(Revisorforeningen)

Som utgangspunkt bør lån fra selskap til aksjonær forbys. Sekundært er det en fordel med forenklinger i unntaksreglene ved for eksempel å endre FSFIN § 10–11–1 bokstav b og oppheve bestemmelsen om at kreditt under kr 100 000 må innfris innen 60 dager etter at den ble gitt. En slik endring gjør reglene enklere å praktisere for selskapene.

(Revisorforeningen)

Skattetrekket bør kunne overføres direkte til skatteoppkreveren på samme tidspunkt som lønnen utbetales uten først å måtte overføres til skattetrekkskonto. Hensynet til kontroll og sikkerhet i form av separatistrett som ligger bak reglene om skattetrekkskonto gjør seg ikke gjeldende ved slik direkte overføring av skattetrekket.

(Revisorforeningen, Regnskap Norge)

Regelverket som gjelder fradrag/godtgjørelse/refusjon for merkostnader til kost/losji/reise er omfattende, uoversiktlig og detaljert. Dette gjelder alle yrkesreiser. Det er i mange tilfeller krevende å innhente alle nødvendige relevante opplysninger for å gjøre de riktige skattemessige vurderingene. Det samme gjelder reglene som gjelder skillet mellom arbeidsreise/yrkesreise.

Det er fra 2018 innført retningslinjer som medfører vanskelige skjønnsmessige vurderinger knyttet til vilkåret om merkostnader til kost på dagsreiser. Regelmessig reisevirksomhet gir ikke rett til skattefri diett, i motsetning til mer sporadisk reisevirksomhet. Her bør skattemyndighetene komme med klargjørende retningslinjer som sier noe om hvilke krav som stilles til omfanget av reisevirksomheten.

Reglene bør først og fremst forenkles ved å oppheve adgangen til å utbetale godtgjørelser etter sats med skattefritak.

(Regnskap Norge)

Det er nylig vedtatt at naturalytelser fra tredjepart skal innberettes av mottakers arbeidsgiver. Dette inkluderer betaling av arbeidsgiveravgift. Løsningen pålegger arbeidsgiver urimelige administrative byrder og i større virksomheter vil det nærmest være en umulig oppgave for arbeidsgiver å holde oversikt over enhver ytelse ansatte får fra tredjeparter. I tillegg vil det etter vår vurdering være urimelig at arbeidsgiver skal belastes med arbeidsgiveravgift for en ytelse andre har gitt en ansatt.

Saken er vedtatt uten tilstrekkelig vurdering av merbyrder og eventuelt andre konsekvenser for næringslivet. Innberetningsplikten bør i stedet ligge på den som faktisk gir ytelsen. Av forenklingshensyn bør det også vurderes innført en høyere grense for å utløse innberetningsplikt, slik at mindre ytelser unntas.

(Regnskap Norge)

Etter at takseringsreglene ble «fri­koblet» fra statens satser med hensyn til hva en arbeidstaker kan motta skatte­fritt fra arbeidsgiver i bilgodtgjørelse eller diett, har disse reglene blitt vesentlig mer kompliserte samtidig som de administrative byrdene har økt betraktelig. Det vil være en vesentlig forenkling om skattereglene la til grunn Statens reiseregulativ for hva som kan mottas skattefritt.

(Regnskap Norge)

Verdien av næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jf. skatteloven § 4–10 fjerde ledd. Reglene er ulike for utleid og ikke-utleid næringseiendom. For å komme frem til korrekt beregnet utleieverdi divideres den beregnede verdien med en kalkulasjonsfaktor som er beregnet og kunngjort av Skattedirektoratet.

Når skattyter har eiendel som er regulert i § 4–10 fjerde ledd (næringseiendom) som verdsettes til 80 % av eiendommens beregnede verdi, skal den forholdsmessige gjelden som faller på næringseiendommen, reduseres tilsvarende i medhold av skatteloven § 4–19 tredje ledd.

Det er mange som ender ut i faktiske takseringer, fordi verdien via sjablong blir for høy. Dette skyldes at sjablongen ikke er treffsikker nok, noe som medfører ekstra byrder. Departementet bør finne bedre sjablong eller andre måter å beregne på.

