Skatt på virtuell valuta
Virtuell valuta har økt i verdi og interesse i de siste årene, men mange får problemer når de skal rapportere til skattemyndighetene.
Markedsverdien på én bitcoin passerte 7500 dollar i høst, en økning på hele 943 prosent siden 1. januar 2017. Til sammenligning har hovedaksjeindeksen OSEBX økt med 14,6 prosent over samme periode, ifølge tall fra Oslo Børs. Statistikkportalen Statista estimerer at antall brukere av virtuelle lommebøker basert på blokkjedeteknologi har økt fra 9,4 millioner i januar til 14,8 millioner ved utgangen av september 2017.
Virtuell valuta og blokkjedeteknologi
Virtuell valuta er definert av tilsynet Financial Crimes and Enforcement Network i USA som et betalingsmiddel med sammenlignbare egenskaper som en valuta, men som ikke besitter alle egenskapene en valuta har. Bitcoin er kanskje den mest kjente virtuelle valutaen, men det finnes mange flere. De fleste virtuelle valutaer bygger på blokkjedeteknologi, men kan ha ulike egenskaper, formål og bruksområder. Noen omtales som coins, andre som tokens. I denne artikkelen bruker vi for enkelthets skyld betegnelsen mynt. Noen mynter gir tilgang på bestemte varer eller tjenester, noen mynter representerer en investering i penger eller eiendeler som kan gi en avkastning på sikt. Sistnevnte har fellestrekk med aksjeinvesteringer og i enkelte land er det vurdert om handelen med slike mynter bør falle inn under regelverk for verdipapirhandel.
Skatteetaten har i sine uttalelser omtalt virtuell valuta generelt, uten å foreta et skille mellom ulike typer. Skatteetaten behandler derfor foreløpig all virtuell valuta på samme måte. Virtuell valuta er omfattet av de generelle reglene for formue og skattepliktig inntekt.
