Nytt om god regnskapsskikk og IFRS
I denne regnskaps-kommentaren ser vi på endringer i regnskapsloven og Finanstilsynets rundskriv for 2017 som oppsummerer prioriterte områder for kontrollen av 2017-årsregnskapene (IFRS). Rundskrivet omtaler også enkelte regnskapsmessige forhold som har blitt vurdert i tilsynssaker i 2017.
Vedtatte endringer i regnskapsloven mv.
De vedtatte endringene i regnskapsloven trådte i kraft 1. januar 2018, med virkning for regnskapsår avsluttet 31. desember 2017 eller senere.
Endringene medfører at små foretak ikke lenger har plikt til å utarbeide årsberetning. Usikkerhet rundt forutsetningen om fortsatt drift må opplyses om i noter. NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak, NRS 16 Årsberetning og NRS (F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner oppdateres for å reflektere de vedtatte lovendringene.
Begrenset regnskapsplikt
Små enkeltpersonforetak og små ansvarlige selskaper hvor ingen av deltakerne er en juridisk person med begrenset ansvar, kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt når dette kan anses som god regnskapsskikk. Det foreligger imidlertid ingen regulering av innholdet i en slik begrenset regnskapsplikt på tidspunktet for ikrafttredelse. Finansdepartementet skrev i Prop. 160 L at det mest hensiktsmessige vil være om innholdet i regnskapsplikten ble regulert gjennom en egen regnskapsstandard, utarbeidet av Norsk RegnskapsStiftelse. Det er uvisst når en slik regnskapsstandard vil være på plass, og dermed uklart hvilket materielt innhold bestemmelsen om begrenset regnskapsplikt har.
Åpningsbalanser og mellombalanser
Kravet om å utarbeide åpningsbalanser ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap videreføres ikke i selskapslovgivningen. Merk at kravet om mellombalanser ved fusjon og fisjon av allmennaksjeselskap videreføres. Allmennaksjeselskap kan likevel unnlate å utarbeide mellombalanser for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen, samtykker til dette.





