Skatte- og avgiftsmessige konsekvenser
I denne artikkelen skal vi se på hvilke konsekvenser skillet mellom innleie- og oppdragsavtale har når selskapet det kontraheres med er hjemmehørende i utlandet og arbeidet utføres i Norge. Hvilken avtale det er tale om, kan få betydning for innleier, utleier og den ansatte innenfor både skatte- og avgiftsområdet.
Skillet mellom innleie- og oppdragsavtale (entrepriseavtale) – er en viktig sondring på flere rettsområder. Dette kommer blant annet til uttrykk arbeidsrettslig ved likebehandlingsprinsippet, hvor den innleide fra et bemanningsbyrå skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som om han var ansatt hos innleier, med tilhørende solidaransvar for lønn og andre godtgjørelser for innleier. Videre kan den innleide i enkelte tilfeller kreve fast ansettelse hos innleier. Skatterettslig kan innleier bli solidarisk ansvarlig for utleiers manglende betaling av skatt og avgift.
Kjennetegn
Før vi går inn på rettsvirkningene, skal vi se nærmere på hva som skiller en innleieavtale fra en oppdragsavtale.
Litt enkelt forklart. Dersom selskap A skal få utført et stykke arbeid, kan det rettes en henvendelse til selskap B om dette kan påta seg arbeidet for selskap A. Påtar selskap B seg resultatansvar for arbeidet som skal utføres, vil avtalen typisk være en oppdragsavtale. Dersom selskap A derimot ber om at selskap B stiller personell til rådighet for selskap A, uten at selskap B påtar seg resultatansvar for arbeidet som skal utføres, vil dette være en typisk innleieavtale.
Ved utleid arbeidskraft har de fleste nyere avtaler særregler som medfører at arbeidsstaten kan skattlegge lønnsinntekten fra første arbeidsdag.
Det er ikke alltid like tydelig om en avtale er det ene eller andre, og det er ikke få tilfeller hvor en ser at oppdragstaker og oppdragsgiver tar feil av den skatte- og avgiftsmessige klassifiseringen. Det typiske er gjerne at en tror en har en oppdragsavtale, mens realiteten likevel taler for at avtalen er en innleieavtale. I tillegg til manglende resultatansvar kan følgende momenter tale for at avtalen i realiteten er en innleieavtale:
den overordnede ledelsen av arbeidet tilligger oppdragsgiveren
arbeidet utføres på en arbeidsplass som disponeres av oppdragsgiveren og som han har ansvaret for
godtgjørelsen til utleieren beregnes etter medgått tid eller under hensyn til annen sammenheng mellom godtgjørelsen og den lønn arbeidstakeren mottar
det vesentligste av arbeidsredskap og materiell stilles til disposisjon av oppdragsgiveren, og
utleieren bestemmer ikke ensidig antall arbeidstakere og de kvalifikasjoner disse skal ha.* Ref, Protokoll til Nordiske skatteavtalen art 15.
.gif)
.gif)