Logg på for å laste ned PDF
Økonomisk kriminalitet

Advokat

Ragnhild Georgsen

Fana Sparebank

Samarbeidsprosjekt – oppslagsverk for identifikasjon av reelle rettighetshavere

Rapporten «Direkte og indirekte eierskap – et oppslagsverk for identifikasjon av reelle rettighetshavere» er resultatet av et prosjekt som Tax Justice Network-Norge og Norsk Øko-Forum tok initiativ til i 2016. Finans Norge og Revisorforeningen har deltatt som samarbeidspartnere. I tillegg har BDO Norge, Deloitte og Fana Sparebank vært viktige støttespillere i prosjektet. Prosjektet ble innvilget støtte fra Finansmarkedsfondet for prosjektperioden 2016–18, og gjennomført i tett samarbeid med rapporteringspliktige, blant annet gjennom workshoper i Oslo og Bergen. I tillegg har det blitt gjennomført flere en-til-en intervjuer og samtaler med banker, forsikringsselskaper, revisorer og advokater, og god dialog med Finanstilsynet og ØKOKRIM underveis.

Prosjektet springer ut av et uttalt behov i finanssektoren for å etablere felles standarder for hvordan regelverket skal etterleves og hvordan bransjen på best mulig måte kan møte disse utfordringene. Det har vokst frem et godt samarbeid, både i bransjen og mot offentlige myndigheter, og gjennom arbeidet med prosjektet har det blitt tydelig at bransjen har et ønske om samarbeid på dette feltet for å ivareta dette viktige samfunnsansvaret. Forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering er ikke et område som det ikke er ønskelig å konkurrere på.

Direkte og indirekte eierskap:

Identifikasjon av reelle rettighetshavere

Rapporteringspliktige er i henhold til hvitvaskingsloven* Hvitvaskingsloven §§ 5 og 10. og under FATFs anbefalinger pålagt å gjennomføre kundetiltak (kjenn-din-kunde), som inkluderer å indentifisere og verifisere kunden og dens reelle rettighetshavere.

Kjenn-din-kunde-tiltak skal gjennomføres ved:

Kundetiltak

Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, inkludert dersom reell rettighetshaver ikke kan identifiseres, er den klare hovedregel etter hvitvaskingsloven atkundeforholdet ikke skal etableres eller at transaksjonen ikke skal gjennomføres. Er kundeforholdet allerede etablert, skal det avvikles.* Hvitvaskingsloven § 21 og § 24.

Den rapporteringspliktige har ikke myndighet til å kreve dokumentasjon og informasjon utlevert fra kunden. For kunder som motsetter seg å oppgi tilstrekkelige kundeinformasjon – er avvisning eller avslutning av kundeforholdet den rapporteringspliktiges mest effektive sanksjonsmulighet, og sentrale momenter i vurderingen av adgangen til å si opp eller nekte produkter og tjenester etter blant annet hvitvaskingsloven, finansavtaleloven, forsikringsavtaleloven, kundeavtale eller kontoavtale.* Avvisning av kunder eller avvikling av kundeforhold kan ikke foretas uten saklig grunn. I Rundskriv 24/ 2016 legger Finanstilsynet til grunn at når den rapporteringspliktige ikke får tilgang til nødvendige KYC-opplysninger, herunder reelle rettighetshavere, er momenter som kan gi grunnlag for saklig oppsigelse etter blant annet finansavtaleloven § 21.

Reelle rettighetshavere kan misbruke virksomheter til å skjule sin identitet.