For litt over ti år siden avsa EFTA-domstolen dom i saken mellom Seabrokers AS og Staten/v Skattedirektoratet (E-7/07). EFTA-domstolen slo blant annet fast at en forholdsmessig tilordning av gjeldsrenter etter nettoinntekten i Norge og utlandet (nettoinntektsmetoden) etter dagjeldende FSFIN § 16–28–4 bokstav b var i strid med EØS-retten (etableringsretten art. 31).
Bestemmelsen fastsatte hvordan kostnader skulle fordeles for å beregne maksimalt kreditfradrag etter skatteloven § 16–21. Finansdepartementet endret regelen, men vi mener at endringen ikke fjernet EØS-motstriden helt. Etter den endrede regelen vil norske selskaper urettmessig kunne bli nektet kreditfradrag (dvs. fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet). En tilsvarende regel brukes for å nekte fradrag for renter hvor Norge etter skatteavtale unntar inntekter fra beskatning, se skatteloven § 6–91 (2). Praktisering av en slags nettoinntektsmetode etter sistnevnte regel medfører også at norske selskaper mv. urettmessig nektes et fradrag.
Seabrokers – is it still broken?
EØS-stridige dobbeltbeskatningsregler?
Denne artikkelen handler om regler som er gitt for å unngå dobbeltbeskatning og mulig EØS-motstrid. I Norges skatteavtaler er det enkelt forklart to forskjellige metoder å unngå dobbeltbeskatning på: unntaksmetoden og kreditmetoden.
Unntaksmetoden og kreditmetoden
Etter unntaksmetoden skal hjemstaten unnta inntekter fra beskatning for å unngå dobbeltbeskatning. Kreditmetoden er mindre inngripende når det gjelder hjemstatens beskatningsrett. Hjemstaten har i realiteten en subsidiær beskatningsrett, dvs. en rett til å skattlegge inntekten eller formuen mot å gi fradrag i ilagt skatt for skatt betalt i utlandet.
Skatteloven baserer seg på kreditmetoden, og når det ikke finnes en skatteavtale, vil en falle tilbake på kreditmetoden og reglene i skatteloven som regulerer dette nærmere. Det vanlige er å begrense krediten til det som kalles ordinær kredit, dvs. begrenset til norsk skatt som ilegges på samme inntekt eller formue. Reglene om maksimalt kreditfradrag er gitt for å sikre at kun ordinær kredit gis, selv om reglene i enkelte tilfeller kan gå lenger enn å sikre dette.* Se skatteloven § 16-21 jf. FSFIN § 16-28-4.
%20(1).png)
