(Revisorforeningen)

Som utgangspunkt bør lån fra selskap til aksjonær forbys. Sekundært er det en fordel med forenklinger i unntaksreglene ved for eksempel å endre FSFIN § 10–11–1 bokstav b og oppheve bestemmelsen om at kreditt under kr 100 000 må innfris innen 60 dager etter at den ble gitt. En slik endring gjør reglene enklere å praktisere for selskapene.

(Revisorforeningen)

Skattetrekket bør kunne overføres direkte til skatteoppkreveren på samme tidspunkt som lønnen utbetales uten først å måtte overføres til skattetrekkskonto. Hensynet til kontroll og sikkerhet i form av separatistrett som ligger bak reglene om skattetrekkskonto gjør seg ikke gjeldende ved slik direkte overføring av skattetrekket.

(Revisorforeningen, Regnskap Norge)

Regelverket som gjelder fradrag/godtgjørelse/refusjon for merkostnader til kost/losji/reise er omfattende, uoversiktlig og detaljert. Dette gjelder alle yrkesreiser. Det er i mange tilfeller krevende å innhente alle nødvendige relevante opplysninger for å gjøre de riktige skattemessige vurderingene. Det samme gjelder reglene som gjelder skillet mellom arbeidsreise/yrkesreise.

Det er fra 2018 innført retningslinjer som medfører vanskelige skjønnsmessige vurderinger knyttet til vilkåret om merkostnader til kost på dagsreiser. Regelmessig reisevirksomhet gir ikke rett til skattefri diett, i motsetning til mer sporadisk reisevirksomhet. Her bør skattemyndighetene komme med klargjørende retningslinjer som sier noe om hvilke krav som stilles til omfanget av reisevirksomheten.

Reglene bør først og fremst forenkles ved å oppheve adgangen til å utbetale godtgjørelser etter sats med skattefritak.

(Regnskap Norge)

Det er nylig vedtatt at naturalytelser fra tredjepart skal innberettes av mottakers arbeidsgiver. Dette inkluderer betaling av arbeidsgiveravgift. Løsningen pålegger arbeidsgiver urimelige administrative byrder og i større virksomheter vil det nærmest være en umulig oppgave for arbeidsgiver å holde oversikt over enhver ytelse ansatte får fra tredjeparter. I tillegg vil det etter vår vurdering være urimelig at arbeidsgiver skal belastes med arbeidsgiveravgift for en ytelse andre har gitt en ansatt.

Saken er vedtatt uten tilstrekkelig vurdering av merbyrder og eventuelt andre konsekvenser for næringslivet. Innberetningsplikten bør i stedet ligge på den som faktisk gir ytelsen. Av forenklingshensyn bør det også vurderes innført en høyere grense for å utløse innberetningsplikt, slik at mindre ytelser unntas.

(Regnskap Norge)

Etter at takseringsreglene ble «fri­koblet» fra statens satser med hensyn til hva en arbeidstaker kan motta skatte­fritt fra arbeidsgiver i bilgodtgjørelse eller diett, har disse reglene blitt vesentlig mer kompliserte samtidig som de administrative byrdene har økt betraktelig. Det vil være en vesentlig forenkling om skattereglene la til grunn Statens reiseregulativ for hva som kan mottas skattefritt.

(Regnskap Norge)

Verdien av næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jf. skatteloven § 4–10 fjerde ledd. Reglene er ulike for utleid og ikke-utleid næringseiendom. For å komme frem til korrekt beregnet utleieverdi divideres den beregnede verdien med en kalkulasjonsfaktor som er beregnet og kunngjort av Skattedirektoratet.

Når skattyter har eiendel som er regulert i § 4–10 fjerde ledd (næringseiendom) som verdsettes til 80 % av eiendommens beregnede verdi, skal den forholdsmessige gjelden som faller på næringseiendommen, reduseres tilsvarende i medhold av skatteloven § 4–19 tredje ledd.

Det er mange som ender ut i faktiske takseringer, fordi verdien via sjablong blir for høy. Dette skyldes at sjablongen ikke er treffsikker nok, noe som medfører ekstra byrder. Departementet bør finne bedre sjablong eller andre måter å beregne på.

(Revisorforeningen)

Beløpsgrensen for fradragsberettiget representasjon ved bespisning av kunder mv. er lav og bør økes. Uansett er det et betydelig problem i praksis at satsen i dag blir fastsatt i takseringsreglene, dvs. i ettertid. Man bør kunne ta stilling til om kostnaden er fradragsberettiget når kostnaden påløper og bokføres. Det bør være en enkelt sak å fastsette satsen på forhånd.

(Revisorforeningen, Regnskap Norge)

Beskatningen av aksjeinntekter komp­liseres betydelig av to elementer i dagens skattesystem: skjermingsmetoden og aksje-for-aksje-prinsippet.

Aksjebeskatningen kan forenkles betydelig ved å oppheve skjermingsfradraget. For å ivareta den økonomiske begrunnelsen for skjermingsfradraget bør skattesatsen da settes ned fra dagens 31,6 prosent til en sats som i snitt vil kompensere for bortfallet av skjermingsfradraget.

Videre kan man oppheve aksje-for-aksje-prinsippet og beregne en felles inngangsverdi på alle aksjer som aksjonæren eier i det samme aksjeselskapet, i hvert fall i den samme aksjeklassen. Dette er lik det systemet man i dag har for andeler i selskaper med deltakerfastsetting. I dag foretas det en rekke unødvendige transaksjoner i form av spleis, oppdeling i aksjeklasser og gaveoverføringer for å tilpasse seg til FIFU-prinsippet og skjermingsmetoden.