(Revisorforeningen)

Beløpsgrensen for fradragsberettiget representasjon ved bespisning av kunder mv. er lav og bør økes. Uansett er det et betydelig problem i praksis at satsen i dag blir fastsatt i takseringsreglene, dvs. i ettertid. Man bør kunne ta stilling til om kostnaden er fradragsberettiget når kostnaden påløper og bokføres. Det bør være en enkelt sak å fastsette satsen på forhånd.

(Revisorforeningen, Regnskap Norge)

Beskatningen av aksjeinntekter komp­liseres betydelig av to elementer i dagens skattesystem: skjermingsmetoden og aksje-for-aksje-prinsippet.

Aksjebeskatningen kan forenkles betydelig ved å oppheve skjermingsfradraget. For å ivareta den økonomiske begrunnelsen for skjermingsfradraget bør skattesatsen da settes ned fra dagens 31,6 prosent til en sats som i snitt vil kompensere for bortfallet av skjermingsfradraget.

Videre kan man oppheve aksje-for-aksje-prinsippet og beregne en felles inngangsverdi på alle aksjer som aksjonæren eier i det samme aksjeselskapet, i hvert fall i den samme aksjeklassen. Dette er lik det systemet man i dag har for andeler i selskaper med deltakerfastsetting. I dag foretas det en rekke unødvendige transaksjoner i form av spleis, oppdeling i aksjeklasser og gaveoverføringer for å tilpasse seg til FIFU-prinsippet og skjermingsmetoden.

(Revisorforeningen)

Skatteposisjonen «innbetalt» kapital knytter seg til den enkelte aksje og overføres til ny aksjonær når aksjen skifter eier. Finansdepartementet har tidligere uttalt at de vil følge opp Scheel-utvalgets forslag om å innføre enklere regler for å holde rede på skatte­posisjonen.

Det har ikke kommet noe konkret forslag fra Finansdepartementet. En enkel løsning vil være å oppheve innbetalt kapital som skatteposisjon slik at aksjonæren bare trenger å holde rede på skatteposisjonen «inngangsverdi». Dette vil verken medføre tap eller gevinst for aksjonæren da en utbetaling (tilbakebetaling) av innbetalt kapital etter dagens regler uansett skal redusere inngangsverdien på aksjene.

Å oppheve skatteposisjonen innbetalt kapital bør i så fall kombineres med en adgang til å kunne foreta utbetalinger (utbytte) fra selskapet og skrive ned utbetalingen mot inngangsverdien på aksjene, dvs. uten umiddelbar beskatning, men med redusert inngangsverdi ved et senere salg av aksjene.

(Revisorforeningen)

Skattefunn er en særegen ordning ved at myndighetenes kontrollarbeid er delt mellom to instanser: Forskningsrådet og Skatteetaten. Dette er komp­liserende og det bør være et prinsipp at bedrifter kun bør måtte forholde seg til én instans og da fortrinnsvis Forsk­ningsrådet.

Ordningen bør bortfalle som en skatte­ordning slik at den blir en tilskuddsordning som utelukkende administreres av Forskningsrådet.

Dertil kommer at skattereglene er svært kompliserte. For eksempel er fradragssatsen avhengig av om bedriften faller inn under kompliserte definisjoner av SMB-bedrifter, jf. FSFIN § 16–40–5. Disse reglene er innført for ikke å komme på kant med EU-reglene. Etter at skattesatsen for alminnelig inntekt har blitt redusert, vil man trolig kunne benytte en felles fradragssats på 19 % for alle foretak uten å komme i strid med ESAs retnings­linjer.

(Revisorforeningen)

Skattemessig tidfestes tilvirkningskontrakter etter fullført kontraktsmetode, jf. skatteloven § 14–5 tredje ledd. Ved fastsettingen av formue skal imidlertid slike kontrakter verdsettes til den delen av vederlaget som er innvunnet, men ikke mottatt, ved årsskiftet, jf. Skatte-ABC stikkord «Virksomhet – arbeid under utførelse» pkt. 3.2. Dette inkluderer fortjenesteelementet og vil langt på vei tilsvare verdsettelse etter løpende avregning. Det vil være en betydelig forenkling å kunne bruke samme verdsettelse ved fastsettelse av formue som ved inntekt.

