenter/Eksterne%20publikasjoner/NTAES_2019-02-Bedrageri.pdf Rapporten viser at bedragerianmeldelser til politiet har økt med 36 % mot en nedgang i totale anmeldelser på 20 % for 2018. I 2018 ble det anmeldt vel 22 000 bedragerier, hvorav det i cirka 10 % av tilfellene dreide seg om foretak som var fornærmet.
Det er grunn til å tro at mørketallene er høye. Flere av foretakene (fornærmede) opplyser at de ikke anmelder forholdene fordi de har liten tro på at politiet vil oppklare forbrytelsen. I tillegg opplyser de at det er ressurskrevende å anmelde og/eller at de ikke ønsker å utsette sitt foretak for tap av omdømme ved å være åpne om slike forhold.
NTAES (Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter) ga i februar 2019 ut en ny rapport som tok for seg ulike bedrageriformer mot næringslivet.
