Praktiseringen av tvangsmulkt
I 2017 fastsatte skattemyndighetene tvangsmulkt i over 144 000 vedtak og med mer enn én milliard kroner, hvorav 435 millioner kroner ble betalt. I det følgende ser vi på formålet bak reglene, anvendelsesområdet, vilkår og saksbehandling, samt praksis knyttet til klage over og lemping av tvangsmulkt.
Hva er tvangsmulkt?
Tvangsmulkt etter reglene i skatteforvaltningsloven og A-opplysningsloven er et administrativt ilagt gebyr som har som formål å motivere den som har plikt til å avgi opplysninger til skatteetaten og andre offentlige organer, til å oppfylle opplysningsplikten selv om fristen for å avgi opplysningene er utløpt. Tvangsmulkt kan også ilegges for å fremtvinge gjennomføring av bokføringspålegg.* Jf. skatteforvaltningsloven § 14-1 første ledd siste punktum og § 11-1.
Det er gitt egne regler om tvangsmulkt på skatteområdet i Skatteforvaltningsloven og A-opplysningsloven.* Lov av 22. juni 2012 nr. 43.* I tillegg er det gitt regler om tvangsmulkt overfor kassasystemleverandører i Lov om kassasystem av 19. juni 2015 nr. 58. Reglene har så mange likhetstrekk at det er hensiktsmessig å omtale dem under ett. Om ikke annet fremgår, er det reglene i skatteforvaltningsloven som omtales.
I denne artikkelen vil vi fokusere på tvangsmulkt ved manglende opplysninger, men de generelle reglene i skatteforvaltningsloven gjelder også ved bruk av tvangsmulkt ved bokføringspålegg.
.gif)