(Revisorforeningen)

«Overgangsregel E» bør gjeninnføres som en permanent ordning. I dag er praksis slik at man kommer seg dit man vil ved hjelp av fisjoner/fusjoner i en eller flere runder. Dette er imidlertid kostbare og omstendelige prosesser.

Det er allerede en regel om skattefritt aksjebytte i skatteloven § 11–11 fjerde ledd som kan anvendes dersom enten det overdragende eller det overtakende selskapet et utenlandsk. En enkel regel­endring kan være å utvide ordningen til også å gjelde tilfeller der både overdragende og overtakende selskap er norske.

(Revisorforeningen)

Siden 2008/2009 har skattemyndighetene vært avskåret fra å omklassifisere en utbytteutdeling til arbeidende aksjonærer fra utbytte til lønn. Skattemyndighetene har imidlertid hårdnakket stått på at dette ikke gjelder ved indirekte eie. Se bl.a. Skattedirektoratets uttalelser 24. mars 2009 og 6. juni 2013.

Denne praksisen skaper stor usikkerhet i praksis. Det er mange gode grunner til å eie aksjer gjennom et eier­selskap, noe også myndighetene la til rette for gjennom bl.a. overgangsregel E til skatteloven § 2–38. Ved en slik organisering er det imidlertid risiko for at hele eller deler av utbyttet til hold­ingselskapet vil bli tilordnet den aktive bakenforliggende aksjonæren og omklassifisert til lønn. Det er usikkert hvor stor lønnen må være for å være skattemessig «akseptabel» og slik omklassifisering og tilordning er praktisk krevende og komplisert å følge opp.

Det er få gode grunner for å opprettholde denne praksisen. Beløpet som deles ut som utbytte til holdingselskapet, blir uansett beskattet når det senere tas ut av eieren som utbytte eller lønn. Det vil være en vesentlig forenkling å utvide forbudet mot omklassifisering til også å gjelde ved indirekte eie.

(Revisorforeningen)

I BFU 18/11 konkluderte Skattedirektoratet med at etter gjeldende rett er styrets vedtakelse av en fisjon korrekt verdimålingstidspunkt for å ivareta kravet om korrekt fordeling etter skatteloven § 11–8. Dette er et annet tidspunkt enn fristen for verdimåling etter aksjeloven § § 14–4, jf. § 13–10 tredje ledd. Den bindende forhåndsuttalelsen har medført betydelig usikkerhet i praksis.

Skatteloven § 11–8 (1) bør endres slik at det fremkommer at tidspunktet for fordeling av nettoverdiene er det samme som er lagt til grunn i fisjonsplanen, jf. aksjeloven § 14–4.

(Revisorforeningen, Regnskap Norge)

For de fleste bransjer er det sykluser i virksomheten, og det er naturlig at man har regnskapsavslutning på et tidspunkt hvor aktiviteten i virksomheten er lav. Dette tidspunktet er for de fleste virksomheter ikke 31. desember. Det er ikke samfunnsøkonomisk fornuftig å tvinge alle aksjeselskaper inn i «den samme trakten», det vil si skattemeldingsfrist 31. mai og årsregnskapsfrist 31. juli.

(Bedriftsforbundet)

I dag betaler en småbedrift ofte flere tusen kroner i året for at regnskaps­fører skal sende inn identisk melding hver måned. Tvangsmulkt for a-meldingen er 1/10 rettsgebyr pr. inntektsmottaker som mangler eller har feil i opplysningen pr. dag. Det foreslås at dersom opplysningene er like i periodene, kan innsendelse av A-Melding unnlates.

(Bedriftsforbundet)

Små selskaper som lønner personer, må i dag levere skattemelding annenhver måned på lønn og pensjonssparing. Denne skal leveres, og forskudds­trekk og arbeidsgiveravgift skal betales senest den femtende i hver ny termin. Likviditeten i selskapet, lønn og utbetalingsdato kan svinge fra måned til måned, og det er ikke alltid like lett å vite når og hvor mye en kan/skal ta ut i lønn. Da blir 15 dagers rapporterings- og betalingsfrist litt kort tid. Det bør vurderes å øke fristen med en måned. Dersom lønn og pensjon er under et visst beløp, kan det alternativt lages en årstermin på forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, tilsvarende muligheten for årlig omsetningsoppgave på mva.

