Fomling på hoppkanten, greit svev og diskutabelt nedslag
Høyesterett avsa i 2017 dom i Skårer Syd-saken1 som omhandlet fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader ved kjøp av selskap. Resultatet ble fradragsnektelse hvor begrunnelsen overrasker.
Skårer Syd, som selv ikke drev avgiftspliktig virksomhet, hadde kjøpt to selskaper som drev avgiftspliktig utleie av eiendom. Spørsmålet var om Skårer Syd kunne få fradragsrett for transaksjonskostnadene på bakgrunn av en fellesregistrering med de oppkjøpte selskapene. Høyesterett kom som kjent til at fradrag skulle nektes.* https://lovdata.no/HRSIV/avgjorelse/hr-2017-1851-a
Omsetningsbegrepet
Etter en ordinær fortolkning av uttrykket «omsetning», omfatter ikke dette kjøpshandlingen. Omsetning forutsetter naturlig nok tilstedeværelsen av både en kjøper og selger, men etter ordinær ordbruk er det kun selger som kan sies å ha omsatt ytelsen.* Ref. blant annet 1. alternativ av «omsette» i språkrådets ordbok («selge, gjøre seg av med»). * Man kan riktignok si at Skårer Syd har omsatt betalingsmidlene de ga ved kjøpet av aksjene, ref. 2. alternativ av «omsette» i språkrådets ordbok («overføre til annen form – omsette penger i varer»). Omsetningsobjektet til Skårer ville da imidlertid ikke være aksjer etter mval. § 3-6 e, men betalingsmidler etter § 3-6 d. Noen praksis for at kjøper av en ytelse anses å omsette betalingsmidler, har vi som kjent ikke. Mange virksomheter ville i så fall endt opp med 50 % unntatt omsetning i form av salg av betalingsmidler, og dermed også kun 50 % fradragsrett. Blir man spurt hvor høy omsetningen har vært, teller man ikke med kjøp man har hatt.
Både lovens forarbeider og Høyesteretts tidligere praksis tilsier at finansunntaket skal tolkes snevert og i samsvar med praksis i EU. Her har imidlertid Høyesterett lagt en vid tolkning til grunn som må antas også å stride med EU-praksis. I eksempelvis Larentia/Minerva* http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf;jsessionid=9ea7d0f130d5dc38d306dd734278921dcc8eb2da59e7.e34KaxiLc3eQc40LaxqMbN4Oc3yRe0?text=&docid=165920&pageIndex=0&doclang=da&mode=lst&dir=&occ=first&part=1&cid=211476 avsnitt 26 til 29 er det en nødvendig forutsetning for EU-domstolens uttalelser at kjøpshandlingen ikke i seg selv er en avgiftsunntatt handling. Høyesterett begrunner heller ikke hvorfor de har valgt å tolke omsetningsbegrepet på denne måten.
Har det noe å si at riktigheten av begrunnelsen kan diskuteres – bortsett fra at det er irriterende at man har endt opp med en halvtygd sannhet? Ja egentlig. Merverdiavgiften er en omsetningsavgift og begrepet «omsetning» er nødvendigvis det mest sentrale begrepet i loven.
Dersom Høyesteretts fortolkning i Skårer Syd-saken skulle legges til grunn for tolkningen av omsetningsbegrepet også i andre bestemmelser i loven, ville dette kunne medført mange nyvinninger innen merverdiavgiftsretten, eksempelvis;
Avgifts- og registreringsplikt for kjøper av ytelser, jf. mval. §§ 3–1, 2–1 og 11–1.
Redusert fradragsrett for selskap som tegner forsikring eller låner penger, jf. hhv. mval. §§ 3–6 a), 3–6 b) og 8–1
Avskåret/redusert fradragsrett ved kostnader tilknyttet andre unntatte kjøp, eksempelvis for kostnader til pengetransport («transaksjonskostnad» ved kjøp av veksel), eller taxi («transaksjonskostnad» ved legebesøk etter arbeidsuhell), jf. hhv. §§ 3–6 d) og 3–2, samt 8–1.
Når omsetningsbegrepet normalt tolkes slik at det ikke omfatter kjøpshandlingen i andre sammenhenger, kunne man forventet at Høyesterett begrunnet hvorfor de avviker fra begrepets ordinære forståelse i denne sammenhengen.
%20(1).png)
