Informasjon og bevissthet er viktige klimatiltak
Under Arendalsuka ble jeg bedt om å holde et innlegg på Klimastiftelsen og Fremtiden i Våre Hender sitt seminar om «klimarisiko; hvilke tiltak har størst klimaeffekt». Jeg valgte å fokusere på et tema som ligger mitt hjerte nær, betydningen av informasjon og bevissthet.
Dermed fikk jeg også mulighet til å komme med en oppfordring til politikerpanelet som stilte opp. Jeg har mange ideer om hva politikerne kan ta tak i når det kommer til klimaendringer, men valgte å fokusere på betydningen av informasjon og bevissthet. Innlegget ble dermed til følgende appell for økte krav til åpenhet om klimarisiko fra norske selskaper og investorer.
Klimaeffekt er komplekst og uoversiktlig
Spørsmålet om hva som er det beste for klimaet er ofte komplekst. De fleste kjenner til at for å ta bærekraftige beslutninger i hverdagen, er det ofte vanskelig å sammenligne alternativer. Vi har som regel ikke nok informasjon om det vi vurderer til å kunne ta en god beslutning.
Et illustrerende eksempel er at et av Vinmonopolets viktigste klimatiltak er å selge vin på plastflasker, fordi dette reduserer drivstofforbruk under transport sammenlignet med tunge glassflasker. For mange forbrukere er ikke dette nødvendigvis intuitivt, og når man står i butikken, er det ikke alltid lett å løse dilemma rundt klimaeffekten av resirkulering av plast vs. glass, andre miljøeffekter av plasten som kan ende opp i havet, og klimaeffekt i produksjonen av glass vs. plast.
Som forbruker trenger vi mer informasjon om hvor bærekraftig produktet vi kjøper er. Her er det fortsatt en lang vei å gå. Forhåpentligvis går vi mot en fremtid der vi kan skanne et produkt og få god og sammenlignbar informasjon om de temaene vi er mest opptatt av, og/eller at produkter kan merkes på en standardisert måte. For å komme dit må selskapene jobbe for å kartlegge påvirkningen av sine produkter gjennom livssyklusen.
Hanne Thornam på Arendalsuka med innlegg om betydningen av informasjon og bevissthet som miljøtiltak.