(Revisorforeningen, Regnskap Norge, Økonomiforbundet)

Beløpsgrensen for registrering i merverdiavgiftsregisteret bør falle helt bort. Beløpsgrensen har ingen reell betydning for vurderingen av om en aktivitet kan sies å være virksomhet. Til det er grensen satt for lavt. I tillegg er beløpsgrensen vanskelig og dyr å forholde seg til ved oppstart av virksomhet. Den næringsdrivende skal først fakturere uten merverdiavgift for dernest å etterfakturere avgift når omsetningen overstiger beløpsgrensen og registrering har funnet sted.

Hvis ikke beløpsgrensen for registrering faller bort, bør beløpsgrensen økes betraktelig. Andre innspill er å beholde grensen på 50 000 kroner, men åpne for forhåndsregistrering dersom man antar at omsetningen vil passere 50 000 kroner.

(Revisorforeningen, Regnskap Norge)

Det bør innføres unntak fra plikten til å justere merverdiavgift ved overdragelse av bygg og anlegg i forbindelse med fisjoner, fusjoner og omdannelse av selskap. Pliktene og rettighetene etter justeringsregelverket bør automatisk overføres til den nye eieren av ­bygget.

Ved praktisering av justeringsreglene bør det legges større vekt på om vilkårene for å overføre en justeringsposisjon er oppfylt enn at transaksjonen er gjennomført på en bestemt måte. En slik endring i praksis vil ikke kreve endringer i loven eller forskriften.

(Revisorforeningen)

Det bør gis en tilføyelse i bestemmelsen om adgangen til å overdra tilbakeføringsplikt slik at det presiseres at det skal være adgang til slik overdragelse også for lokaler som ikke er tatt i bruk, jf. mval. § 9–7 nr. 2.

Næringslivet må gis adgang til å overdra tilbakeføringsplikt for lokaler som ikke er tatt i bruk. Slike overdragelser innebærer en stor avgiftsrisiko for de næringsdrivende.

(Bedriftsforbundet)

Det ønskes økt fleksibilitet hos Skatteetaten ved søknad fra mindre bedrifter om å levere mva-oppgave én gang i året. Skatteetaten har innstrammet sin praksis rundt å tillate årlig mva-oppgave og krever at mange nystartede virksomheter har seks ­terminer til tross for beskjeden omsetning. Dette er en unødvendig administrativ byrde for små bedrifter, som enten må bruke mye tid på å gjøre tingene selv eller bruke mye penger på regnskapsfører.

(Bedriftsforbundet)

Krav om mva på utenlandske fremmedtjenester bør fjernes. Resultatet blir 0 kroner uansett, men krever tre bilagslinjer i stedet for ett i de fleste regnskapssystemene.

(Revisorforeningen)

Merverdiavgiftsloven § 6–30 første til fjerde ledd fritar for merverdiavgift på omsetning av nærmere bestemte varer og tjenester til visse kategorier fartøyer og angir vilkår for fritaket. I tillegg er det i forskrift angitt grenser for når fritaket kommer til anvendelse og gitt regler om registrering og dokumentasjon.

Vilkåret om at varene må være levert om bord for at varene skal kunne faktureres uten merverdiavgift, bør endres. Kravet er lite egnet for å dokumentere at omsetningen er avgiftsfri. I praksis vil faktura være utstedt før varene blir levert ombord. Dermed vil man ikke kunne fakturere uten merverdiavgift til tross for at varene er til bruk for fartøy som kvalifiserer for fritak.

En generell forenkling av merverdiavgiftsforskriften §§ 6–30–1 til 6–30–14 slik at bekreftelse fra rederi om levering til det aktuelle skipet er tilstrekkelig, er et godt alternativ.

(Revisorforeningen)

Det bør vurderes forenklinger for ideelle organisasjoner og dugnadsarbeid. Nå vil idrettslag bli mva-pliktige for dugnadsarbeid så lenge arbeidet må sies å ha et varig og profesjonelt preg i motsetning til tilfeldige oppdrag. Mange idrettslag inngår avtaler med oppdragsgivere hvor de tilbyr seg å utføre ulike typer oppdrag, for eksemp­el betjene salgsboder, ryddehjelp, vakttjenester etc. Det bør vurderes å innføre et unntak for denne typen tjenester.

