«Valgets kval»
IFRS 16 Leieavtaler trer i kraft 1. januar i 2019. Den vil innebære en betydelig omlegging av gjeldende praksis, og norske og internasjonale selskaper arbeider for tiden med å forberede seg på implementering av den nye standarden. I denne artikkelen oppsummeres både rene prinsippvalg og avtalevalg som må gjøres.
I det arbeidet er det veldig sentralt at en etablerer en god forståelse for alle valgmulighetene standarden gir, herunder hvilke konsekvenser de medfører både i implementeringsåret og senere perioder.
Bakgrunn
Regnskapsføring av leieavtaler har over lengre tid vært gjenstand for diskusjon blant standardsettere, regnskapsbrukere og tilsynsmyndigheter. IAS 17 Leieavtaler har blitt kritisert for ikke å oppfylle behovene til regnskapsbrukerne. Mange hevder at det er problematisk at leieforpliktelser knyttet til operasjonelle leieavtaler ikke balanseføres hos leietakere, og at dette medfører at selskapenes reelle gjeldsgrad ikke reflekteres i regnskapene. Videre har skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler blitt kritisert. Mange oppfatter at avtaler kan struktureres for å oppnå en bestemt regnskapsføring, og at de skjønnsmessige kriteriene som anvendes for å skille mellom operasjonelle og finansielle avtaler kan tolkes ulikt, slik at avtaler som i utgangpunktet er like, blir behandlet ulikt.
Som et svar på kritikken har IASB utgitt IFRS 16, som trer i kraft 1. januar 2019. IFRS 16 fjerner skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler for leietakere og krever at leietakere balansefører eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler. For utleiere er prinsippene i det vesentligste uendret sammenlignet med IAS 17.
En fundamental praksisomlegging
Kort oppsummert innebærer IFRS 16 at de fleste leieavtaler skal balanseføres. Avtalte leiebetalinger summeres og nåverdiberegnes og innregnes som leieforpliktelse med en tilsvarende bruksretteiendel. I resultatet fremkommer diskonteringsrenten som finanspost i fremtidige perioder, mens av- og nedskrivninger av bruksretteiendelen presenteres sammen med andre av- og nedskrivninger. For avtaler som i dag regnskapsføres som operasjonelle avtaler, uten balanseføring og med utgiften i leieavtalen som driftskostnad i resultatregnskapet, innebærer IFRS 16 således en fundamental praksisomlegging.
%20(1).png)
