OPS ved utbygging av vei
Artikkelen ser på skattemyndighetenes praksis knyttet til enkelte temaer innen OPS-prosjekt på vei. OPS-avtaler i forbindelse med veiutbygging er sammensatte kontrakter som ofte inneholder flere tilvirkningskontrakter som kan medføre ulik tidfesting og anleggsdelen av avtalen behandles forskjellig skattemessig og merverdiavgiftsmessig.
Innholdet i artikkelen gir ikke nødvendigvis uttrykk for skatteetatens offisielle syn
Offentlig-privat samarbeid* Beskrivelsen av OPS-prosjektene er hentet fra konkurransegrunnlagene utarbeidet av Statens vegvesen og St. meld. 25 (2014-2015). Konkurransegrunnlagene er offentlig tilgjengelig informasjon. Opplysninger om OPS-prosjektene finnes her: www.vegvesen.no/vegprosjekter/Om+vegprosjekter/OPS-PPP
OPS knyttet til veiutbygging innebærer at entreprenøren, gjennom et OPS-selskap, får totalansvaret for å prosjektere, finansiere, bygge, vedlikeholde og drifte en veiutbygging i 20 til 30 år. Kontraktene er delt inn i to faser, en anleggsperiode og en driftsperiode. Samarbeidet innebærer at Statens vegvesen stiller krav til resultatet, både kvalitet og tilgjengelighet, mens OPS-selskapet velger byggemetode innenfor gitte funksjonskrav. Sammenlignet med tradisjonelle entreprisekontrakter påtar OPS-selskapet seg en større del av risikoen i prosjektet. Formålet med denne kontraktsformen er blant annet å utvikle nye løsninger innen veibygging, å gjennomføre utbyggingen raskere samt å legge vekt på løsninger som reduserer kostnader gjennom hele livsløpet. Alle OPS-avtalene er bygd på samme avtaleverk, men det er noen endringer i rammeverket i forhold til pilotprosjektene på tidlig 2000-tallet.
Organisering
OPS-selskapet organiseres som et administrasjonsselskap og er et mellomledd mellom Statens vegvesen og entreprenøren. Selve anleggsarbeidene og drift- og vedlikehold vil bli gjort av entreprenøren. OPS-selskapet inngår også avtaler om finansiering, både egen- og fremmedkapital.
Betalingsstruktur
De tidligere OPS-avtalene bygde på at betalingen skulle fordeles lineært over driftsperioden, mens i nyere avtaler mottar OPS-selskapet en større del av betalingen ved trafikkåpning.* St. meld. 25 (2014-2015) s. 23-24. Solberg-regjeringen har uttalt at de ønsker å redusere de totale finansieringskostnadene. De totale finansieringskostnadene skal avveies mot behov for incitamenter for kvalitet gjennom hele avtaleperioden. Normalt vil betaling på trafikkåpningstidspunktet utgjøre rundt 50 % av det totale vederlaget.
Foruten betaling på trafikkåpningstidspunktet mottar OPS-selskapet betaling for tilgjengelighet, driftsstandard og sikkerhet, lineært over driftsperioden. Betaling for driftsstandard og sikkerhet blir inflasjonsjustert, mens betaling for tilgjengelighet ikke blir inflasjonsjustert. Betaling for tilgjengelighet er knyttet til at veien er åpen samt til avtalte funksjonskrav til veien. Betaling for tilgjengelighet blir redusert dersom veien holdes stengt. Betaling for driftsstandard er knyttet til drift av veien og blir redusert ved hjelp av et trekkpoeng-system. OPS-selskapet kan pådra seg trekkpoeng for en rekke forhold, både formelle forhold og forhold knyttet til drift og vedlikehold. Betaling for sikkerhet er knyttet til antall ulykker og skader på veistrekningen.
Eierforhold og heving
Statens vegvesen blir eier av anlegget etter hvert som arbeidet med kontrakten utføres. Det gjelder også materialer som ligger på anleggsområdet. Statens vegvesen har rett til å heve OPS-avtalen på visse vilkår. Hevingsklausulen er noe endret siden Finansdepartementet ga sin uttalelse, men endringene har ikke hatt betydning for den skattemessige behandlingen. Slik skattemyndighetene oppfatter hevingsklausulen, vil OPS-selskapet få dekket opptil verdien av ekstern gjeld. Konsekvensen av heving er i det minste at egenkapital og ansvarlig lånekapital i OPS-selskapet går tapt.
Ansvarliggjøring
Statens vegvesen ønsker å ansvarliggjøre OPS-selskapet for resultatet av veiutbyggingen ved å kontraktsfeste en fast kvalitet på veien gjennom hele driftsperioden, ved å gi OPS-selskapet større andel av risikoen i prosjektet og ved å utsette betalingen for deler av anleggsvederlaget til driftsperioden.