(Revisorforeningen)

Det bør vurderes å samordne reglene for regnskapsmessig, skattemessig og avgiftsmessig føring av anleggsprosjekter. I noen tilfeller (for små virksom­heter) er det anledning til å bruke fullført kontraktsmetode regnskaps- og skattemessig. For merverdiavgift må uansett avgiftsberegningen skje fortløpende. Vi foreslår at prosjekter som skatte- og regnskapsmessig kan føres etter reglene for fullført kontrakts­metode, også kan behandles avgiftsmessig på fullføringstidspunktet.

(Revisorforeningen)

Tidligere var det i mval. § 10–9 bestemt at et avgiftssubjekt kun kunne få refundert betalt innførselsmerverdiavgift når varen var deklarert på feil mottaker eller dersom merverdiavgiften var betalt både av vareeier og vedkommendes fullmektig. Nå skal alle avgiftssubjekter få refundert for mye beregnet innførselsmerverdiavgift. Det medfører at alle må foreta omberegning også når det beløpsmessig ikke har noen betydning på grunn av fradragsretten for innførselsmerverdi­avgiften.

At denne bestemmelsen ikke er videreført, medfører mange flere omberegninger enn tidligere. Typisk vil en avgiftsregistrert virksomhet som innfører varer, måtte gjennomføre omberegning hvis det viser seg at det er lagt til grunn for høyt innførselsavgiftsgrunnlag. Det bør vurderes å gjeninnføre mval. § 10–9.

(Revisorforeningen)

Ved å fusjonere et selskap inn i et nyopprettet datterselskap for å etablere en holdingstruktur, mister det opprinnelige selskapet organisasjonsnummeret. Dette kan være upraktisk da kontrakter, konsesjoner mv. er knyttet til organisasjonsnummeret.

I mange tilfeller er det mulig via ­kompliserte fisjoner og emisjoner å gjennomføre omorganiseringen på en slik måte at det opprinnelige selskapet likevel blir overtakende selskap og beholder organisasjonsnummeret. Dette er imidlertid komplisert og kostbart. Foretaksregisterreglene bør endres slik at man kan velge hvilket selskaps organisasjonsnummer som skal videreføres ved fusjon når eierforholdene ikke endres.

(Bedriftsforbundet)

Innføring av ny selskapsform, mikroselskap, med enklere aksje- og regnskapslovgivning kan gi besparelser og gjøre det enklere for gründere å starte eget firma.

(Revisorforeningen, Regnskap Norge)

Det vil være en stor forenkling om regelverket for tidfesting, klassifisering, verdsettelse og definisjoner er likt for skatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, toll og regnskap. Det bør være mulig å fjerne en rekke unødvendige forskjeller mellom regelverkene på disse områdene.

I en del tilfeller er det praktiseringen av reglene som faller ulikt ut, for eksempel ved tap på krav hvor man stiller ulike krav til når tapet kan fradrags­føres i forhold til regnskap, skatt og mva. Andre eksempler er vurdering av om en aktivitet er næring/virksomhet.

(Revisorforeningen)

Myndighetene må bli mye flinkere til å målrette, risikobasere og samordne kontrolltiltakene. Antall tilsyn og intensiteten i tilsynene har økt og øker hele tiden. Ved tilsyn risikerer selv en liten bedrift å måtte forholde seg til 11–12 ulike tilsynsmyndigheter – arbeids-, mat-, skjenketilsyn og mange flere. Det siste er det kommunale tobakkstilsynet med et minimums­gebyr på 4500 kroner.

Myndighetene har samordnet sin egen innsats på enkelte områder som etablering av a-krimsentrene. Tilsvarende samordning burde skje på andre områder som kan være til gunst for næringslivet. Vi foreslår at tilsyn med bedriftene samordnes som ett tilsyn – for eksempel benevnt «Bedriftstilsynet». Bedriftstilsynet får så ta med seg den kompetansen de trenger for å gjennomføre tilsyn én gang hos en bedrift i stedet for å komme etter hverandre.

(Bedriftsforbundet)

Hvis det ikke er noen endringer blant aksjonærene, bør det være unntak for innsendelse av aksjonærregisteroppgave. Opplysningsplikten oppleves også komplisert. Ved for sen levering eller mangelfull innlevering (ofte pga. en forglemmelse eller misforståelse internt i bedriften) gis tvangsmulkt.