(Revisorforeningen)

Skatteposisjonen «innbetalt» kapital knytter seg til den enkelte aksje og overføres til ny aksjonær når aksjen skifter eier. Finansdepartementet har tidligere uttalt at de vil følge opp Scheel-utvalgets forslag om å innføre enklere regler for å holde rede på skatte­posisjonen.

Det har ikke kommet noe konkret forslag fra Finansdepartementet. En enkel løsning vil være å oppheve innbetalt kapital som skatteposisjon slik at aksjonæren bare trenger å holde rede på skatteposisjonen «inngangsverdi». Dette vil verken medføre tap eller gevinst for aksjonæren da en utbetaling (tilbakebetaling) av innbetalt kapital etter dagens regler uansett skal redusere inngangsverdien på aksjene.

Å oppheve skatteposisjonen innbetalt kapital bør i så fall kombineres med en adgang til å kunne foreta utbetalinger (utbytte) fra selskapet og skrive ned utbetalingen mot inngangsverdien på aksjene, dvs. uten umiddelbar beskatning, men med redusert inngangsverdi ved et senere salg av aksjene.

(Revisorforeningen)

Skattefunn er en særegen ordning ved at myndighetenes kontrollarbeid er delt mellom to instanser: Forskningsrådet og Skatteetaten. Dette er komp­liserende og det bør være et prinsipp at bedrifter kun bør måtte forholde seg til én instans og da fortrinnsvis Forsk­ningsrådet.

Ordningen bør bortfalle som en skatte­ordning slik at den blir en tilskuddsordning som utelukkende administreres av Forskningsrådet.

Dertil kommer at skattereglene er svært kompliserte. For eksempel er fradragssatsen avhengig av om bedriften faller inn under kompliserte definisjoner av SMB-bedrifter, jf. FSFIN § 16–40–5. Disse reglene er innført for ikke å komme på kant med EU-reglene. Etter at skattesatsen for alminnelig inntekt har blitt redusert, vil man trolig kunne benytte en felles fradragssats på 19 % for alle foretak uten å komme i strid med ESAs retnings­linjer.

(Revisorforeningen)

Skattemessig tidfestes tilvirkningskontrakter etter fullført kontraktsmetode, jf. skatteloven § 14–5 tredje ledd. Ved fastsettingen av formue skal imidlertid slike kontrakter verdsettes til den delen av vederlaget som er innvunnet, men ikke mottatt, ved årsskiftet, jf. Skatte-ABC stikkord «Virksomhet – arbeid under utførelse» pkt. 3.2. Dette inkluderer fortjenesteelementet og vil langt på vei tilsvare verdsettelse etter løpende avregning. Det vil være en betydelig forenkling å kunne bruke samme verdsettelse ved fastsettelse av formue som ved inntekt.

(Revisorforeningen)

«Overgangsregel E» bør gjeninnføres som en permanent ordning. I dag er praksis slik at man kommer seg dit man vil ved hjelp av fisjoner/fusjoner i en eller flere runder. Dette er imidlertid kostbare og omstendelige prosesser.

Det er allerede en regel om skattefritt aksjebytte i skatteloven § 11–11 fjerde ledd som kan anvendes dersom enten det overdragende eller det overtakende selskapet et utenlandsk. En enkel regel­endring kan være å utvide ordningen til også å gjelde tilfeller der både overdragende og overtakende selskap er norske.

(Revisorforeningen)

Siden 2008/2009 har skattemyndighetene vært avskåret fra å omklassifisere en utbytteutdeling til arbeidende aksjonærer fra utbytte til lønn. Skattemyndighetene har imidlertid hårdnakket stått på at dette ikke gjelder ved indirekte eie. Se bl.a. Skattedirektoratets uttalelser 24. mars 2009 og 6. juni 2013.

Denne praksisen skaper stor usikkerhet i praksis. Det er mange gode grunner til å eie aksjer gjennom et eier­selskap, noe også myndighetene la til rette for gjennom bl.a. overgangsregel E til skatteloven § 2–38. Ved en slik organisering er det imidlertid risiko for at hele eller deler av utbyttet til hold­ingselskapet vil bli tilordnet den aktive bakenforliggende aksjonæren og omklassifisert til lønn. Det er usikkert hvor stor lønnen må være for å være skattemessig «akseptabel» og slik omklassifisering og tilordning er praktisk krevende og komplisert å følge opp.

Det er få gode grunner for å opprettholde denne praksisen. Beløpet som deles ut som utbytte til holdingselskapet, blir uansett beskattet når det senere tas ut av eieren som utbytte eller lønn. Det vil være en vesentlig forenkling å utvide forbudet mot omklassifisering til også å gjelde ved indirekte eie.

(Revisorforeningen)

I BFU 18/11 konkluderte Skattedirektoratet med at etter gjeldende rett er styrets vedtakelse av en fisjon korrekt verdimålingstidspunkt for å ivareta kravet om korrekt fordeling etter skatteloven § 11–8. Dette er et annet tidspunkt enn fristen for verdimåling etter aksjeloven § § 14–4, jf. § 13–10 tredje ledd. Den bindende forhåndsuttalelsen har medført betydelig usikkerhet i praksis.

Skatteloven § 11–8 (1) bør endres slik at det fremkommer at tidspunktet for fordeling av nettoverdiene er det samme som er lagt til grunn i fisjonsplanen, jf. aksjeloven § 14–4.