logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Avgift

Advokat

Tone Kaarbø

Partner i advokatfirmaet Hammervoll Pind

Oppsummering – forslag til nye endringer

  • Det innføres en ny rentefradragsbegrensningsregel for konsernselskaper

  • Renter betalt til uavhengig långiver rammes (eksterne renter)

  • Terskelbeløp på 25 millioner kroner i samlede netto rentekostnader for norsk del av konsernet

  • Beregning av fradragsrammen skjer på samme måte som etter nærstående-regelen, men i konsern-regelen skal alminnelig inntekt reduseres med mottatt konsernbidrag

  • Selskapet kan fradragsføre rentekostnader med 25 pst av beregningsgrunnlaget

  • Avskårne renter kan fremføres i inntil ti år

  • Unntak fra rentebegrensning dersom selskapet/norsk del av konsernet har egenkapitalandel i balansen som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt

  • Revisor må godkjenne selskapsregnskapet og konsernregnskapet for at unntaksreglene skal få anvendelse

  • Helnorske konsern vil ikke rammes av den nye regelen

  • Gjeldende nærstående-regel gjelder fortsatt

  • Flere kraftforetak vil rammes av nærstående-regelen ved at alle kommunale og fylkeskommunale eiere anses som en enhet ved nærståendevurderingen

  • Ikrafttreden nye regler fra 1. januar 2019

Innstramming i fradragsretten for konsernselskaper

Rentebegrensnings­reglene endres

I statsbudsjettet (for 2019) foreslås en innskjerping for konsernselskaper ved at fradragsretten for rentekostnader også til uavhengig part begrenses. Den nye regelen for konsernselskaper slår inn når konsernets samlede netto rentekostnader overstiger kr 25 millioner.

Etter gjeldende regler begrenses låntakers adgang til å fradragsføre rentekostnader dersom lånet er gitt fra nærstående part, eller der nærstående part har stilt sikkerhet for lån gitt av en uavhengig part.

Bakgrunn

Det ble i 2014 innført nye regler om begrensning av fradragsrett for rentekostnader.* Skatteloven § 6-41, Prop. 1 LS (2013–2014) pkt. 4. Regelen om begrensning av fradragsrett for renter innebærer at et låntakende selskap ikke fullt ut får fradragsført rentekostnadene.

I utgangspunktet gjelder begrensningen lån mellom nærstående parter («internt lån»). Lån gitt av uavhengig part kan imidlertid også omfattes når det er stilt sikkerhet fra nærstående part («omklassifisering» fra eksternt lån til internt lån). Regjeringen har i statsbudsjettet for 2019 foreslått å utvide rentebegrensningsregelen til å omfatte renter betalt til långiver («eksternt lån»), selv om det ikke er stilt sikkerhet fra nærstående. Finansdepartementet sendte våren 2017 ut høringsnotat med forslag til utvidelse av rentebegrensningsreglene. Forslag til endringer i statsbudsjettet samsvarer i stor grad med det som ble foreslått i høringsnotatet, dog er det gjort noen justeringer, bl.a. er terskelen for innslagspunktet for konsernselskaper hevet fra kr 10 millioner til kr 25 millioner.

Regler i strid med EØS-avtalen?

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har i en grunngitt uttalelse i 2016 konkludert med at den norske rentebegrensningsregelen sett i sammenheng med konsernbidragsreglene, er i strid med EØS-avtalen fordi den innebærer en indirekte diskriminering og strider mot retten til fri etablering. Selv om reglene i utgangspunktet gjelder likt for innenlandske konsern og konsern over landegrensene, har det vært ESAs syn at det ikke er sannsynlig at begrensnings­reg­lene vil bli anvendt på lån innenfor et norsk konsern. Konsekvensen er en ulempe for selskap som opererer på tvers av landegrensene. Det er ESA vurdering at dette bryter med EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett. Departementet har imøtegått dette og fastholder i statsbudsjettet at både gjeldende regler og den nye konsernregelen ikke innebærer forskjellsbehandling i strid med EØS-retten.

«Nærstående-regel» og «konsern-regel»

Nedenfor gis et overblikk over gjeldende regler. Reglene som gjelder begrensninger i fradragsretten for rentekostnader i nærstående forhold, omtales heretter som «nærstående-regelen». Det er i statsbudsjettet foreslått endringer i nærstående-regelen som bl.a. innebærer innstramminger for kraftselskaper eid av kommuner og fylkeskommuner. I tillegg er det foreslått en oppmykning i adgangen til å fremføre tidligere avskårne renter. Endringene omtales nedenfor.

For øvrig vises til tidligere omtale av gjeldende rentefradragsbegrensningsregler i Revisjon og Regnskap nr. 6 2014 (Banoun/Kaarbø) «Hvor langt rentebegrensningsreglene går» og i artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 5 2017 (Riddervold/Seeberg/Thorstad) «Forslag til endringer i rente­begrensningsreglene».

Videre gis det i artikkelen en beskrivelse av forslaget til den skjerpede regelen for konsernselskaper. Denne utvidede regelen omtales heretter som «konsern-regelen».

Det foreslås unntak fra konsern-regelen for lån som ikke er ledd i overskuddsflytting. Dette vil eksempelvis være lån mellom norske selskaper. Unntakene er til dels kompliserte og tar utgangspunkt i egenkapitalandelen i regnskapsmessig balanse. Hvis låntakende selskap godtgjør at forholdet mellom egenkapital og balansesum i selskapets regnskapsmessige balanse ikke er lavere enn forholdet mellom egenkapital og balansesum i konsernregnskapet, kan låntakende selskap likevel kreve fradrag for rentekostnader i det aktuelle inntektsåret fullt ut.

Nærstående-regelen vil fortsatt gjelde for selskaper som er del av konsern, men slik at det bare er renter på lån til nærstående långiver utenfor konsernet (for eksempel en fysisk person) som skal avskjæres, og ikke interne renter betalt til andre konsernselskaper. Dette utdypes nærmere nedenfor.

Endringene i de norske rentebegrensningsreglene er foreslått gitt virkning fra 1. januar 2019. Det antas at forslaget vil bli vedtatt uten endringer.