(Revisorforeningen)

Felles for alle skifteoppgjør er at arvingene må fylle ut og sende inn skjemaer til tingretten og at ingen av dem er elektroniske. Heller ikke en signert pdf sendt pr. e-post aksepteres. Skjemaene må skrives ut, fylles ut, påføres original underskrift og deretter sendes pr. post. Skifteoppgjørene må gjøres om til full­elektroniske prosesser hvor det også legges til rette for elektronisk signatur.

(FinansNorge, Virke)

Det er ønske om at følgende pågående og/eller nye prosjekter gis prioritet hva gjelder midler og ressurser i DSOP:

• Nytt prosjekt: Oppgjør etter dødsfall – etablering av en «boside» (etter mønster av DSOP Konkursbehandling) for å kartlegge aktiva i «dødsboet». Besparelsen anslås å bli én milliard kroner pr. år.

• Nytt prosjekt: Ajourhold av pensjonsordninger – forsikringsselskapene henter lønnsinformasjon fra A-ordningen i stedet for fra hvert enkelt selskap. Besparelsen anslås å bli 1,25 milliard kroner pr. år.

• Pågående prosjekter: Syke- og uføre­opplysninger fra NAV (årlig besparelse på deler av prosjektet anslås å bli 30 millioner kroner), verifikasjon av signaturrett og prokura, kontrollinformasjon og konkursbehandling.

(Regnskap Norge)

Det gjenstår fortsatt oppbevarings­regler som ikke er gjennomgått og samkjørt med den generelle oppbevaringstiden på fem år i bokføringslovgivningen. Et eksempel på dette er oppbevaringstiden for tolldokumentasjon som fortsatt er ti år, og som skaper mye ekstraarbeid i tillegg til økt risiko for at det gjøres feil. Forskjellige oppbevaringsregler, herunder krav om oppbevaringstid, er fordyrende og praktisk utfordrende. Her bør det med andre ord tas grep.

Videre er det rigide regler for krav om oppbevaringssted. Dette er umoderne og upraktiske krav, som ikke er tilpasset dagens digitale hverdag. Reglene bør erstattes med et tilgjengelighetskrav.

(FinansNorge)

Formålet med DSOP-prosjektet fra 2017 er å forenkle selskapsetablering gjennom bedret digital samhandling mellom bankene og Brønnøysund­registrene. Prosjektet har nå stoppet opp i påvente av klarsignal fra Brønnøysundregistrene, og det må gis prioritet gjennom tilføring av midler og ressurser.

(Bedriftsforbundet)

Å registrere enkeltpersonforetak i foretaksregisteret koster i dag 2250 kroner ved elektronisk registering og 2832 kroner ved papirregistrering. Elektronisk registrering bør være gratis.

(FinansNorge)

Systemet for offentlige tilskudds- og støtteordninger overfor næringslivet bør forenkles, og det bør ikke eksistere ulike ordninger for samme formål. Offentlige eksportfinansieringsordninger bør organiseres innenfor rammen av én virksomhet, og ordninger under GIEK, GIEK Kredittforsikring, Eksportkreditt Norge og Innovasjon Norge bør vurderes under ett. Statlige virkemidler bør inneholde et nordisk mandat, og det nordiske samarbeidet om offentlige innkjøpsprosesser bør styrkes.

Bedre dialog mellom lokalt næringsliv, kommunene og offentlige etater er nødvendig for å oppnå økt forståelse for hverandres virksomhet og gi grunnlag for å utvikle mer hensiktsmessige samhandlingsrutiner.

(FinansNorge)

Norske sedler og mynter er i dag tvungne betalingsmidler i Norge. ­Betaleren har som utgangspunkt rett til å betale med kontanter, og mottakeren kan kreve betaling med kontanter. En rekke offentlige etater og leverandører av tjenester har ikke lenger mulighet til å håndtere betalinger med kontanter. Det er derfor på høy tid at kontopenger likestilles med sedler og mynter (kontanter).

(FinansNorge)

Det må snarlig innføres digitalt førstevalg for bank og forsikring, i likhet med det som er gjort for forvaltningen. Regler om digitalt førstevalg må utformes i samsvar med hovedregelen i norsk avtalerett slik at elektroniske meldinger hhv. fra finansforetak til kunde og fra kunde til finansforetak er mottatt når de har kommet frem.