Kategori: Skatt

Spørsmål: Skattekontoret har sendt varsel om endring av ligningen for et inntektsår som ligger fem år tilbake. Det er også varslet om tilleggsskatt. Saken gjelder en aksjegevinst på kr 100 000 som ikke er kommet til beskatning. Aksjegevinsten ble oppgitt i selvangivelsen. Jeg mener endringsadgangen er tapt og at det uansett ikke er grunnlag for tilleggsskatt.

Svar: Etter den nye skatteforvaltningsloven som trådte i kraft 1. januar 2017 kan skattemyndighetene endre skattefastsettingen inntil fem år etter utgangen av skattleggingsperioden selv om skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen.

Da denne skattemeldingen (selvangivelsen) ble levert, var det ligningsloven som regulerte endringsadgangen. Det følger da av skatteforvaltningsloven § 16–2 at det er reglene i ligningsloven som gjelder hvis disse er gunstigere enn reglene i skatteforvaltningsloven.

Etter ligningsloven § 9–6 nr. 3 bokstav a var fristen for endring til ugunst for skattyter to år etter inntektsåret når skattyter ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Toårsfristen gjaldt imidlertid ikke dersom det dreide seg om en feil ved ligningen som skattyter ikke har gjort skattekontoret oppmerksom på, og som skattyter er eller burde vært klar over.

Spørsmålet om skattyter er eller burde ha vært klar over feilen, må avgjøres konkret. Ved vurderingen må det blant annet sees hen til hvor oversiktlige eller kompliserte inntektsforholdene er.

Tilleggsskatt kan uansett ikke ilegges så lenge det ble gitt fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Det gjelder selv om skattyter ikke meldte fra om feil ved ligningen eller skatteoppgjøret.

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: Et selskap har en aksjekapital på kr 500 000 og et udekket tap på kr 100 000. Selskapet ønsker å sette ned aksjekapitalen til lovens minimumsbeløp, kr 30 000, dvs. utover det udekkede tapet. Er det tillatt?

Svar: Generalforsamlingen kan i en slik situasjon sette ned aksjekapitalen med inntil kr 470 000 mot annen egenkapital etter aksjeloven § 12–1 første ledd nr. 3 (avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning).

Vilkårene i aksjeloven § 12–2 annet ledd vil være oppfylt så lenge selskapets netto eiendeler etter nedsettingen gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bunden egenkapital. Det heter riktignok i § 12–2 annet ledd at «det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn», men man må ta hensyn til virkningen av kapitalnedsettelsen ved beregningen av aksjekapitalen på beslutningstidspunktet.

Når aksjekapitalen er satt ned mot annen egenkapital, vil det udekkede tapet bli dekket av den tilførte annen egenkapital uten at det er nødvendig med noen særskilt beslutning om dette.