logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Revisjon

Statsautorisert revisor

Eugenia Krogsvold

Revisjonsfirmaet Flattum & Co

Konklusjoner som trekkes i artikkelen

  • Det avdekkes mer omstøtelige, erstatningsbetingende og straffbare forhold i boene med borevisor enn i boene uten borevisor.

  • I boene med borevisor er det tilført mer midler totalt gjennom bobehandlingen, og det er et større overskudd til fordeling på kreditorene.

  • Avkastningen, målt som resultatet av bobehandlingen2 i forhold til fordrings­anmeldelsene, er svakere i boene med borevisor fordi det er anmeldt betydelige mer krav i boene med borevisor enn i boene uten borevisor og det ble avdekket store krav som aldri ble fullbyrdet som følge av manglende midler til å forfølge kravene videre.

  • I boene hvor borevisor er besluttet oppnevnt, har borevisor selv vært den direkte kilden til avdekking av mer enn halvparten av de omstøtelige, erstatningsbetingende og straffbare forhold.

  • Borevisor avdekker primært omstøtelige gaver, ekstraordinære betalinger og transaksjoner som har representert en betydelig forfordeling. Insolvensvurderingen, med tanke på styrets handleplikt og oppbudsplikt, har stått sentralt i forbindelse med avdekking av erstatningsbetingende og strafferettslige forhold.

Bruk av borevisor i bobehandlingen

Artikkelen ser på nytten av å bruke borevisor i bobehandlingen til selskaper tatt under konkursbehandling og effekten dette har på avdekking av omstøtelige, erstatningsbetingende og straffbare forhold.

Sammendrag

Problemstillingen som undersøkes, er hvorvidt borevisor bidrar til at det avdekkes omstøtelige, erstatningsbetingende og straffbare forhold under bobehandlingen. Spørsmålet besvares gjennom en utvidet casestudie av 30 konkurs- og tvangsoppløsningsbo ved Oslo byfogdembete i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2015.* Studien er gjennomført som en del av masterstudiet i egnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI i Oslo i forbindelse med avlagt masteroppgave vårsemesteret 2016. Masteroppgaven er utarbeidet av artikkelforfatteren Eugenia Krogsvold med professor Erlend Kvaal som veileder. Originaltittel er «Omstøtelse, erstatning og straff ved konkurs og tvangsoppløsning. Bruk av revisor i bobehandlingen og effekten dette har. En empirisk analyse av 30 konkurs- og tvangsoppløsningsbo i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2015». Studien konkluderer med at borevisor har en positiv effekt på bobehandlingen til konkursrammede aksjeselskaper gjennom økt avdekking av omstøtelige, erstatningsbetingende og straffbare forhold. Dette underbygges med analyse av direkte og indirekte effekter som oppnås ved bruk av borevisor.

I denne studien er borevisor kun oppnevnt i 1,89 % av boene i utvalgsperioden (ferdigbehandlede aksjeselskaper i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2015). Også tidligere undersøkelser, utredninger og uttalelser indikerer at borevisor oppnevnes svært sjelden. Manglende oppnevning skjer på tross av kunnskap om at borevisor har en positiv innvirkning på bobehandlingen til konkursrammede selskaper, noe som også dokumenteres gjennom denne studien.* Resultatet av bobehandlingen er definert som dividende til fordeling på kreditorene på totalnivå, og som tilførte midler fra omstøtelse og erstatning når vi alene ser på avdekkede omstøtelseskrav og erstatningskrav i det enkelte bo.

Problemstillingen

Revisjon av det nye konkursregelverket etter konkursreformen på 80-tallet tok om lag ti år. Utvalget, oppnevnt i 1990, ble ledet av professor Thor Falkanger og hadde som formål å forbedre dagjeldende lovverk, med fokus på konkursloven, dekningsloven og panteloven, for å effektivisere kampen mot økonomisk kriminalitet.* Se NOU 1993: 16 s. 9. Endringene ble først vedtatt i 1999 og trådte i kraft fra 1. januar 2000. Statsautorisert revisor Kjell Melhus var blant medlemmene i lovutvalget til professor Thor Falkanger. I perioden 1. juli 1991 til 15. juni 1992 ledet han et prøveprosjekt ved Oslo byfogdembete (daværende Oslo skifterett), hvor prosjektets hovedmålsettinger var å undersøke om de utvalgte boene kunne tilføres midler, og om det var begått straffbare handlinger.* Prosjektet ble finansiert av Justisdepartementet og var en del av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Arbeidet er delvis behandlet i en rapport om prosjektet fra 1992 betegnet «Tiltak mot økonomisk kriminalitet - styrking av skifterettens økonomiske kompetanse i behandlingen av konkursboer». Det ble i den forbindelse foretatt en utvidet (omfattende) regnskapsgjennomgang av utvalgte bo, spesielt med tanke på bo der det normalt ikke finnes midler til ordinært skifte. Revisorer ble oppnevnt som midlertidige bostyremedlemmer for å få innsyn i bo­behand­lingen. Selv om boene i mange tilfeller ble tilført midler som følge av pro­sjektgruppens arbeid, konkluderte Oslo byfogdembete, på spørsmål om bo­revisorordningen burde gjøres obligatorisk for alle bo, at revisorbistand i de små (enkle) boene hadde lite for seg.* Se Ot.prp. nr. 26 (1998–1999) s. 84.

Borevisor har en positiv effekt på bobehandlingen til konkursrammede aksjeselskaper gjennom økt avdekking av omstøtelige, erstatningsbetingende og straffbare forhold.

Formålet med min studie var å gjennomføre en empirisk analyse av hvordan situasjonen har utviklet seg siden Falkangerutvalget og Melhusprosjektet på 1990-tallet. Det underliggende problemet er mang­lende midler til finansiering av bo­behand­lingen. Konsekvensen er at kreditorene lider et større tap enn nødvendig og at straffbare forhold ikke avdekkes. I tillegg til det forholdet at borevisor normalt unnlates oppnevnt når det ikke er tilstrekkelig med midler i boet, er det svært uheldig at avdekkede omstøtelige, erstatningsbetingende og straffbare forhold ikke forfølges fordi det mangler midler til bobehandlingen og boet ikke mottar garanti for fortsatt bobehandling. Å sikre tilstrekkelig finansiering av bobehandlingen er svært viktig i dagens samfunn med et økende antall konkurser* Se https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/statistikk/konkursregisteret/ (sist besøkt 1. mai 2017). og kompliserte selskapsstrukturer.