Norsk morselskap i konsern

Konsernstyret blir tradisjonelt gjerne først involvert i ettertid hvis det oppstår problemer eller det er tale om større saker, så som ved vesentlig endring av selskapsstruktur eller virksomhetsstruktur, ved skattekontroller, endring av ligning, skattetvister og lignende. Innstramminger og økende kompleksitet i nasjonale og internasjonale skatteregimer, kombinert med stadig nye oppgaver, gjør at administrasjonen kan ha behov for styrets involvering i større grad enn tidligere. Mangelfull eller sent engasjement av styret i sentrale skatteforhold kan innebære en betydelig skatterisiko for konsernet som helhet, og for det enkelte konsernselskap.

Hovedbudskapet i denne artikkelen er at styremedlemmer i konsern med internasjonal virksomhet bør vurdere å involvere seg mer løpende og inngående i internasjonale skattespørsmål enn kanskje tidligere. Videre bør styret for­sikre seg om at skatt får nødvendig internt fokus og ressurser, samt påse at det eksisterer adekvate rutiner for dokumentasjon av skatterelevante handlinger, vurderinger og beslutninger.

Manglende styreengasjement kan også resultere i at muligheter for lovlig skatte­optimalisering og dermed reduserte kostnader går tapt eller ikke utnyttes fullt ut.

Norske datterselskaper av internasjonale konsern

Multinasjonale konsern har typisk en struktur som innebærer en sterk sentralisering av kjernefunksjoner, gjerne lokalisert i land med gunstige skattemessige rammevilkår. Lokale datterselskaper får gjerne presentert beslutninger tatt på konsernnivå uten at det lokale styret nødvendigvis har vært særlig involvert i forkant. Dette er i så fall uheldig siden det kan være betydelig skatterisiko knyttet til lav involvering av lokal ledelse. For eksempel kan lavt resultat eller underskudd være et produkt av en ubalansert sentralstyrt internprisingsstrategi som blir utford­ret av lokale skattemyndigheter.

Det lokale styret bør sikre at de i nødvendig grad er involvert i interne prosesser som har eller kan ha vesentlige lokale skattekonsekvenser. Sentrale og lokale skatterelevante hensyn og motiveringer er ikke nødvendigvis sammenfallende, og det er ikke mangel på eksempler på skattemessige strategier som gir fordeler på konsernbasis, men som kan danne grunnlag for tvister og negative skattekonsekvenser for det lokale selskapet. Det bør følgelig vurderes om det er nødvendig å innhente uavhengig og ekstern kompetanse som behersker både lokale og internasjonale skatteregimer for en vurdering av det sentralt pålagte internprisingsregimet eller skattestruktur.

Det er derfor å anbefale at også styrer i lokale datterselskaper er kritiske og proaktive i forhold til for dem relevante skattespørsmål som er et resultat av sentrale beslutninger og rutiner.

Riktig prioritering

Et stadig mer komplisert regelverk med økende rapporteringskrav og øvrige presserende oppgaver kan lett lede til at viktige skattespørsmål ikke får den nødvendige oppfølging fra administrasjonens side. Ved at styret retter søkelys på viktige skattespørsmål kan det oppnås gjensidig forståelse mellom styret og administrasjonen om hvilke skattespørsmål som bør prioriteres og følges opp, og om avveiningen i forhold til øvrige prioriterte oppgaver for administrasjonen.

Tradisjonelle optimaliseringsteknikker under press

At styret har et ansvar for å påse at virksomheten har et system for å sikre at riktig skatt betales til rett tid er selvfølgelig ikke nytt. Styrets funksjon er normalt av overvåkende og oppfølgende art, i Norge også nedfelt i henholdsvis aksjelov og allmennaksjelovens kapittel 6. De senere årene har vi imidlertid sett en utvikling der multinasjonale konsern har fått negativ oppmerksomhet i media for kreativ bruk av skatteparadis og for skattemessig akrobatikk, med lav effektiv skattesats for konsernet som resultat.

Dette har ført til et press i opinionen og hos politikere, særlig i OECD-land, om å sikre landenes skattegrunnlag bedre gjennom endring av nasjonale og internasjonale skatteregimer gjennom det såkalte BEPS* Base erosion and profit shifting (BEPS) refers to tax avoidance strategies that exploit gaps and mismatches in tax rules to artificially shift profits to low or no-tax locations.-prosjektet. Prosjektet har særlig fokusert på flytting av skattegrunnlag gjennom internprising. Det hører med til bildet at ikke bare skattemyndigheter, men også revisor, aksjonærer og långivere vil, om enn i varierende grad, være opptatt av at allokeringen av inntekter og kostnader mellom konsernselskaper foretas på armlengdes vilkår.

Teknisk vanskelig, men håndterbart fagfelt

Internasjonale skatteforhold er et komplisert og teknisk fagfelt som tradisjonelt håndteres av administrasjonen og eksterne rådgivere, med begrenset styreinvolvering. Selv erfarne og høyt kompetente styremedlemmer kan finne internasjonale skattespørsmål teknisk vanskelig. Siden skatteretten – og da særlig internprising – i stor grad er basert på grunnleggende økonomiske prinsipper og logikk, er fagfeltet likevel neppe mer komplisert enn mange andre områder styremedlemmer i større selskaper og konsern må forholde seg til. Følgelig vil styremedlemmer – som gjerne har god økonomisk og forretningsmessig innsikt – ha gode forutsetninger for å forstå og vurdere internasjonale skattespørsmål. Her som ellers er det til god hjelp for styret at den som presenterer saken evner å presentere egen dybdekunnskap om komplekse problemstillinger konsist og pedagogisk.

Internprising

Et sentralt område for BEPS-prosjektet er internprising. Internprising er et enkelt teoretisk konsept, men som er utfordrende og ressurskrevende å implementere i praksis både for skattytere og skattemyndigheter. Utgangspunktet for skattlegging er normalt nettoresultatet fra virksomheten i det enkelte selskap i konsernet. Fordi konserninterne transaksjoner gir gode muligheter for å plassere overskudd og underskudd i ønskede selskaper i land med gunstige skatteregimer, er det både nasjonalt og internasjonalt høyt fokus på å motvirke skattemotivert manipulering av interne priser i konsern.