En tidkrevende prosess

Fremforhandling av en frihandelsavtale er en tidkrevende prosess, blant annet tok det ti år å fremforhandle EFTA-Canada avtalen. Kina og Norge har forhandlet siden 2008 (med en pause fra 2010–2017) og forhandlingene mellom India og EFTA har pågått siden 2009. Johnson har sagt at det har høy prioritet å få på plass en avtale med USA. Storbritannia vil i så fall da bli det eneste europeiske landet som har fått til det. Både EU, med TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og EFTA, har tidligere snust på frihandelsavtaler med USA uten resultater. USA ønsker som regel en NAFTA-tilnærming (North American Free Trade Agreement – avtalen mellom Canada, USA og Mexico) på sine frihandelsavtaler, mens den europeiske modellen er svært annerledes, noe som har gjort forsøk på forhandlinger krevende.

Storbritannia har derfor snaut med tid til å få på plass avtaleverket som skal sikre videre import og eksport med de samme preferansene som de får og gir i dag. Denne realiteten har gjort at store deler av britisk næringsliv begynner å bli nervøse. Å stå uten handelsavtaler når overgangsperioden er ferdig vil være katastrofalt for Storbritannias eksport og import. Fra å ha varer i fri flyt over grensene uten tollbarrierer, slik de kan med EØS-avtalen i dag, vil WTO-regler ta over, og tollsatser og dokumentasjonskrav vil bli innført.