Nye rentebegrensningsregler i Finland

Det finske parlamentet har godkjent nye rentebegrensningsregler basert på EUs «Anti-Tax Avoidance»-direktiv («ATAD»). De nye reglene skal gjelde for regnskapsår som slutter 1. januar 2019 eller senere.

Når det gjelder konsernregelen, må selskapene benytte samme regnskapsprinsipper for å kunne foreta en sammenligning av balansen. Parlamentet bestemte at skattyters balanse kan konverteres for å bli lik konsernets konsoliderte balanse, eller motsatt.

Parlamentet godkjente videre «The grandfather clause». Dette innebærer at lån som er tatt opp fra tredjeparter før 17. juni 2016 eller rentekostnader som er kapitalisert før 1. januar 2019 foreldes, noe som vil hindre at reglene får tilbakevirkende kraft.

Svensk skattlegging av aksjekjøpsopsjoner var i strid med EU-regler

I desember utga Högsta Förvaltningsdomstolen («HFD») en avgjørelse om at svensk skattlegging av aksjekjøps­opsjoner var i strid med EUs regler om fri bevegelighet av personer.

En britisk statsborger bodde og arbeidet i USA i en lang periode, inkludert hele opsjonsperioden (skattepliktig til USA). Personen flyttet til Sverige ved utløpet av opsjonsperioden og var dermed skattepliktig til Sverige den datoen opsjonene ble utøvd.

Svenske skatteregler tilsier at en svensk skattyter som arbeider utenfor landet i mer enn seks måneder etc., ikke skal skattlegges for utenlandsk inntekt innvunnet i denne perioden. Prinsippet gjelder for inntekter med tilbakevirkende kraft, dvs. utsatte insentivinntekter (f.eks. ansattes aksjekjøpsopsjoner), innvunnet mens personen arbeidet i utlandet, forutsatt at personen var skattemessig hjemmehørende i EU under oppholdet i utlandet.

Skattemyndighetene mente at personen kunne skattlegges i Sverige for aksjekjøpsopsjonene, men HFD konstaterte at EUs ikke-diskriminerings­regler skulle gjelde, siden personen var en britisk statsborger (EU-borger). At personen i opsjonstiden ikke var skattemessig hjemmehørende i en EU-stat var irrelevant. Aksjekjøpsopsjonene skulle derfor ikke skattlegges i Sverige.

Tysk unntaksregel for dokumentavgift anses ikke som ulovlig statsstøtte

19. desember 2018 konkluderte EU-domstolen med at en unntaksregel i Tysklands regler om dokumentavgift ved overføring av fast eiendom, RETT-reglene («Real Estate Transfer Tax»), ikke utgjør ulovlig statsstøtte.

Unntaksregelen for konserninterne omstruktureringer innebærer at direkte eller indirekte overføringer av fast eiendom eller aksjer i selskaper som eier fast eiendom, er unntatt fra dokumentavgift dersom visse vilkår for eierskap og eierperiode er oppfylt. Transaksjonen må inngå i et konsern hvor eierskapet mellom enhetene (direkte eller indirekte) er på minst 95 % i fem år forut for og etter transaksjonen. Vilkårene kan derfor ikke oppfylles dersom transaksjonen omfatter en fusjon (dvs. hvor den kontrollerte enheten fjernes) eller en fisjon (dvs. hvor den kontrollerte enheten er nystiftet), fordi kravet til eierskap ikke vil overleve transaksjonen/eksistere forut for transaksjonen. Det var spørsmål om unntaket utgjorde statsstøtte ved å begunstige visse foretak.

EU-domstolen gjennomgikk hovedvilkårene for statsstøtte, herunder at tiltaket må gi en «selektiv fordel» for mottakeren. Det faktum at det kun er skattytere som oppfyller vilkårene som omfattes av regelen, kan ikke i seg selv gjøre dette til et selektivt tiltak.

Domstolen konkluderte med at unntaket for konserninterne omorganiseringer ikke er et selektivt tiltak under statsstøttereglene, da det er en integrert og nødvendig del av de tyske RETT-reglene og vilkårene for skattefritaket er nødvendig for å begrense antall berettigede. Unntaket var en følge av grunnleggende prinsipper i skattesystemet.

Konklusjonen var at unntaket for konserninterne omorganiseringer ikke ville utgjøre statsstøtte.