Kategori: Skatt, selskapsrett

Spørsmål: I AS Konsulent ble det på ordinær generalforsamling i mai besluttet å utdele et utbytte på én million kroner. Utbyttet ble straks etter utbetalt.

I september vedtok generalforsamlingen basert på en revidert mellombalanse et ekstraordinært utbytte på 500 000 kroner. Rett etter beslutningen, men før utbetaling av dette utbyttet, gikk selskapets eneste kunde konkurs. Det førte til at AS Konsulent fikk betalingsproblemer.

Selskapet ønsker nå å reversere begge utbyttebeslutningene. Er det mulig? Hva blir skattemessig virkning?

Svar – aksjerettslig gjennomføring: Aksjerettslig kan begge beslutningene reverseres. Det må innkalles til en ekstraordinær generalforsamling, og beslutningen om omgjøring krever trolig samtykke fra aksjeeierne som fikk en rett til utbytte.

Svar – skattemessig gjennomføring: Skatterettslig blir virkningen av omgjøringen av de to utbyttene forskjellig. Et utbytte innvinnes ved generalforsamlingens beslutning. Skattyter får da en ubetinget rett på ytelsen, jf. skatteloven § 14–2 første ledd. Hvis omgjøringen av beslutningen skyldes at beslutningen er ulovlig, er det lagt til grunn i Skatte-ABC at utbytte likevel ikke er innvunnet hvis omgjøring og tilbakebetaling skjer straks etter at feilen oppdages. Det er videre et vilkår at skattyter var i god tro og at omgjøringen ikke skyldes skattekontorets kontrolltiltak.

Utbyttet på én million kroner forutsettes å ha vært lovlig på vedtakstidspunktet, jf. aksjeloven § 8–1. Omgjøringen hindrer derfor ikke innvinning. Beløpet blir skattepliktig. Hvis skattyter i henhold til omgjøringsvedtaket betaler utbyttet tilbake, vil han få en «tilgodelapp» der en senere utdeling inntil det beløpet han er skattlagt for, er skattefri.

Utbytte på 500 000 kroner er ikke utbetalt. Det skyldes betalingsvanskeligheter. Omgjøringen skjer innen utgangen av det året utbyttet ble vedtatt. Det er lagt til grunn i Skatte-ABC at i slike tilfeller anses utbyttet ikke å være innvunnet, og skattlegging unnlates.

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: AS Forretningsbygg har besluttet å sette ned aksjekapitalen fra kr 600 000 til kr 100 000 ved å gjøre en utbetaling på kr 500 000. Selskapet er solid og har en egenkapital på fire millioner kroner.

En kjøper av et nyoppført bygg har gått til søksmål mot selskapet med påstand om diverse mangler og feil ved bygget. Kravet er på én million kroner og saken er berammet om fem måneder. AS Forretningsbygg bestrider kravet.

Før kreditorfristens utløp melder kjøperen sitt krav, og hevder at kapitalnedsettelsen ikke kan gjennomføres.

Har kjøperen rett i at dette er tilstrekkelig til å hindre at kapitalnedsettelsen kan gjennomføres?

Svar: Nei. Det følger av aksjeloven § 12–6 første ledd nr. 2 at en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring kan kreve denne betalt før kapitalnedsettelsen settes i kraft. Videre følger det at kreditor kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt dersom fordringen er omtvistet eller ikke forfalt. Er det tvist om det foreligger en fordring eller om sikkerheten er betryggende, kan saken bringes inn for tingretten innen to uker etter at kreditor fremsatte kravet.

Er tvisten brakt inn for tingretten, kan kapitalnedsettelsen ikke gjennomføres før saken er rettskraftig avgjort. Unnlater kreditor å bringe saken inn for tingretten innen fristen på to uker, er det å melde kravet ikke nok til å hindre kapitalnedsettelsen.